thyroxin som forebyggende?

[Gjest thyro]

Jeg har diagnosen bipolar II, og har de siste 3 årene slitt med gjentatte depresjoner. De starter alltid med en total matthetsfølelse, noe som gjør at jeg bare klarer halve dagen med normal aktivitet, og resten av dagen blir tilbragt liggende, i seng eller på sofa. Humøret daler etterhvert som jeg blir mer og mer inaktiv. Og det kuliminerer som regel med at jeg bare føler meg helt tom, uten lyst eller krefter til å gjøre noe annet enn å sitte/ligge å stirre ut i luften. Når dette har vart en periode er det som kreftene vender tilbake, (har ikke brukt AD eller annen medisin de siste 18 mnd.), og jeg klarer da å ta meg sammen slik at jeg fungerer i det daglige, både m.h.t daglige gjøremål, min samboer og vårt forhold, samt at jeg orker å være fysisk aktiv i form av turer og trening. (Noe som uten tvil "løfter" meg opp når jeg har ork og krefter til å gjennomføre daglige økter). Må føye til at jeg er normalvektig, og mener selv at jeg er i normalt god fysisk form. (Er 39 år).

I vår familie,både foreldre, søsken og fjernere familie er det mye av sykdommene hypoterose, hyperterose, sjøgrens, lupus og becterews og leddgikt. Min mor har becterews, mine to eldre søstre har henholdsvis hypoterose og lupus. Min datter fikk påvist altfor lavt stoffskifte for 2 år siden. Hun var da 9 år, og jeg ble da fortalt at det var uvanlig at så små barn får påvist et altfor lavt stoffskifte. Jeg har derfor selv tatt stoffskifteprøver med et par års mellomrom, sist i fjor. De har hele tiden ligget i nedre grense innenfor normalverdiene, slik at det ikke har vært aktuelt å tenke på thyroxinbehandling. Jeg har jo også hatt mer eller mindre hypomane perioder, noe som har medført et høyt aktivitetsnivå, også fysisk, noe jeg selv tror jeg neppe ville klart å dersom jeg hadde for lavt stoffskifte. Men det er mattheten, kraftløsheten og depresjoner som har vært dominerende i sykdomsbildet.

Iallefall, min søster har i et par år nå "mast" om at jeg skal prøve thyroxin en periode for å se om "formen" blir bedre og mer stabil i forhold til de depressive tendensene. Dette har hun begrunnet med at symptomene jeg har før jeg blir deprimert er mer eller mindre identiske med de hun selv hadde før hun fikk thyroxinbehandling. Jeg har det siste halvannet året følt meg rimelig stabil uten medisin, men jeg har slitt med at jeg ikke helt makter å stå igjennom en hel dag med "normal" aktivitet uten å bli helt utslitt. For snart to mnd. siden begynte jeg derfor å ta thyroxin, 0,5 mg pr. dag, uten å ha noen stor tro på at det skulle endre formen min. Men formen har faktisk endret seg. Jeg føler at jeg for hver dag som går nå får mer og mer energi tilbake. Jeg har ork til å ta initiativ til aktiviteter, og jeg klarer meg uten sengen og sofaen på dag- og ettermiddagstid. Min samboer vet ikke at jeg har "eksperimentert" med thyroxin, men han merker godt forandringen, og har kommentert at jeg ikke bare virker i mye bedre form, men også ser bedre og friskere ut. Akkurat det er det flere som har kommentert, at jeg ser friskere og "gladere" ut. Men det jeg selv synes er den største forandringen, og som ikke vises utenpå, er at jeg føler meg roligere. Uansett om jeg har vært deprimert, eller hatt hypomane tendenser så har jeg hatt en "gnagende" kroppslig uro i meg, og bl.a hatt problemer med å sove. Denne uroen er borte, og for å være helt ærlig så skjønner jeg det ikke, for jeg har vanskelig for å tro at dette kan skyldes tilførsel av thyroxin.

Jeg er nå ferdig med et attføringsopplegg, noe jeg har tatt mest for å holde meg i litt aktivitet, og for å få struktur på dagen. Jeg føler meg frisk, og klar til å begynne å jobbe. Jeg har en bra utdannelse, og tror ikke jeg vil har problemer med å komme i jobb igjen.

