NHD: 'Kosesnakk' i timene?

[Gjest ikke undertegnet]

Det ble nevnt verdien av eller faren ved kosesnakk i terapitimene.

Hva er din mening om det? Eller kanskje rettere, hva er den vanlige oppfatning blant dere terapeuter?

Er en kosesnakketime alltid bortkastet?

Hvor stor del av terapitiden kan gå bort til kosesnakk uten at det ødelegger framgangen?

Kosesnakk er kanskje bedre enn taushet? Hvis kosesnakk er det eneste pasienten takler...

(Håper jeg får litt skryt for fengende overskrift nå da? *Prøver etter beste evne å behage terapeuten*)

[soleil]

Hva er kose-snakk?

Er det når en snakker om hyggelige ting, ting som fungerer og ting som er positive?

[frosken]

Her kommer det selvfølgelig an på hva man definerer som "kosesnakk".

Men forenklet kan man vel allikevel stille spørsmålet om kosesnakk er terapi? Det er vel ikke noe stort poeng i å snakke med en fagperson hvis det man planlegger å holde på med er koseprat? Kan man ikke da like gjerne snakke med naboen?

[frosken]

Hva er kose-snakk?

Er det når en snakker om hyggelige ting, ting som fungerer og ting som er positive?

Interessant hvordan det ser ut som om vi automatisk la litt forskjellig innhold i "kosesnakk". Jeg tenkte umiddelbart på det å kun snakke om ting som ikke berører en emosjonelt.

[soleil]

Interessant hvordan det ser ut som om vi automatisk la litt forskjellig innhold i "kosesnakk". Jeg tenkte umiddelbart på det å kun snakke om ting som ikke berører en emosjonelt.

Jeg vet ikke hva "ikke undertegnet" legger i begrepet kosesnakk.

Min erfaring er at man kan starte litt forsiktig i terapitimen for å øke presset utover i timen. Så rundes timen av når stressnivået er lavt og følelsene er roet ned.

Jeg har opplevd pjatt og koseprat fra BUP, men ikke fra voksenpsykiatrien.

[Mimmy]

Jeg vet ikke hva "ikke undertegnet" legger i begrepet kosesnakk.

Min erfaring er at man kan starte litt forsiktig i terapitimen for å øke presset utover i timen. Så rundes timen av når stressnivået er lavt og følelsene er roet ned.

Jeg har opplevd pjatt og koseprat fra BUP, men ikke fra voksenpsykiatrien.

Jeg lurer på om det kanskje var jeg som "introduserte" begrepet i et tidl. innlegg her, som svar til en som kom med teoretiske utlegninger i terapitimene sine, for å imponere terapeuten, og for å unngå vanskelige temaer som terapeuten ellers kom til å ta opp.

Da sa jeg vel noe sånt noe som at jeg syntes det ikke passet seg å drive med kosesnakk i en terapitime...! Og at han/hun ikke skulle tenke så mye på å imponere behandleren. Men at det også var behandlers ansvar å begrense kosesnakket.

[Gjest ikke undertegnet]

Hva er kose-snakk?

Er det når en snakker om hyggelige ting, ting som fungerer og ting som er positive?

'Ufarlig' snakk, prat om alt som ikke har med det som er vanskelig å gjøre.

Har feks lest her at enkelte har sittet og diskutert biler feks. Eller film.

Når en prater som om den en snakker med er alt annet enn en behandler eller pasient.

Praten inneholder ingenting som skulle tilsi at du er i en terapitime.

Det du sier kunne du sagt til hvem som helst nesten.

Noe slikt ....

[Gjest ikke undertegnet]

Her kommer det selvfølgelig an på hva man definerer som "kosesnakk".

Men forenklet kan man vel allikevel stille spørsmålet om kosesnakk er terapi? Det er vel ikke noe stort poeng i å snakke med en fagperson hvis det man planlegger å holde på med er koseprat? Kan man ikke da like gjerne snakke med naboen?

Det spørsmålet stilte jeg meg en gang jeg gikk i gruppeterapi. Vi var åtte jenter og en leder.

I to år så snakket vi ikke dypere og 'farligere' enn det jeg gjorde med jentene i syforeningen. Ikke som jeg la merke til iallefall. Vi treffes den dag i dag vi jentene, selv om gruppen er oppløst, og det er vel tiden etterpå som har hjulpet oss mest.

Hos min forrige psykolog gikk jeg også ofte ut med en tanke om at 'dette er jo akkurat som å være i syforening'. Praten gikk på samme måten som på en hvilken som helst jentekveld.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg lurer på om det kanskje var jeg som "introduserte" begrepet i et tidl. innlegg her, som svar til en som kom med teoretiske utlegninger i terapitimene sine, for å imponere terapeuten, og for å unngå vanskelige temaer som terapeuten ellers kom til å ta opp.

Da sa jeg vel noe sånt noe som at jeg syntes det ikke passet seg å drive med kosesnakk i en terapitime...! Og at han/hun ikke skulle tenke så mye på å imponere behandleren. Men at det også var behandlers ansvar å begrense kosesnakket.

