soleil

[blaagutt18]

Hei, ser at du er veldig klok og kan mye av dette her. Kanskje du burde spørre om du kunne være co-admin med NHD?

[soleil]

Hihi :-)

Takk for det. *rødme*

Håper jeg ikke ble utsatt for ironi her nå.. )

Driver og søker jobber nå og blir det en ledig stilling som sosialarbeider på dol så slenger jeg nok inn en søknad

[Mimmy]

Hihi :-)

Takk for det. *rødme*

Håper jeg ikke ble utsatt for ironi her nå.. )

Driver og søker jobber nå og blir det en ledig stilling som sosialarbeider på dol så slenger jeg nok inn en søknad

Har du tenkt på hva det er du har lyst til å ha som arbeidsområde®?

Innen psykiatri eller sos. kontor, eller begge deler?

Bare nysgjerrig, jeg....!

[soleil]

Har du tenkt på hva det er du har lyst til å ha som arbeidsområde®?

Innen psykiatri eller sos. kontor, eller begge deler?

Bare nysgjerrig, jeg....!

Jeg har søkt på noen jobber:

- i fengsel, miljøterapeut/fengselsbetjent

-sosialkontor, sosialkonsulent

-ungdomskontakt

-miljøterapeut innen psykiatrien og rusfeltet

Det er konkurranse på disse jobbene da enkelte jobber er slik at det er mange yrkesgrupper som er kvalifiserte søkere.(Barnevernsperdagoger, vernepleiere, ergoterapeuter, sykepleier etc.)

Jeg søker alle jobber jeg mener jeg er kvalifisert for som er på Østlandet. Får jeg ikke jobb tror jeg at jeg vil satse på videreutdanning samtidig med deltidsjobb eller å søke utenlands.

Jeg har ingen spesielle ønske-jobber, men å jobbe i fengsel virker spennende. Ungdomskontakt er også noe jeg kunne tenke meg.

Tror jeg hadde likt meg best på et sosialkontor som ikke er for stort, gjerne med mulighet for å følge opp folk, ikke bare skrive vedtak.

Gleder meg og er spent..

[Mimmy]

Jeg har søkt på noen jobber:

- i fengsel, miljøterapeut/fengselsbetjent

-sosialkontor, sosialkonsulent

-ungdomskontakt

-miljøterapeut innen psykiatrien og rusfeltet

Det er konkurranse på disse jobbene da enkelte jobber er slik at det er mange yrkesgrupper som er kvalifiserte søkere.(Barnevernsperdagoger, vernepleiere, ergoterapeuter, sykepleier etc.)

Jeg søker alle jobber jeg mener jeg er kvalifisert for som er på Østlandet. Får jeg ikke jobb tror jeg at jeg vil satse på videreutdanning samtidig med deltidsjobb eller å søke utenlands.

Jeg har ingen spesielle ønske-jobber, men å jobbe i fengsel virker spennende. Ungdomskontakt er også noe jeg kunne tenke meg.

Tror jeg hadde likt meg best på et sosialkontor som ikke er for stort, gjerne med mulighet for å følge opp folk, ikke bare skrive vedtak.

Gleder meg og er spent..

Hva med ruskonsulent? Da kommer du innom alle disse arbeidsfeltene her, på sett og vis...! Du viser jo voldsom interesse for bl.a. medisiner og -bruk, og også for forskj. diagnoser, og kan jo endel, det jeg kan se. Så det måtte være midt i blinken, vil jeg tro, uten å kjenne deg så godt at jeg kan si det....

[soleil]

Hva med ruskonsulent? Da kommer du innom alle disse arbeidsfeltene her, på sett og vis...! Du viser jo voldsom interesse for bl.a. medisiner og -bruk, og også for forskj. diagnoser, og kan jo endel, det jeg kan se. Så det måtte være midt i blinken, vil jeg tro, uten å kjenne deg så godt at jeg kan si det....

Som sagt så søker jeg de jobbene jeg tror jeg er kvalifisert for.

Ruskonsulent-stillinger også :-)

Hadde vært spennende det, spesielt forebyggende arbeid blant ungdom og arbeid med familier virker interessant.

Det virker litt som det er arbeidsgivers marked, mange meget kvalifiserte søkere og da stiller nyutdannede bak i køen..

Hvordan går det med deg og tilpasning i arbeidslivet?

[Mimmy]

Som sagt så søker jeg de jobbene jeg tror jeg er kvalifisert for.