Mitt spørsmål er om det kan være tilførselen av thyroxin som har ført til at jeg nå føler meg i "normal" form, uten symptomer på depressivitet? Jeg må innrømme at jeg nå er litt redd for å kutte det ut, samtidig som jeg er skeptisk til å "tulle" med et til nå normalt stoffskifte. Men jeg må bare innrømme at denne eksperimenteringen faktisk har forebygget mine depressive tendenser, og jeg vil for alt i verden slippe å komme tilbake til et stadie hvor mattheten og kraftløsheten tar overhånd.

Er det noen erfaring med bruk av thyroxin som forebyggende i forhold til depressivitet, og i så fall, er det positive erfaringer?

Og kan legen skrive ut resept på thyroxin dersom pasienten i utgangspunktet har et normalt stoffskifte?

[Gjest Aina E]

Vet du... Det du sier er helt sprøtt. Fordi jeg har samme tanken som deg og har også diagnosen bipolar 2.

Jeg har forsøkt å overtale legen til å henvise meg til en endokrinolog, men han syns det er litt drøyt i og med at grenseverdiene ligger så vidt innenfor øvre grense.

Jeg har ca 15 av 20 symptomer på stoffskifteproblemer. Det du forteller om er så likt meg at jeg ble sittende og måpe.

Har du sett: http://home.online.no/~smidtlie/hypothyreose.htm

Her er det utrolig mye jeg kjenner meg igjen på.

Til slutt har jeg nå fått legen til å henvise meg. Jeg sitter og venter på innkallelse, men det kan visst ta litt tid.

Jeg har spurt om ikke en liten dose thyroxin burde vært prøvd, men faren ved å ta det uten å mangle det, er at kroppen ikke gidder å produsere selv til slutt hvis den kan slippe hvis du skjønner.

Jeg innbiller meg nå etter å ha lest enorme mengder stoff om bipolare, revmatisme, hypothyreose osv. at det er en sammenheng mellom flere av disse. Selv har jeg fibromyalgi.

Bivirkning på medisinene mot bipolar er jo også stoffskifteproblemer/i sjeldne tilfeller skade på skjoldbruskkjertelen...! Det er rart ikke det blir forsket mer på dette???

Det strides leger i mellom om man skal gå bort ifra å ta blodprøver igjen vedr. hypothyreose, for det er så individuelt hvem det synes på og ikke.

Jeg vet at hvis jeg for 15 år siden kom med symptomene mine, ville diagnosen vært stilt på flekken, fordi de den gang ikke gikk ut i fra blodprøver i det hele tatt.

Dette kan bli en spennende utvikling.

[elise-linnea]

Vet du... Det du sier er helt sprøtt. Fordi jeg har samme tanken som deg og har også diagnosen bipolar 2.

Jeg har forsøkt å overtale legen til å henvise meg til en endokrinolog, men han syns det er litt drøyt i og med at grenseverdiene ligger så vidt innenfor øvre grense.

Jeg har ca 15 av 20 symptomer på stoffskifteproblemer. Det du forteller om er så likt meg at jeg ble sittende og måpe.

Har du sett: http://home.online.no/~smidtlie/hypothyreose.htm

Her er det utrolig mye jeg kjenner meg igjen på.

Til slutt har jeg nå fått legen til å henvise meg. Jeg sitter og venter på innkallelse, men det kan visst ta litt tid.

Jeg har spurt om ikke en liten dose thyroxin burde vært prøvd, men faren ved å ta det uten å mangle det, er at kroppen ikke gidder å produsere selv til slutt hvis den kan slippe hvis du skjønner.

Jeg innbiller meg nå etter å ha lest enorme mengder stoff om bipolare, revmatisme, hypothyreose osv. at det er en sammenheng mellom flere av disse. Selv har jeg fibromyalgi.

Bivirkning på medisinene mot bipolar er jo også stoffskifteproblemer/i sjeldne tilfeller skade på skjoldbruskkjertelen...! Det er rart ikke det blir forsket mer på dette???

Det strides leger i mellom om man skal gå bort ifra å ta blodprøver igjen vedr. hypothyreose, for det er så individuelt hvem det synes på og ikke.

Jeg vet at hvis jeg for 15 år siden kom med symptomene mine, ville diagnosen vært stilt på flekken, fordi de den gang ikke gikk ut i fra blodprøver i det hele tatt.

