Bursdagsgaven..

[Salina]

Den 8. mai fylte jeg 28 år. Og jeg fikk mange gaver. Men en av dem overgikk alle..

En gave som var god og vond på samme tid..

Vi har for lenge siden bestilt gravstein til gutten vår. Vi hadde en avtale med de som skulle sette den opp, med at de skulle ringe før de gjorde det.

Overraskelsen ble derfor stor da vi gikk for å tenne lys på grava den 8. mai.

For der var korset byttet ut med en gravstein!! Jeg trodde ikke mine egne øyne..

Det var så rart å se navnet hans på steinen. Jeg har skrevet navnet selv. Nederst står det: Sov søtt lille venn.

Steinen er brun/rød. Kjempefin synes jeg..

Føler som om vi har startet på et nytt kapittel nå. Vi har jo hatt korset på graven i over et år nå. Og det å få en stein istedenfor er rart.. Nå føles det plutselig så lenge siden på en måte.

Men samtidig husker jeg alt som om det skulle skjedd i går..

Det som er så skuffende er at familien ikke bryr seg i det heletatt. De har ikke vært på grava mer enn en gang. Fortalte søstra mi at vi hadde fått stein på grava, men det var visst ikke så stort det..

Jaja.. Har skjønt nå at dette er en sorg jeg og mannen min skal ha for oss selv. Skulle ønske at fler hadde brydd seg, men det er vel for mye forlangt..

God klem til dere andre som har mistet barn. Glad noen forstår meg iallefall.

Klemmer fra Hanah 30+1

[Angela1365380318]

Heisann!

Gratulerer med sten da får jeg vel si. Så synd at du mistet sønnen din, og enda verre må det være når du føler at de nermeste ikke bryr seg.

De bryr seg nok mer en du tror skal du se. Jeg vat selv at når mine venner opplever fæle ting så er jeg redd for å snakke om det, itilfelle det skal få de til å føle seg enda verre.

Det kan også være at de aldri rakk å få samme forhold til den lille som det dere gjorde, og dermed så blir ikke sorgen så tung.

Håper det går bra med deg og kjæresten din og at dere vil få mange, friske og lykkelige barn samen;-)

[gunny79]

En gravstein er mye mer personlig enn det korset.. Når steinen til datteren min kom opp syntes jeg at det var vondt og godt på samme tid. Jeg har opplevd litt av det samme som deg når det gjelder familien min. Det sårer noe frykelig. Søsteren min sa til meg "nå har jeg kommet over det". Mens jeg slet noe veldig. Jeg kunne ikke tro hva hun sa. At hun ikke lenger savnet tante-barnet sitt. Mens andre som jeg ikke hadde trodd skulle stille opp, har vært helt utrolige. Jeg har lært mye om mennesker..