Asosialt bar

[kikki32]

Hei

Jeg er en fortvilet mamma. Har en datter på 12 år som ikke vil være sammen med andre barn. Alt hun vil gjøre på sin fritid er å være sammen med meg. Jeg har prøvd alt for at hun skal finne seg venninner. Jeg tilbyr meg å kjøpe kinobilletter, men hun vil ikke dra på kino med andre enn meg. Bassenget, kun med meg. Shopping, kun med meg. Bowling, kun med meg. Sier jeg at jeg ikke kan så drar hun ikke.

Når hun kommer hjem fra skolen, gjør hun lekser( er skoleflink), gjør husarbeid(frivillig) og ser på TV. Vil ikke ut for å være sammen med andre. Hun drar i bursdag eller andre tilstelninger, dog motvillig. Hun tar ikke kontakt med andre barn, men når de tar kontakt med henne er det liksom greit. De få gangene hun er sammen med andre barn går det ikke lenge før hun er lei og ikke vil være med de.

Så kort fortalt; hun vil aller helst være sammen med meg hele tiden, ikke sammen med andre barn. Hva skal jeg gjøre? Jeg vil ikke at hun skal bli et sært og vanskelig barn. Hun blir ikke mobbet på skolen, og trives på skolen. Men det er i fritiden hun ikke vil være sosial med andre.

Noen gode råd?

[Gjest ammyt]

Heisann!Jeg tror du kan ta det helt med ro, og at dette problemet løser seg etterhvert som hun vokser til og begynner på ungdomsskolen.Jeg tror alle unger(og da spesielt jenter) har en slik periode som kan vare ganske lenge, og like bekymret blir vi alle mødre når det skjer.

Kansje jenta di er vant til og ha deg hjemme hele tiden, kansje det er det at hun har blitt for avhengig av deg?Men uansett tror jeg ikke det er noen fare nå når hun er så ung, se det an et år.

Jeg vet om mange jenter som har hatt en lignende periode,der det hele har løst seg opp i løpet av ungdomsskolen.Altså, helt normalt!

[Gjest Nebbemor]

Har en gutt som var slik. Det var mye bekymringer ja!

Han 'kom seg' først på gymnaset.

Han er en veldig rolig type, så det var nok naturlig for han. Liker fortsatt best få kamerater av ganger og mindre tilstelninger.

I påska var det feks et slikt stort dataparty i Vikingskipet (tror jeg det var) hvor mange av skolekameratene skulle. Det kunne han min ikke tenke seg engang. Så mye folk og styr. Han samla heller en tre-fire kamerater og så fant de en lan-plass her hjemme.

Både barn, ungdom og voksen er forskjellige. En skal ikke presse for mye. Ikke ødelegge personligheten. Men det ER vanskelig å vite når det er naturlig eller usunt.

[kikki32]

Heisann!Jeg tror du kan ta det helt med ro, og at dette problemet løser seg etterhvert som hun vokser til og begynner på ungdomsskolen.Jeg tror alle unger(og da spesielt jenter) har en slik periode som kan vare ganske lenge, og like bekymret blir vi alle mødre når det skjer.

Kansje jenta di er vant til og ha deg hjemme hele tiden, kansje det er det at hun har blitt for avhengig av deg?Men uansett tror jeg ikke det er noen fare nå når hun er så ung, se det an et år.

Jeg vet om mange jenter som har hatt en lignende periode,der det hele har løst seg opp i løpet av ungdomsskolen.Altså, helt normalt!

Det er godt å høre at andre barn er som henne. Jeg var/er bekymret for at det skulle være noe "galt" med henne. Vi foreldre vil jo barna våre det beste.

Får se med tiden hvordan hun utvikler seg. Håper jo selvsagt at hun finner, om ikke mange men hvertfall en venninne, slik at hun skal slippe å gå "ensom". Selv om det ser ut til at hun trives i sitt eget selskap.

Men gode råd eller forslag tar jeg imot med stor takk

[Gjest agine]

Det er godt å høre at andre barn er som henne. Jeg var/er bekymret for at det skulle være noe "galt" med henne. Vi foreldre vil jo barna våre det beste.

Får se med tiden hvordan hun utvikler seg. Håper jo selvsagt at hun finner, om ikke mange men hvertfall en venninne, slik at hun skal slippe å gå "ensom". Selv om det ser ut til at hun trives i sitt eget selskap.

Men gode råd eller forslag tar jeg imot med stor takk

Har også en tolvåring som er som du beskriver, hun vil ikke gå på beøsk når vi skal det men ellers er alt greit bare jeg er med. Andre barn oppsøker hun ikke. hune er ikke skoleflink,men gjør lekser og leser mye.

Jeg er bekymret og har bedt om hjelp. Jeg synes det er så vondt at barndommen hennes skal gå uten at hun har sosialkontakt med andre barn og at hun ikke lærer seg de koder som gjelder. Hun går glipp av mange opplevelser og erfainger. JEg skjønner at du er bekymret, jeg hardde ikke sltåt meg til ro med at "det kommer seinere"

[Lillemus]

Meld dere på et ridekurs sammen - jeg vil tro sannsynligheten er stor for at hun vil elske å ri og finne seg jevnaldrende venner i stallen. )