Ruskonsulent-stillinger også :-)

Hadde vært spennende det, spesielt forebyggende arbeid blant ungdom og arbeid med familier virker interessant.

Det virker litt som det er arbeidsgivers marked, mange meget kvalifiserte søkere og da stiller nyutdannede bak i køen..

Hvordan går det med deg og tilpasning i arbeidslivet?

Jeg har vært svært intens her på DOL, og fått litt "på pukkelen" for det, av noen her...men er ikke så intens ellers, er egentlig ganske feig (eller sliten), til å ta opp kampen, men jeg kommer meg, nå, så jeg skal det. Skal ha et møte snart, så ser jeg mere da, hva som kommer ut av det møtet.

Psykologen som har stilt diagnosen asperger på meg, skal være med på det møtet, så vi skal forberede resten av det som skal tas opp med de 2 arbeidsgiverne mine, der, slik at jeg får en ordning på jobben som gjør at jeg ikke sliter meg ut (tapper meg unødig for energi).

Men jeg ser egentlig ikke for meg, at jeg kommer til å bli værende i den rollen jeg har på arbeidsplassen min så veldig lenge, selv om jeg liker menneskene der, for så vidt.

Det er for lite utfordrende, og får ikke brukt de ressursene som jeg tross alt sitter inne med, så jeg kjeder meg veldig mye, + at jeg som sagt må ha ordentlig tilrettelegging også.

Skal ha en samarbeidsgruppe, ansvarsgruppe eller habiliteringsgruppe (kjært barn har mange navn) rundt meg etterhvert, bestående av en fra trygdekontor, evt. en fra aetat, psykolog, koordinator og arbeidsgiver.

Dette er ikke noe jeg (antakeligvis) vil trenge å ha så mye hjelp av, bare man kan få tilrettelagt ting, og at jeg kan få en individuell plan, slik som autismeforeningen anbefaler for mennesker med slike funksjonshemminger som det jeg har. Og nærmest for å bli kjent, og at koordinatoren kan få klarlagt ting, slik at jeg kan få god nok hjelp framover.

Jeg vil sannsynligvis få uføretrygd, og når jeg får det, så kan man se nærmere på hvor jeg evt. kan arbeide da, fordi jeg uansett må ha tilrettelegging på den arbeidsplassen, for å kunne fungere så godt som mulig. Jeg har jo lyst til å arbeide, men ser egentlig for meg, at det beste ville være å jobbe 50%, hvis jeg da ikke er så heldig å finne en optimal jobb, som jeg kan utføre 100% uten å slite meg ut, da.

Jeg er nemlig slik, at finner jeg noe som interesserer meg, så kan jeg være ganske så utrettelig opptatt av det, så til de grader at jeg glemmer å spise, til og med.

Jeg ser lyst på fremtiden, jeg tror jeg skal klare å få det bra, jeg, nå!

Har også tenkt å utvikle meg videre på "hjemmefronten". Er jo kunstinteressert, og maler akrylmaling. Holder akkurat nå på med et portrett. Han kunstneren som lærer meg opp, og flere andre som har "vært innom" for å se på, sier at jeg har et naturtalent for å male, de tror bildet mitt blir veldig bra. Så naturligvis koser jeg meg, over å få slike kommentarer, da...!

[soleil]

Jeg har vært svært intens her på DOL, og fått litt "på pukkelen" for det, av noen her...men er ikke så intens ellers, er egentlig ganske feig (eller sliten), til å ta opp kampen, men jeg kommer meg, nå, så jeg skal det. Skal ha et møte snart, så ser jeg mere da, hva som kommer ut av det møtet.

Psykologen som har stilt diagnosen asperger på meg, skal være med på det møtet, så vi skal forberede resten av det som skal tas opp med de 2 arbeidsgiverne mine, der, slik at jeg får en ordning på jobben som gjør at jeg ikke sliter meg ut (tapper meg unødig for energi).

Men jeg ser egentlig ikke for meg, at jeg kommer til å bli værende i den rollen jeg har på arbeidsplassen min så veldig lenge, selv om jeg liker menneskene der, for så vidt.

Det er for lite utfordrende, og får ikke brukt de ressursene som jeg tross alt sitter inne med, så jeg kjeder meg veldig mye, + at jeg som sagt må ha ordentlig tilrettelegging også.

