TRISTIAN Skrevet 13. mai 2003 Del Skrevet 13. mai 2003 ...hmm...ikke for å frata noen evt. illusjoner de måtte ha skapt seg rundt min tidligere annonserte mentale opptur..men nå er faktisk ting i ferd med å slå andre veien igjen. Mine nylige positivt overraskende erfaringer med mennesker generelt, har i stor grad vist seg å være en flopp.....vel fikk jeg anerkjennelse for mine prestasjoner til tross for den store problembyrden jeg hadde å stri med....og mistok signalene som anerkjennelse for min person.....som likevel nå fortoner seg å være.....non grata. Trist er det. Her har jeg i mine tidligere innlegg hevdet hardnakket at jeg kun funker når jeg er på jobb.....for så å bli overbevist om at jeg tok feil, når jeg egentlig hadde rett...;-( Skal ikke underslå at livet har fortonet seg en anelse mer sosialt og aktivt de siste par månedene...ikke minst som følge av bytte av leilighet, og et kraftig energikick som tok tak i meg etter "omveltningene". Sosialfobien er "under kontroll"...men ikke borte...det går stort sett litt opp og ned....som vanlig. Jeg har folk jeg kan dra til...hvis jeg har lyst... Men ; det er nettopp dette som er så frustrerende , og leder meg inn i de mørke bakgatene i hodet mitt : Jeg har bare ikke lyst. Jeg blir irritert når telefonen ringer..eller når det en sjelden gang ringer på døra.....også sitter jeg samtidig og depper og river meg i håret av ensomhet.... "alone..in a crowd.." Tankene om døden, og hvor befriende den kunne ha vært, vender stadig tilbake...sterkere i sin form fra gang til gang...det spiller liksom ingen rolle hva jeg gjør, eller har bedrevet dagen med...når kvelden kommer, og jeg er...eller burde vært...fri... Det er da jeg føler meg mest fanget. Fanget i en meningsløs tilværelse som alle hevder det er feigt å stikke av fra... Skulle jeg bry meg? Det er jo de samme menneskene som sier til meg at jeg må slutte å bry meg om hva folk tenker om meg, som antagligvis sitter på sin høye pidestall og dømmer min grad av hverdagsmot dersom jeg en dag velger hurtigtoget.....rett vest. Det kjennes mer ut som om jeg mangler nettopp MOT til å faktisk gjøre det... Hvorfor? Jeg TRIVES jo ikke her... Vil ikke... Min motvilje mot mennesker generelt, snille som dumme - gode som onde....har dømt meg til ensomhet i all fremtid.... Jeg er ikke av denne verden, eller burde ihvertfall ikke ha vært det.... I just don`t fit.. Leser en del innlegg om selvskading her....jeg har på en måte min egen oppskrift der...røyker nesten en pakke tobakk om dagen...drikker 4 kanner kaffe hver dag...spiser masse junk food og godteri...i håp om å bli syk en dag....så slipper jeg å gjøre noe dramatisk... Killing me softly.... Hvorfor tar alt så himla lang tid....? Tar meg selv i å håpefullt sjekke armhulene for nyervervede kuler, eller opphostet slim for blod...og blir irritert når jeg ikke finner noe.... Alt dette, samtidig som jeg hyler innpå johannesurt, og andre "sunnheter"som kan bidra til å holde humøret oppe... Jeg er ikke frisk, og det er ikke jeg heller...? Blir ikke enig med meg sjøl...alt er bare det reneste kaos....har hatt èn time hos psykolog,men stagnerte der også....gikk søvnløs hele natta etterpå...kom for sent på jobb....turte ikke mer. Tar ikke sjansen på å "skli ut"....jobben MÅ jeg bare ha.... Hva f.. er det jeg vil? Det er nettopp det.... INGENTING. Jeg vil ingenting. jeg vil ikke leve. Jeg vil ikke dø. Jeg vil ikke smile. Jeg vil ikke gråte. Jeg vil ikke være psyk. Jeg vil ikke bli frisk. Jeg vil bare....at alt sammen skal ta slutt...på en eller annen måte....akkurat som man ønsker seg tilstrekkelig ut av et mareritt til å våkne opp..... Jeg tror jeg kommer til å "våkne opp" på en eller annen psykiatrisk avdeling... En vakker dag... 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/104859-oppv%C3%A5kningen/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ikke undertegnet Skrevet 13. mai 2003 Del Skrevet 13. mai 2003 Jeg så for meg at du svevde lettbeint gjennom livet jeg nå da. Du har hatt en bedre periode, og da VET du (med fornuften) at en slik periode kommer igjen. Det går opp og ned... Du husker vel å ta en pause av og til med Johannesurten? Ellers avtar virkningen. To måneder på, to uker av feks. Ellers så burde du begynne hos psykologen igjen. det at det var så vanskelig tyder på at du trenger det. Det er vel ikke verre for deg enn for andre å være sykmeldt litt hvis det må til! Det må ofte til. Forandring må til. Noe annet enn det du gjør nå. Får håpe det går oppvoer snart igjen. det var hyggelig å se deg igjen, men ikke hyggelig å høre at du sliter såpass fortsatt. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/104859-oppv%C3%A5kningen/#findComment-608327 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.