Ja, DET er et viktig moment.

At det er behandlerens ansvar å begrense kosesnakket. Det BURDE være slik iallefall.

Men kanskje han/hun ikke alltid oppdager at pasienten holder seg til 'ufarlige' ting? Det er nok et ganske stort grenseområde for hva som er koseprat/pjatt/syforeningssnakk.

Men å sitte hele timen og snakke bil eller film eller om andre felles interesser som jeg har lest at ihvertfall en her har fortalt om, DET syntes jeg er misbruk av terapitimen (hovedsaklig fra terapeutens side).

[Mimmy]

Ja, DET er et viktig moment.

At det er behandlerens ansvar å begrense kosesnakket. Det BURDE være slik iallefall.

Men kanskje han/hun ikke alltid oppdager at pasienten holder seg til 'ufarlige' ting? Det er nok et ganske stort grenseområde for hva som er koseprat/pjatt/syforeningssnakk.

Men å sitte hele timen og snakke bil eller film eller om andre felles interesser som jeg har lest at ihvertfall en her har fortalt om, DET syntes jeg er misbruk av terapitimen (hovedsaklig fra terapeutens side).

Behandleren får tross alt betalt for å sitte der, så syns jeg at han/hun plikter å vri samtalen over på andre, mer personlige tema når pas. ser ut til å bli veldig opptatt av andre ting, enn det som er viktig terapeutisk. Selv om kosesnakk også kan føre til at pas. kanskje får mere tillit til behandleren, så må behandler sette grenser for hvor mye kosesnakk som skal forekomme.

[E.T.3311]

Ja, DET er et viktig moment.

At det er behandlerens ansvar å begrense kosesnakket. Det BURDE være slik iallefall.

Men kanskje han/hun ikke alltid oppdager at pasienten holder seg til 'ufarlige' ting? Det er nok et ganske stort grenseområde for hva som er koseprat/pjatt/syforeningssnakk.

Men å sitte hele timen og snakke bil eller film eller om andre felles interesser som jeg har lest at ihvertfall en her har fortalt om, DET syntes jeg er misbruk av terapitimen (hovedsaklig fra terapeutens side).

Hmm... ja, det er fort gjort å spore av, men da må det vel være hovedsaklig terapautens ansvar å få fokus tilbake på problemet. Det er jo derfor man går dit?

Jeg har en flink psykolog som overhodet ikke sitter og prater fjas med meg når jeg kommer dit, men det ville tatt seg ut også når man har en time hver 14. dag og betaler 500kr. for 40 minutter ;-)

Mvh.

[Mimmy]

Hmm... ja, det er fort gjort å spore av, men da må det vel være hovedsaklig terapautens ansvar å få fokus tilbake på problemet. Det er jo derfor man går dit?

Jeg har en flink psykolog som overhodet ikke sitter og prater fjas med meg når jeg kommer dit, men det ville tatt seg ut også når man har en time hver 14. dag og betaler 500kr. for 40 minutter ;-)

Mvh.

Men på den andre siden, så ville jeg sannsynligvis ikke fått denne diagnosen som jeg har fått, uten å ha gått litt "utenfor" terapien og tatt iq test i sin tid. Og det gjorde jeg hos en privat psykolog, og betalte 500 kr. timen.

Tenkte nok det, den gangen, at det kanskje var å kaste penger ut av vinduet, på noe som kanskje ikke ville hjelpe meg i det hele tatt.

Men dette blir kanskje et sidespor i debatten?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Da jeg ser det som en fordel for alle brukerne at overskriften gjenspeiler innholdet, gir jeg deg med glede skryt for overskriften.

Kosesnakk må en se i frhold til hvor i terapien en er. I starten kan det være ok. Etterhvert bør mengden avta da det jo fortrenger/tar tiden til det en egentlig skal snakke om. Taushet har jeg et bedre forhold til. det kan være nødvendig og utviklende.

Kosesnakk bør en bedrive med venner. Terapi er noe annet.

[Gjest ikke undertegnet]

Hmm... ja, det er fort gjort å spore av, men da må det vel være hovedsaklig terapautens ansvar å få fokus tilbake på problemet. Det er jo derfor man går dit?

Jeg har en flink psykolog som overhodet ikke sitter og prater fjas med meg når jeg kommer dit, men det ville tatt seg ut også når man har en time hver 14. dag og betaler 500kr. for 40 minutter ;-)

Mvh.

Ja, det blir dyr 'selskapsdame' i så fall!

[E.T.3311]

Ja, det blir dyr 'selskapsdame' i så fall!

Eh, ja... selskapsmann ;-)

[Gjest ikke undertegnet]

Da jeg ser det som en fordel for alle brukerne at overskriften gjenspeiler innholdet, gir jeg deg med glede skryt for overskriften.

Kosesnakk må en se i frhold til hvor i terapien en er. I starten kan det være ok. Etterhvert bør mengden avta da det jo fortrenger/tar tiden til det en egentlig skal snakke om. Taushet har jeg et bedre forhold til. det kan være nødvendig og utviklende.