Skal ha en samarbeidsgruppe, ansvarsgruppe eller habiliteringsgruppe (kjært barn har mange navn) rundt meg etterhvert, bestående av en fra trygdekontor, evt. en fra aetat, psykolog, koordinator og arbeidsgiver.

Dette er ikke noe jeg (antakeligvis) vil trenge å ha så mye hjelp av, bare man kan få tilrettelagt ting, og at jeg kan få en individuell plan, slik som autismeforeningen anbefaler for mennesker med slike funksjonshemminger som det jeg har. Og nærmest for å bli kjent, og at koordinatoren kan få klarlagt ting, slik at jeg kan få god nok hjelp framover.

Jeg vil sannsynligvis få uføretrygd, og når jeg får det, så kan man se nærmere på hvor jeg evt. kan arbeide da, fordi jeg uansett må ha tilrettelegging på den arbeidsplassen, for å kunne fungere så godt som mulig. Jeg har jo lyst til å arbeide, men ser egentlig for meg, at det beste ville være å jobbe 50%, hvis jeg da ikke er så heldig å finne en optimal jobb, som jeg kan utføre 100% uten å slite meg ut, da.

Jeg er nemlig slik, at finner jeg noe som interesserer meg, så kan jeg være ganske så utrettelig opptatt av det, så til de grader at jeg glemmer å spise, til og med.

Jeg ser lyst på fremtiden, jeg tror jeg skal klare å få det bra, jeg, nå!

Har også tenkt å utvikle meg videre på "hjemmefronten". Er jo kunstinteressert, og maler akrylmaling. Holder akkurat nå på med et portrett. Han kunstneren som lærer meg opp, og flere andre som har "vært innom" for å se på, sier at jeg har et naturtalent for å male, de tror bildet mitt blir veldig bra. Så naturligvis koser jeg meg, over å få slike kommentarer, da...!

Akrylmaling høres spennende ut

Fint at du har mulighet til å holde på med slike ting..

Det gir en god ro å få sitte stille og konsentrere seg på den måten.

Kjempehyggelig å få ros og da

Jeg er så klønete på slikt, eneste jeg får til er sånt som ordner seg selv, nærmest.

Slik som silkemaling, lage skjerf, kort og bilder.. Blir ganske stilige resultater, da!

Mange kommuner har psykiatriske dagsentre hvor en kan holde på med slike ting.

Har vært på et slikt sted og jobbet litt frivillig en periode da jeg var under rehabilitering.

De hadde cafe, stue, liten hage med grønnsaker osv, aktivitetsrom med muligheter for å lage ting. Dro på turer og mye av driften var brukerstyrt.

Kanskje noe slikt hadde vært noe for deg å være en del av?

Slik jeg ser det er ikke det viktigste å arbeide, men å være nyttig, bli sett, være en del av et fellesskap.

Det fins også Frivillighetssentraler hvor en kan få utføre oppdrag og også spørre om å få hjelp til ting selv.

Men, det er viktig å sette grenser og si ifra at man ikke kan påta seg ubegrenset med oppdrag. Ellers kan man bli nedringt. Å si nei, er ikke alltid like lett.

Syns du også nevnte en gang at du har jobbet litt i kirken.

Det er mange muligheter.

Om du utfører frivillige oppdrag når du orker og har lyst og mottar uføretrygd, eller om du sitter i en eller annen jobb og får lønn, er etter min mening ett fett.

Helsa først,

mener

[Soria]

Jeg har vært svært intens her på DOL, og fått litt "på pukkelen" for det, av noen her...men er ikke så intens ellers, er egentlig ganske feig (eller sliten), til å ta opp kampen, men jeg kommer meg, nå, så jeg skal det. Skal ha et møte snart, så ser jeg mere da, hva som kommer ut av det møtet.

Psykologen som har stilt diagnosen asperger på meg, skal være med på det møtet, så vi skal forberede resten av det som skal tas opp med de 2 arbeidsgiverne mine, der, slik at jeg får en ordning på jobben som gjør at jeg ikke sliter meg ut (tapper meg unødig for energi).

Men jeg ser egentlig ikke for meg, at jeg kommer til å bli værende i den rollen jeg har på arbeidsplassen min så veldig lenge, selv om jeg liker menneskene der, for så vidt.

Det er for lite utfordrende, og får ikke brukt de ressursene som jeg tross alt sitter inne med, så jeg kjeder meg veldig mye, + at jeg som sagt må ha ordentlig tilrettelegging også.

