Tankevekker...!

[forelsket colombiamamma]

Min lille datter og jeg hadde en prat i går om det å gå i barnehagen. Hun stortrives der og derfor har vi søkt henne inn på full tid fra høsten. Nå har hun gått halv tid (annen hver dag).

Jeg fortalte henne at hun etter sommerferien skal gå hver dag i barnehagen og spurte hva hun synes om det. Da svarte hun: "Har jeg ikke mamma og pappa lenger da?" Jeg fikk så vondt av henne, og måtte forsikre henne om at hun selvsagt har det.

Tanken på at hun har opplevd mange svik i løpet av sitt korte liv strømmer på. Det er godt å vite at vi aldri skal svikte henne uansett hva som skjer, og at hun alltid skal være trygg på at det er her hun skal være, hos oss to, mamma og pappa. Samtidig så gjør det så vondt å tenke på at hun har opplevd det hun har og at hun selv tydeligvis tenker på det, uten å være det bevisst. Hun er ikke fylt fire år enda.

Vi fikk oss ihvertfall en tankevekker, pappaen og jeg, og vet ikke hva godt vi skal gjøre for dette herlige lille barnet som vi har fått ansvar for og som vi elsker over alt på denne jord:-)

bare en liten tanke som jeg vil dele med dere her på forumet!

mvh

[Lisette]

Ja. disse små har ikke samme tidsperspektiv som oss voksne. etter sommerferien, hva er nå det? :-)

Vår datter er 3, og hver gang vi snakker om noe som skal skje etterpå eller i morgen sier hun alltid 'Nå?'Det som er flere dager fram i tid, kaller vi 'lenge til'. Sommerferien er 'kjempelenge til', og etter sommerferien må betone seg som 'en evighet til' hvis jeg skulle prøve meg på den :0)

(Ellers er det nok 'lurt' å gå til barnehagen hver dag i stedet for annen hver dag. Evnt. gå litt hver dag. Det er således greiere for barnet å forholde seg til alle rutiner, barn og voksne i bhg. ).

Lykke til, 'om leeenge til', og god sommer - når den kommer!

[Noraførr]

Ja, det er mye som kan røre seg i et lite barnehode.

Her er annen liten historie:

Et vennepar av oss har to barn som er adoptert fra Korea. Den eldste blir snart 4 år, og for noen uker siden satt han og skulle tegne. Etter en stund var han ferdig og mamman spurte hva han hadde tegnet. Han sa da at han hadde tegnet en annen mamma og det var hans korea-mamma, men dessverre var hun ikke så blid. Da mamman spurte om hvorfor korea-mamman var lei seg, så svarte han at det var fordi han ikke kunne være hos henne. Min venninne ble litt overrasket over svaret - at han evnet å resonere slik. Hun sa da til sin sønn at hun var sikker på at korea-mamman var glad for at han hadde det bra hos mamma, pappa og lillesøster. Og da ble han såååå fornøyd selv.

Så jeg tror nok at det rører seg litt av hvert i hodet på våre små.

klem fra

[Mamta]

Ja, det er rart med det når de små reflekterer over det de opplever til daglig eller der skjer forandringer i livet deres.

Vår lille frøken på 3,5 lekte en periode hver kveld ved leggetid at kosedyrmamma'n og kosedyrpappa'n var laaangt der borte på arbeide og kosedyr-storebroren var langt der borte på skolen mens den lille kosedyr-lillesøsteren var hjemme helt alene...

I virkeligheten tilbringer hun selv de dagene vi er "borte" alle sammen, hjemme sammen med Mormor og har det nok egentlig som "plommen i egget"... Men at de reflekterer over slike opplevelser er helt klart.

Og jeg syns det er spennende å få del i deres tanker, enten gjennom det de leker eller gjennom nokså komplekse tankerekker fra storebror på 7.

Hilsen fra

[Spendt]

Flott at dere forteller om slike historier. Det gjør at en kanskje kan forberede seg litt bedre til foreldre-rollen.