Kosesnakk bør en bedrive med venner. Terapi er noe annet.

Kan du si noe om det?

Selv så synes jeg det er ikke noe sørlig å sitte taus i timen. Begynenr ofte febrilsk å snakke om 'noe'. Det første og beste.

Er det tegn på at jeg burde øve på å tåle taushet sammen med terapeuten det da kanskje?

Ville det være utviklende?

Og i hvilke situasjoner er taushet 'nødvendig'.

Dette interesserer meg sterkt, for jeg føler at det har noe med min egen problematikk å gjøre. Kanskje.

Har du anlednng til å si noe mer om dette ville jeg være takknemlig!

[Gjest ikke undertegnet]

Da jeg ser det som en fordel for alle brukerne at overskriften gjenspeiler innholdet, gir jeg deg med glede skryt for overskriften.

Kosesnakk må en se i frhold til hvor i terapien en er. I starten kan det være ok. Etterhvert bør mengden avta da det jo fortrenger/tar tiden til det en egentlig skal snakke om. Taushet har jeg et bedre forhold til. det kan være nødvendig og utviklende.

Kosesnakk bør en bedrive med venner. Terapi er noe annet.

Takker og bukker!

Jeg har ofte behov for litt positiv feedback, mer enn jeg får. (DET kan jo si noe om både meg og omgivelsene.) Det gjør meg godt, i korte sunder iallefall.

Har derfor oppdaget at jeg kan få det ved å be om det istedenfor å vente på at folk skal si det av seg selv.

Det virket på deg iallefall!

Nå har jeg litt den 'flink pike'-følelsen. Barnslig, jeg vet det! Men det varer ikke så lenge allikevel...

[Gjest ikke undertegnet]

Men på den andre siden, så ville jeg sannsynligvis ikke fått denne diagnosen som jeg har fått, uten å ha gått litt "utenfor" terapien og tatt iq test i sin tid. Og det gjorde jeg hos en privat psykolog, og betalte 500 kr. timen.

Tenkte nok det, den gangen, at det kanskje var å kaste penger ut av vinduet, på noe som kanskje ikke ville hjelpe meg i det hele tatt.

Men dette blir kanskje et sidespor i debatten?

Ja, det blir nok det, for det var vel ikke kosesnakk som gjorde at denne psykologen hjelp deg?

Det virket som en veldig fornuftig investering spør du meg!

Hadde du kosesnakket for 500 kroner pr. time, ville jeg ansett det som bortkastet.

[happy1365380345]

Da jeg ser det som en fordel for alle brukerne at overskriften gjenspeiler innholdet, gir jeg deg med glede skryt for overskriften.

Kosesnakk må en se i frhold til hvor i terapien en er. I starten kan det være ok. Etterhvert bør mengden avta da det jo fortrenger/tar tiden til det en egentlig skal snakke om. Taushet har jeg et bedre forhold til. det kan være nødvendig og utviklende.

Kosesnakk bør en bedrive med venner. Terapi er noe annet.

Kunne ikke vært mer enig.

Min psykiater og jeg diskuterte for en tid tilbake hvordan jeg kunne komme bedre i kontakt med mine dypere følelser, ikke bare snakke.

For flink til å snakke er jeg, men kjenne etter, nope.

Jeg foreslo da at vi skulle innlede timen med taushet, la meg sitte å klø, bli urolig, ha lyst til å si noe, men ikke kunne og til slutt flytte fokus innover.

Jeg skal si dette funka

Først var det jo ekstremt ubehagelig for en som er vant til å prate for å dekke over hva man føler eller avvæpne med latter e.l., men så kom gjennombruddet....

Plutselig kjente jeg hvordan ting roet seg i kroppen, hvordan sinnet tok over og tankene om å måtte si noe ble borte. Jeg satt med lukkede øyne og pustet og kjente på følelser. Følelsene ble ofte et enkelt ord, eller to som vi snakket om når denne sekvensen var over.

Og så klarte jeg endelig å begynne å gråte....

Mao for meg fikk uttrykket "taushet er gull" nesten en ny betydning i forhold til å nå frem til sitt indre

Anbefales de av dere som i terapi prater og prater i redsel for at man skal kunne føle "vondter", eller de av dere som føler at dere må være "flinke" i terapi og derfor prater.

[ulva]

Vi har hatt god nytte av begge deler. For meg har opparbeidelse av tillit vært så vanskelig at vi har brukt mye tid på kosesnakk i timene. Jeg har hatt behov for å bli kjent med ham, for å kunne føle meg tryggere i timene. Vi hadde ikke vært der vi er i dag uten disse timene med kosesnakk. Det virker kanskje meningsløst, men det kan ha en viktig betydning i å danne grunnlaget for et tillitsforhold. Jeg er takknemlig for alt terapeuten min har tillatt seg å dele med meg, selv om det kanskje har gått for langt enkelte ganger. Det har kun gjort meg tryggere på ham, og at jeg opplever ham som et varm og følsomt menneske.