Dette kan bli en spennende utvikling.

Jeg har brukt tyroxin i 5 år. Har diagnosen bipolar II. Virkningen kom nesten med det samme så det er noe jeg anbefaler. Mine blodprøver var også såvidt innenfor normalen. Jeg er så glad for at legen min satte meg på medisin, til tross for at jeg ikke hadde så lave verdier.

[snufseguri]

Vet du... Det du sier er helt sprøtt. Fordi jeg har samme tanken som deg og har også diagnosen bipolar 2.

Jeg har forsøkt å overtale legen til å henvise meg til en endokrinolog, men han syns det er litt drøyt i og med at grenseverdiene ligger så vidt innenfor øvre grense.

Jeg har ca 15 av 20 symptomer på stoffskifteproblemer. Det du forteller om er så likt meg at jeg ble sittende og måpe.

Har du sett: http://home.online.no/~smidtlie/hypothyreose.htm

Her er det utrolig mye jeg kjenner meg igjen på.

Til slutt har jeg nå fått legen til å henvise meg. Jeg sitter og venter på innkallelse, men det kan visst ta litt tid.

Jeg har spurt om ikke en liten dose thyroxin burde vært prøvd, men faren ved å ta det uten å mangle det, er at kroppen ikke gidder å produsere selv til slutt hvis den kan slippe hvis du skjønner.

Jeg innbiller meg nå etter å ha lest enorme mengder stoff om bipolare, revmatisme, hypothyreose osv. at det er en sammenheng mellom flere av disse. Selv har jeg fibromyalgi.

Bivirkning på medisinene mot bipolar er jo også stoffskifteproblemer/i sjeldne tilfeller skade på skjoldbruskkjertelen...! Det er rart ikke det blir forsket mer på dette???

Det strides leger i mellom om man skal gå bort ifra å ta blodprøver igjen vedr. hypothyreose, for det er så individuelt hvem det synes på og ikke.

Jeg vet at hvis jeg for 15 år siden kom med symptomene mine, ville diagnosen vært stilt på flekken, fordi de den gang ikke gikk ut i fra blodprøver i det hele tatt.

Dette kan bli en spennende utvikling.

Hei!

Jeg har selv lavt stoffskifte og får nå thyroxin. Og jeg har blitt så ufattelig mye bedre! Jeg har fått tilbake energien, lysten på livet, jeg er ikke så ofte deppa, jeg fryser ikke så mye som før og mye mer... De fleste symptomene er blitt mye mindre.

Jeg var så heldig å bli henvist til en spesialist av fastlegen min. Selv om mine verdier lå litt på grensen, så var denne legen villig til å prøve thyroxin på meg. Og han og jeg har ikke angret et sekund! Det er ennå en stund til verdiene er helt bra, jeg tar blodprøver ganske ofte og legen øker dosen litt etter litt.

Når jeg hører om pasienter som har symptomer på lavt stoffskifte og ikke blir tatt alvorlig av legene, så blir jeg så forbanna! Jeg selv er jo et levende bevis på at det er verdt et forsøk.

Nå er det jo sånn at man etter hvert blir avhengig av thyroksin, og man må ta det resten av livet. Det er nettopp derfor legene er skeptiske til denne behandlingen. Men "min" spesialist prøver bare litt av gangen, og på denne måten blir man ikke avhengig.

Så jeg anbefaler dere med slike symptomer om å stå på krava! Mas på legen om en henvisning til spesialist. Det er tross alt deres liv!

[snufseguri]

Hei!

Jeg har selv lavt stoffskifte og får nå thyroxin. Og jeg har blitt så ufattelig mye bedre! Jeg har fått tilbake energien, lysten på livet, jeg er ikke så ofte deppa, jeg fryser ikke så mye som før og mye mer... De fleste symptomene er blitt mye mindre.

Jeg var så heldig å bli henvist til en spesialist av fastlegen min. Selv om mine verdier lå litt på grensen, så var denne legen villig til å prøve thyroxin på meg. Og han og jeg har ikke angret et sekund! Det er ennå en stund til verdiene er helt bra, jeg tar blodprøver ganske ofte og legen øker dosen litt etter litt.