Skal ha en samarbeidsgruppe, ansvarsgruppe eller habiliteringsgruppe (kjært barn har mange navn) rundt meg etterhvert, bestående av en fra trygdekontor, evt. en fra aetat, psykolog, koordinator og arbeidsgiver.

Dette er ikke noe jeg (antakeligvis) vil trenge å ha så mye hjelp av, bare man kan få tilrettelagt ting, og at jeg kan få en individuell plan, slik som autismeforeningen anbefaler for mennesker med slike funksjonshemminger som det jeg har. Og nærmest for å bli kjent, og at koordinatoren kan få klarlagt ting, slik at jeg kan få god nok hjelp framover.

Jeg vil sannsynligvis få uføretrygd, og når jeg får det, så kan man se nærmere på hvor jeg evt. kan arbeide da, fordi jeg uansett må ha tilrettelegging på den arbeidsplassen, for å kunne fungere så godt som mulig. Jeg har jo lyst til å arbeide, men ser egentlig for meg, at det beste ville være å jobbe 50%, hvis jeg da ikke er så heldig å finne en optimal jobb, som jeg kan utføre 100% uten å slite meg ut, da.

Jeg er nemlig slik, at finner jeg noe som interesserer meg, så kan jeg være ganske så utrettelig opptatt av det, så til de grader at jeg glemmer å spise, til og med.

Jeg ser lyst på fremtiden, jeg tror jeg skal klare å få det bra, jeg, nå!

Har også tenkt å utvikle meg videre på "hjemmefronten". Er jo kunstinteressert, og maler akrylmaling. Holder akkurat nå på med et portrett. Han kunstneren som lærer meg opp, og flere andre som har "vært innom" for å se på, sier at jeg har et naturtalent for å male, de tror bildet mitt blir veldig bra. Så naturligvis koser jeg meg, over å få slike kommentarer, da...!

Jeg ser du reagerer på at noen sier at du blir for intens. Jeg synes frosken har gode svar, men jeg ville bare si at selv om jeg ikke svarer så leser jeg alt du skriver. Du skriver utrolig bra og jeg er nesten litt misunnelig på den evnen din. Jeg er ikke så flink å formulere ordentlige svar så jeg overlater det til andre, men jeg leser mye her.

[Mimmy]

Akrylmaling høres spennende ut

Fint at du har mulighet til å holde på med slike ting..

Det gir en god ro å få sitte stille og konsentrere seg på den måten.

Kjempehyggelig å få ros og da

Jeg er så klønete på slikt, eneste jeg får til er sånt som ordner seg selv, nærmest.

Slik som silkemaling, lage skjerf, kort og bilder.. Blir ganske stilige resultater, da!

Mange kommuner har psykiatriske dagsentre hvor en kan holde på med slike ting.

Har vært på et slikt sted og jobbet litt frivillig en periode da jeg var under rehabilitering.

De hadde cafe, stue, liten hage med grønnsaker osv, aktivitetsrom med muligheter for å lage ting. Dro på turer og mye av driften var brukerstyrt.

Kanskje noe slikt hadde vært noe for deg å være en del av?

Slik jeg ser det er ikke det viktigste å arbeide, men å være nyttig, bli sett, være en del av et fellesskap.

Det fins også Frivillighetssentraler hvor en kan få utføre oppdrag og også spørre om å få hjelp til ting selv.

Men, det er viktig å sette grenser og si ifra at man ikke kan påta seg ubegrenset med oppdrag. Ellers kan man bli nedringt. Å si nei, er ikke alltid like lett.

Syns du også nevnte en gang at du har jobbet litt i kirken.

Det er mange muligheter.

Om du utfører frivillige oppdrag når du orker og har lyst og mottar uføretrygd, eller om du sitter i en eller annen jobb og får lønn, er etter min mening ett fett.

Helsa først,

mener

Ja, det er på dagsenter de har det kurset som jeg snakket om...er der litt en dag i uken. Ellers så jobber jeg fulle dager, så da har jeg ikke tid til å male. Men kan ikke tenke meg en tilværelse der jeg ikke får gjort nytte for meg, på et eller annet vis. Forøvrig: har aldri jobbet i noen kirke.

Tror kanskje jeg kunne tenkt meg å arbeide i det private, m. et eller annet, fordi de kanskje har litt større kreativitet til hva de kan sette folk til, enn i det offentlige. Men det kan jo også tenkes det finnes jobber jeg kan klare å utføre godt i det off. også.

