vitsen med hjemmesykepleie??

[Gjest calestia]

jeg fikk vedtak om hjemmesykeleie. Oppgaven er å påse at jeg tar pillene mine.. og at jeg ikke samler opp til overdose.

hahahha. forstår ikke at de kan bruke så mye penger på et så ufattelig dumt vedtak.

Hadde jo vært helt topp om det hadde fungert slik meningen er..

men jeg venter og venter for å få pillene, selv om jeg har MYE annet å gjøre for tida.

Når jeg først får de, hiver jeg dem..

og samler opp alle beroligende og sove piller..

nettopp på grunn av impulsene mine og at logikken min ofte svikter.. skulle de passe på, siden jeg gang på gang har vist at jeg ikke kan ta det ansvaret alene.

( og jeg sitter her nå, og er hellig overbevist, om at eneste muligheten for å bli bedre er å la være å ta pillene, men jeg vil ikke at noen skal vite, for da blir jeg tvangsforet.. selv om psyken min forstår og støtter.. kanskje ikke helt .. men litt.. logikken min..)

Men i alle dager!! de gjør ikk ejobben sin. men de bruker mye energi og penger for å opprettholde et vedtak jeg mener er stokk stein teit!

For hva hjelper det meg, å få piller på døra.. og ingenting mer. dvs at jeg like godt kunne styrt hele alpakkaen selv.

og det er det jeg vil, men får ikke lov.. fordi jeg nekter å ta piller... og tar overdoser...

men når de ikke gjør jobben sin som de skal , så gjør jeg jo det likevel.!!

er bare så inni hampen forbanna over uvettig bruk av penger og folk, når de kunne brukt det til noe mer viktig.

enten får de gjøre jobben skikkelig, eller så får de la vær, og bruke penga et annet sted!!

psykiatrisk tjeneste ber jeg om på mine knær, og få det skal jeg, snart og.. men lurer på hvordan det kommer til å fungere..

alt er et opplegg i en individuell plan... og det virker virkelig ikke som det skal...

Samtler med psykehuset ...hahahha. har ikke hatt avslutningssamtale engang..

Nå er jeg lei av å søke, ha papirer på ditt og datt flytende, ha garantier, løpe på sosialen på jakt etter kontaktpersonen min som aldri er der og som ALDRI ringer tilbake.

tror det er best å klare seg selv jeg.. så lenge andre ikke gjør jobben sin.

Hadde jeg bare klart å ta ansvaret selv..

eh. jeg tar jo ansvar da.. egentlig..

men visse folk kan synes at jeg er litt destruktliv for tider.

pokker heller. ville egentlig ingenting med dette innlegget, er bare pizzzzzzzttttt

og har skjelt ut folk i hele dag.

[Gjest selje]

Å, hadde jeg vært dramatiker, skulle jeg skrevet en enakter om deg i dag! Du spruter av masse energi og bra ord.

Jeg håper ikke du lar energien gå ut over deg sjøl, den er en bedre sak verdig!

[Gjest Miss Saigon]

Høres ut som du har vært maks uheldig med hjelpeapparatet. Selv har jeg en del som fungerer. Har kontakt med hjemmetjenesten (psykiatrisk). Det fungerer helt greit.

[Soria]

Jeg har vært igjennom dette med overdoser og at hjemmesykepleien overtok medisinene mine. De kom på døra med uke- eller dagsdosett alt etter hvor dårlig jeg var. Og som deg samlet jeg opp og tok ikke medisiner. De var inne på det med å komme inn og påse at jeg tok dem, men jeg nektet. Uten mitt samtykke kunne de ikke det. Jeg var innlagt på døgnavdeling i perioder, og også der jeg sto sammen med dem som ga ut medisiner klarte jeg å gjemme tilside. Poenget er at de klarer aldri å passe så godt på om man vil gjemme medisiner. Det er nå halvannet år siden jeg tok en overdose fordi jeg da bestemte meg for at det var slutt. Jeg bestemte meg for ikke å gjemme medisiner mer for å unngå fristelsen når jeg ble dårlig. Hadde jeg ingenting kunne jeg ikke ta overdose heller. Hjemmesykepleien har ennå medisinene mine og kommer innom med ukesdosett. Det er ikke fordi jeg ikke kan administrere dem selv, men psykiatritjenesten er nølende. For meg er det bekvemt at de ha dem. Jeg slipper styret med å skaffe resepter og hente medisiner. Men som sagt, å slutte å gjemme på medisiner og slutte å ta overdoser var en bestemmelse jeg måtte ta.

Som nevnt har jeg også besøk av psykiatritjenesten. Hvordan det er er litt avhengig av hvem som kommer. Her jobber det to stykker og de kommer til meg annenhver gang. Hun ene er vernepleier og vil ikke annet enn å koseprate. Greit nok nå, men det var tungt før da jeg trengte noen å prate med om det jeg slet med. Hun andre er psykiatrisk sykepleier og veldig grei å prate med om det meste.

I tillegg til dette har jeg miljøarbeidertjeneste som kommer hjem til meg for å hjelpe til. Det fungerer ikke fordi jeg ikke ønsker hjelp.

Og sist. Jeg går på en dagavdeling to dager i uka. Det gir meg veldig mye. Kunne det være noe for deg?