Når jeg hører om pasienter som har symptomer på lavt stoffskifte og ikke blir tatt alvorlig av legene, så blir jeg så forbanna! Jeg selv er jo et levende bevis på at det er verdt et forsøk.

Nå er det jo sånn at man etter hvert blir avhengig av thyroksin, og man må ta det resten av livet. Det er nettopp derfor legene er skeptiske til denne behandlingen. Men "min" spesialist prøver bare litt av gangen, og på denne måten blir man ikke avhengig.

Så jeg anbefaler dere med slike symptomer om å stå på krava! Mas på legen om en henvisning til spesialist. Det er tross alt deres liv!

Må kanskje nevne at jeg selv, så vidt jeg vet, ikee har noen Bipolar lidelse (ikke at jeg vet helt hva det er heller). Det nærmeste jeg kommer er vel at jeg har voldsomme humørsvingninger, humøret snur omtrent fra det ene sekundet til det andre. Men dette er også mye bedre nå som jeg ikke er så deppa lenger.

[Cavatina]

Hei!

Jeg har selv lavt stoffskifte og får nå thyroxin. Og jeg har blitt så ufattelig mye bedre! Jeg har fått tilbake energien, lysten på livet, jeg er ikke så ofte deppa, jeg fryser ikke så mye som før og mye mer... De fleste symptomene er blitt mye mindre.

Jeg var så heldig å bli henvist til en spesialist av fastlegen min. Selv om mine verdier lå litt på grensen, så var denne legen villig til å prøve thyroxin på meg. Og han og jeg har ikke angret et sekund! Det er ennå en stund til verdiene er helt bra, jeg tar blodprøver ganske ofte og legen øker dosen litt etter litt.

Når jeg hører om pasienter som har symptomer på lavt stoffskifte og ikke blir tatt alvorlig av legene, så blir jeg så forbanna! Jeg selv er jo et levende bevis på at det er verdt et forsøk.

Nå er det jo sånn at man etter hvert blir avhengig av thyroksin, og man må ta det resten av livet. Det er nettopp derfor legene er skeptiske til denne behandlingen. Men "min" spesialist prøver bare litt av gangen, og på denne måten blir man ikke avhengig.

Så jeg anbefaler dere med slike symptomer om å stå på krava! Mas på legen om en henvisning til spesialist. Det er tross alt deres liv!

"Når jeg hører om pasienter som har symptomer på lavt stoffskifte og ikke blir tatt alvorlig av legene, så blir jeg så forbanna! Jeg selv er jo et levende bevis på at det er verdt et forsøk."

Enig! Jeg har kontakt så å si daglig med folk som ikke blir tatt på alvor av legene, og som må slite med et for lavt stoffskifte i årevis før de får hjelp. Det er stor skam! Sånt burde ikke skje i våre dager. Men dessverre er det svært vanlig og jeg blir like oppgitt og forbanna hver gang jeg hører om det.

Thyroxin er dessverre ingen vidundermedisin. De fleste blir bedre, men mange av oss sliter fremdeles med stoffskifterelaterte plager, selv om vi er "innenfor normalen" i følge legenes tolkning av blodverdiene, og dermed regnes vi ofte som "friske".

En annen ting som legene ofte også ser bort ifra, er at man godt kan ha denne sykdommen _selv om_ blodprøvene viser normale verdier. De glemmer at det såkalte normalområdet for verdiene er gjennomsnittet i befolkningen, og ikke den enkeltes. Den enkelte pasient sitt normalområde kan nemlig være adskillig snevrere.

Jeg hørte senest igår om et tilfelle der en lege hadde ventet og ventet og ventet til pasientens prøveverdier var utenfor normalen før han ga thyroxin, noe som førte til at pasienten var totalt utkjørt av sykdommen. Dette synes jeg er skammelig! Sannsynligheten er stor for at vedkommende har fått adskillig flere plager å slite med enn hun burde ha fått.

Jeg gikk jo selv med sykdommen i mange år før jeg fikk hjelp, og resultatet er at jeg sliter daglig med konsentrasjonsvansker (jeg kan lese ord på en skjerm, men ikke fra en bok) og at jeg ikke tåler stress. Dette er noe jeg må leve med resten av livet.

