Thailand og Sør Afrika

[Brasilmamma..]

Hei Brasilmamma,

Beklager det har tatt litt tid før jeg fikk tid til å svare.

Du spør hvordan jeg opplevde Brasil, og det er et spørsmål som egentlig trenger et stort svar...

Litt om Brasil: Brasil er på størrelse med vest-Europa eller USA uten Alaska. Det er ca den 10. største økonomien i verden. På mange måter er det en særdeles avansert nasjon - de har et eget romprogram, egne satelitter, flyfabrikker som utkonkurrerer Boing, så vel som farmasøytiske og "alle andre" fabrikker. Som du helt sikkert vet har de natur-ressurser (olje, skog, mineraler, landbruk) som burde ha gjort landet til en super-økonomi. De har topp-moderne (private) sykehus, og de rike i Brasil har en leve-standard som ligger over Norge.

Men det er også kontrastenes land - det finnes folk som eier landområder "på størrelse med Frankrike", samtidig som folk bokstavelig talt lever som slaver på store gårder inne i landet. Store grupper landløse forsøker å skaffe seg jord. I det tørre og lut-fattige nord-øst er (til tider) situasjonen ikke langt unna det vi ser på TV fra "Ethiopia".

Store grupper mennesker flytter inn til de store byene (São Paulo, Rio de Janeiro og hovedstaden Brasilia), og ender selvsagt i fattigdom i "favelas", som er slumstrøkene, med vold og kriminalitet knyttet til narkotika-smugling. Dog bør man nevne at de aller, aller fleste som bor i disse strøkene er hederlige arbeidstakere, og har intet med narkotika å gjøre.

Så Brasil er kontrastenes land. På godt og ondt.

===

Å ankomme Rio de Janeiro er "farlig" - du ville ikke være den første som "skulle være der i 2 uker, men ble boende i 20 år". *ler* Byen, som skal være den peneste i verden, bergtar deg på en måte som knapt kan beskrives. Fjell, strender, parker, hav, kultur, teater, opera, kafé-liv. Byen "spiser deg" slik at det som skjer "utenfor" er simpelthen ikke viktig!

Det første inntrykket er at "dette er absolutt kaos! Her fungerer jo ingenting!" Men gradvis oppdager man at byen fungerer faktisk. Kanskje ikke slik som "hjemme", men folk lever og "ting blir gjort".

===

Noe av det mest interessante og spesielle i Brasil er blandingen - de fleste brasilianere er en salig blanding av indianer, europeer, afrikaner, araber, og stort sett "hva som helst"! (Helt motsatt av Sør Afrika.) Og her blir man "brasilianer" så snart man kan snakke portugisisk. Selvsagt finnes det rasisme, men mindre enn noe annet sted jeg har bodd.

====

Litt om barn:

Det er mye fokusering på "gatebarn" fra Brasil, og selvsagt er livet tragisk for disse, men jeg tror ikke det er så mange genuine gatebarn (helt uten foreldre) som man får inntrykk av i Norge. Derimot er det *veldig* mye fattigdom, og utnyttelse.

Barnene som var kontroll-vakter for narkotrafikkantene i slumstrøkene jeg var inne i, og som var bevæpnet med AK-47 som de pekte mot meg, var vel 13-14 år, og stein på kokain. Få av dem ble 15 år - innen den tid ble de drept i bande-kriger med andre trafikkanter eller politiet.

Svært mange av de barnene som vokser opp i barnehjem ender nok som sexarbeidere (kvinnelige eller mannlige prostituerte) og/eller som i narkobander. Levetiden for disse er kort, og livet er brutalt (for å si det pent).

Denne gruppen kalles ofte de "marginaliserte" - barnene (og voksne) som ingen vil ha, og som alle bare ønsker lengst mulig vekk. En del "samfunnstopper" skjemmes over *eksistensen* av disse, og for mange er deres verdi lik "null". De ser på dem som "en skam for landet".

Heldigvis er det få som har dette synet, men de er der, og ofte i viktige posisjoner.

====

Jeg vet ikke helt om dette var svar på det du ville vite. Hvis ikke er du velkommen til å spørre mer.

Alt godt!

Med vennlig hilsen

Takker og bukker for svar.

Mye interessant der ja.

Se ikke bort i fra at jeg helt sikkert kommer med spørsmål ved en senere anledning.

Igjen, takk for svar.

Lengtende...