Tiden vil vise....takk for at du er så snill og viser interesse.

[Mimmy]

Jeg ser du reagerer på at noen sier at du blir for intens. Jeg synes frosken har gode svar, men jeg ville bare si at selv om jeg ikke svarer så leser jeg alt du skriver. Du skriver utrolig bra og jeg er nesten litt misunnelig på den evnen din. Jeg er ikke så flink å formulere ordentlige svar så jeg overlater det til andre, men jeg leser mye her.

Jeg tror frosken egtl. mener, at jeg bør ta vare på meg selv litt bedre, enn å bli "nettfiksert" antakelig. Så jeg tar det ikke ille opp på noe slags vis. Men vet at jeg blir litt for intens, til tider, slik at andres innlegg drukner i mine, og derfor så bør jeg jo skjerpe meg, slik at andre også blir sett og hørt, her.

Klem fra

[Mimmy]

Akrylmaling høres spennende ut

Fint at du har mulighet til å holde på med slike ting..

Det gir en god ro å få sitte stille og konsentrere seg på den måten.

Kjempehyggelig å få ros og da

Jeg er så klønete på slikt, eneste jeg får til er sånt som ordner seg selv, nærmest.

Slik som silkemaling, lage skjerf, kort og bilder.. Blir ganske stilige resultater, da!

Mange kommuner har psykiatriske dagsentre hvor en kan holde på med slike ting.

Har vært på et slikt sted og jobbet litt frivillig en periode da jeg var under rehabilitering.

De hadde cafe, stue, liten hage med grønnsaker osv, aktivitetsrom med muligheter for å lage ting. Dro på turer og mye av driften var brukerstyrt.

Kanskje noe slikt hadde vært noe for deg å være en del av?

Slik jeg ser det er ikke det viktigste å arbeide, men å være nyttig, bli sett, være en del av et fellesskap.

Det fins også Frivillighetssentraler hvor en kan få utføre oppdrag og også spørre om å få hjelp til ting selv.

Men, det er viktig å sette grenser og si ifra at man ikke kan påta seg ubegrenset med oppdrag. Ellers kan man bli nedringt. Å si nei, er ikke alltid like lett.

Syns du også nevnte en gang at du har jobbet litt i kirken.

Det er mange muligheter.

Om du utfører frivillige oppdrag når du orker og har lyst og mottar uføretrygd, eller om du sitter i en eller annen jobb og får lønn, er etter min mening ett fett.

Helsa først,

mener

Det ligger dessuten litt i "sakens natur" at jeg ikke er så veldig opptatt av å være del av et sosialt fellesskap, det kan være svært slitsomt for meg å forholde meg til mennesker til tider. Andre ganger, så er jeg sosial, og kan være veldig skravlete. Problemet blir, at de andre da ikke vil like meg, slik jeg er.

Men vil ikke bli påtvunget sosialt fellesskap, det fungerer veldig dårlig for meg, jeg er jo høflig, så jeg sier ikke noe, men jeg tror den som forstyrrer meg, allikevel merker at jeg ikke klarer å beholde fokus.

Faller for eksempel ut av samtaler, og klarer ikke å følge med helt. Dette har jeg jo hatt problemer med hele livet mitt, så jeg vet hvordan jeg skal "kamuflere" det på best mulig måte, men det blir slitsomt, det også.

Grunnen til at jeg faller ut, tror jeg er at jeg får noe som i en artikkel jeg leste her på internett, kaltes noe sånt noe som sensorisk utmattelse. Dvs. at støynivået blir så høyt, at hjernen kobler seg ut, og bare deler av samtalen, miljøet eller omgivelsene blir oppfattet.

Har det samme problemet når jeg leser i en bok, at jeg kan lese med og uten mening. Hvis jeg leser, så kan jeg lese flere sider, uten å ha fått med meg et eneste ord av det som står der. Robotlesning, mao. Jeg har "klisterhjerne" så hvis jeg først klarer å lese det MED mening, så får jeg som regel med meg det som står.

På jobben min, der har vi møte med alle de som jobber på samme avd. som meg, en gang i uka. Dette er en fullstendig bortkastet ting for meg, veldig ofte, fordi jeg da i deler av møtet blir sittende som en robot, helt i mine egne tanker og min egen verden, og der bare fragmenter av det som blir diskutert, blir oppfattet av meg.

Så det er det mest talentløse på jobben min, egentlig. Takk og lov for referater....sier jeg bare!