Måten mange av oss blir møtt på innen helsevesenet er også med på å tynge ytterligere. Ikke nok med at man er tappet for energi av sykdommen, men man skal også være nødt til å slåss for å bli tatt alvorlig av legene. Jeg har selv opplevd å få depresjon som følge av helsevesenets dårlige måte å møte meg på.

[Gjest ikke undertegnet]

Hei!

Jeg har selv lavt stoffskifte og får nå thyroxin. Og jeg har blitt så ufattelig mye bedre! Jeg har fått tilbake energien, lysten på livet, jeg er ikke så ofte deppa, jeg fryser ikke så mye som før og mye mer... De fleste symptomene er blitt mye mindre.

Jeg var så heldig å bli henvist til en spesialist av fastlegen min. Selv om mine verdier lå litt på grensen, så var denne legen villig til å prøve thyroxin på meg. Og han og jeg har ikke angret et sekund! Det er ennå en stund til verdiene er helt bra, jeg tar blodprøver ganske ofte og legen øker dosen litt etter litt.

Når jeg hører om pasienter som har symptomer på lavt stoffskifte og ikke blir tatt alvorlig av legene, så blir jeg så forbanna! Jeg selv er jo et levende bevis på at det er verdt et forsøk.

Nå er det jo sånn at man etter hvert blir avhengig av thyroksin, og man må ta det resten av livet. Det er nettopp derfor legene er skeptiske til denne behandlingen. Men "min" spesialist prøver bare litt av gangen, og på denne måten blir man ikke avhengig.

Så jeg anbefaler dere med slike symptomer om å stå på krava! Mas på legen om en henvisning til spesialist. Det er tross alt deres liv!

HVA gjør spesialisten (er det ens lik endokrinolog - eller hva det heter?) som ikke legen HAR gjort da?

Tar han andre blodprøver eller prater han en hel masse med deg? HVORDAN stiller han diagnosen?

Jeg har bedt om henvisning, men legen min nekter.

Trenger gode argumenter.

[Gjest ikke undertegnet]

Må kanskje nevne at jeg selv, så vidt jeg vet, ikee har noen Bipolar lidelse (ikke at jeg vet helt hva det er heller). Det nærmeste jeg kommer er vel at jeg har voldsomme humørsvingninger, humøret snur omtrent fra det ene sekundet til det andre. Men dette er også mye bedre nå som jeg ikke er så deppa lenger.

Humørsvingninger er veldig typisk hos bipolare. I forskjellig grader av hurtighet og styrke.

Det kalles også stemningslidelser. Er nok mange som har islett v det uten å være diagnostisert.

[Gjest Thyro]

Vet du... Det du sier er helt sprøtt. Fordi jeg har samme tanken som deg og har også diagnosen bipolar 2.

Jeg har forsøkt å overtale legen til å henvise meg til en endokrinolog, men han syns det er litt drøyt i og med at grenseverdiene ligger så vidt innenfor øvre grense.

Jeg har ca 15 av 20 symptomer på stoffskifteproblemer. Det du forteller om er så likt meg at jeg ble sittende og måpe.

Har du sett: http://home.online.no/~smidtlie/hypothyreose.htm

Her er det utrolig mye jeg kjenner meg igjen på.

Til slutt har jeg nå fått legen til å henvise meg. Jeg sitter og venter på innkallelse, men det kan visst ta litt tid.

Jeg har spurt om ikke en liten dose thyroxin burde vært prøvd, men faren ved å ta det uten å mangle det, er at kroppen ikke gidder å produsere selv til slutt hvis den kan slippe hvis du skjønner.

Jeg innbiller meg nå etter å ha lest enorme mengder stoff om bipolare, revmatisme, hypothyreose osv. at det er en sammenheng mellom flere av disse. Selv har jeg fibromyalgi.

Bivirkning på medisinene mot bipolar er jo også stoffskifteproblemer/i sjeldne tilfeller skade på skjoldbruskkjertelen...! Det er rart ikke det blir forsket mer på dette???

Det strides leger i mellom om man skal gå bort ifra å ta blodprøver igjen vedr. hypothyreose, for det er så individuelt hvem det synes på og ikke.

Jeg vet at hvis jeg for 15 år siden kom med symptomene mine, ville diagnosen vært stilt på flekken, fordi de den gang ikke gikk ut i fra blodprøver i det hele tatt.

Dette kan bli en spennende utvikling.

Takk for svar!

Det er sant, det er litt rart at det ikke er forsket mer på om det kan være en sammenheng mellom stoffskiftesykdommer og psykiske lidelser.

Min søster som har lavt stoffskifte hadde symptomer på bipolar lidelse, (uten psykose), før det ble konstatert at hun hadde hyoptherose. Det som er meget betenkelig er at selv om hun gjorde legen oppmerksom på den store hyppigheten av stoffskiftesykdommer i familien, ble det ved første legebesøk ikke tatt prøver av henne. Hun ble derimot forklart at hun hadde symptomer på en depresjon, og legen ville behandle henne med AD. De fysiske symptomene avskrev han som en følge av depresjonen. Dette nektet min søster å godta, og gikk til en annen lege. (Dette var før fastlegeordningen kom). Han tok stoffskifteprøver av henne, og det viste seg at hun hadde altfor lavt stoffskifte. Denne legen sa til henne at det dessverre er slik at mange med stoffskiftesykdommer ender opp med behandling med AD og samtaleterapi, mens symptomene gradvis forverres.

Jeg vet ærlig talt ikke om det kan være en form for stoffskiftesykdom som er årsak til mine "plager", men nå er jeg vel kommet til stadiet "prøver gjerne alt for å finne noe som hjelper".

Jeg håper du får en utredning raskt slik at du får avklart om du har "tull" med stoffskiftet. Jeg som har sett dette på nært hold vet at stoffskiftesykdommer er ille dersom en ikke får riktig behandling, og symptomer på ren og skjær "galskap" er en del av sykdomsforløpet når det har gått altfor langt uten riktig behandling.

Lykke til!

[Cavatina]

HVA gjør spesialisten (er det ens lik endokrinolog - eller hva det heter?) som ikke legen HAR gjort da?

Tar han andre blodprøver eller prater han en hel masse med deg? HVORDAN stiller han diagnosen?

Jeg har bedt om henvisning, men legen min nekter.

Trenger gode argumenter.

Idag foregår det en diskusjon om akkurat det samme temaet i forumet mitt her:

http://www.toreolsen.com/forum/viewtopic.php?t=89

En endokrinolog både snakker mye med deg og tar masse prøver. Jeg har selv opplevd at allmennleger overhodet ikke har interessert seg for å sjekke halsen min. Men det gjorde den endokrinologen jeg kom til, og slik fant de ut at jeg også har struma.

Hvis legen din nekter å gi deg henvisning, synes jeg du bør vurdere å skifte lege. Dette skal du ikke finne deg i!

Hvis det er hypothyreose du har, kan du komme til å slite ekstra mye med symptomene og kanskje aldri bli kvitt alle, hvis du går for lenge ubehandlet.

[snufseguri]

HVA gjør spesialisten (er det ens lik endokrinolog - eller hva det heter?) som ikke legen HAR gjort da?

Tar han andre blodprøver eller prater han en hel masse med deg? HVORDAN stiller han diagnosen?

Jeg har bedt om henvisning, men legen min nekter.

Trenger gode argumenter.

Hei!

Han er rett og slett en indremedisiner, men han er veldig interessert i stoffskiftesykdommer.

Fastlegen min henviste meg til ham fordi hun visste at han ikke var som andre leger, dvs. han er villig til å prøve thyroksin på pasienter, selv om verdiene bare er litt på grensen.

Det første han gjorde var å sende meg til røntgen for å se om det var noe galt med skjoldbruskkjertelen (den var helt fin hos meg).

Ellers tar han blodprøver ca. annenhver mnd (hver mnd. i begynnelsen), for å se om det er noen forandringer. Når han ser at verdiene er blitt litt høyere, øker han dosen bittelitt til.

Han er også veldig opptatt av hvordan jeg har det og om jeg selv merker noen forskjell, og han sier at når man prøver ut thyroksin forsiktig, så blir man ikke avhengig av det med en gang.

Jeg har faktisk ikke hatt noe som helst problemer med helsevesenet, jeg hadde ikke en gang nevnt sykdommen for fastlegen. Det var hun som gikk ut i fra symptomene mine, og hun satte i gang med en gang for å hjelpe meg.

Så du må bare mase på legen din, ikke gi opp! Lykke til!