NHD: Årsaker for sykmelding

[Gjest ikke undertegnet]

Min forrige psykiater pleide fortelle meg at jeg egentlig ikke hadde krav på sykmelding eller andre trygderettigheter. Grunnen til det var at mine psykiske problemer var forårsaket av langvarige ekteskapskonflikter sammen med store omsorgsoppgaver ved sykdom i øvrig familie.

Han mente altså at det var kun hvis jeg var blitt psyk pga konflikter på jobben jeg ville ha krav på trygdeytelser.

Nå har jeg lest litt på internet og faktisk funnet noe i en lov som tyder på at dette egentlig er riktig, men det er jo INGEN som praktiserer det slik i våre dager iallefall. Verken legen min eller psykologen min støtter hans meninger iallefall. Faktisk så visste de ikke om en slik eventuell pasus i loven.

Men OM det var slik, har jeg noen betraktninger rundt det:

Hvis en blir psyk pga privatlivet så skulle en ikke da ha krav på sykmelding altså.

Men hvis gubben mishandlet deg fysisk så du ble fysisk invalid, så tror jeg ingen ville nektet deg sykmelding. Selv om det var privat.

Det er på en måte bare psykiske problemer som mistenkeliggjøres. Er det fordi det ikke er synlig, og at legene egentlig ikke tror oss. Er det det som gjorde at han kom med den kommentarenom at jeg ikke hadde krav på trygdeytelser?

Hvis en brekker beinet i slalåmbakken på en privat ferie, så er det ingen som ville nekte deg trygdeytelser.

Så konklusjon på det den psykiateren var så vennlig å meddele meg må da bli at psykiske lidelser gir rett til trygdeytelse bare hvis de er oppstått i forbindelse med ting på jobben, mens fysiske skader gir trygdeytelser også når de har oppstått privat.

Det er jo egentlig en ganske diskriminerende og nedsettende tankegang fra en som jobber i faget. Som skal hjelpe folk med psykiske vansker. I tillegg er han trygdelege og er veldig godt ansett her i byen hos både trygdekontoret og andre leger når det gjelder diagnoser særlig.

Har slitt veldig lenge med det han sa, selv om andre leger har prøvd å rette det opp. Hvorfor sa han det liksom.

Hvordan vurderer du dette med om det er psykisk eller fysisk skade og om det er oppstått privat eller i jobb når du vurderer sykmelding eller uføretrygd?

[Gjest ikke undertegnet]

Grunnen til at jeg spør er at det kan se ut som om plagene er så kroniske at det kan begynner å nærme seg uføretrygd.

Iallefall mener legen at jeg ikke er i jobb innen to år iallefall.

Og da blir jeg så redd, for jeg spurte han psykiateren den gangen (det er flere år siden nå) om hva som ville skje hvis jeg ikke ble bra igjen. Hvis det ble slik at jeg aldri kom tilbake til jobb.

Da må du henvende deg til sosialkontoret sa han. Jamen, jeg må jo få uføretrygd, sa jeg. Nei, det har du ikke krav på, sa han.

Begynner å lure på om han hadde noe personlig imot meg og likte å plage meg litt nesten. Det går jo ikke an å si slik? Eller...

[frosken]

Grunnen til at jeg spør er at det kan se ut som om plagene er så kroniske at det kan begynner å nærme seg uføretrygd.

Iallefall mener legen at jeg ikke er i jobb innen to år iallefall.

Og da blir jeg så redd, for jeg spurte han psykiateren den gangen (det er flere år siden nå) om hva som ville skje hvis jeg ikke ble bra igjen. Hvis det ble slik at jeg aldri kom tilbake til jobb.

Da må du henvende deg til sosialkontoret sa han. Jamen, jeg må jo få uføretrygd, sa jeg. Nei, det har du ikke krav på, sa han.

Begynner å lure på om han hadde noe personlig imot meg og likte å plage meg litt nesten. Det går jo ikke an å si slik? Eller...

En kommentar til det du skriver om at legen mener du ikke vil være i jobb innen to år: Hva gjør at legen mener det? Jeg blir litt skeptisk til slike utsagn, da de fort kan fungere som selvoppfyllende profetier.

[Gjest ikke undertegnet]

En kommentar til det du skriver om at legen mener du ikke vil være i jobb innen to år: Hva gjør at legen mener det? Jeg blir litt skeptisk til slike utsagn, da de fort kan fungere som selvoppfyllende profetier.

Jeg tror egentlig det er noe han sier for å berolige meg og vise at han tror på mine lidelser. Han vil vise meg at han ikke skal presse meg hvis jeg ikke orker.

Han SA vel egentlig ikke at 'du blir nok ikke bra på to år', men han foreslo at vi skulle bruke det som tidsaspekt overfor Trygdekontoret på et skjema vi måtte fylle ut. Det var snakk om hvor lenge det var forventet at jeg måtte ha behandling (dvs rehabiliteringspenger) før jeg kunne begynne å tenke jobb igjen.

Grunnen til at jeg tror det er slik han har tenkt, er at jeg har en forhistorie med en annen lege (samt denne psykiateren jeg fortalte om) hvor de presset meg mer enn jeg orket. Og jeg har vanskelig for å si nei, det orker jeg ikke. Jeg prøver det jeg blir pålagt. Derfor jobbet jeg på et attføringsopplegg selv om jeg ikke orket, fordi DE ville jeg skulle prøve. etter denne arbeidsperioden var jeg derfor enda lenger ned enn jeg i utgangspunktet var. Jeg er av typen som jobber uten pauser hvis det er jobb som må gjøres og som går på jobb selv om en er syk fordi en ikke skal belaste arbeidskameratene. Jobber jeg så jobber jeg liksom. Før jeg ble utbrent har jeg aldri vært hjemme fra jobb (iløpet av tjue år) uten at jeg har vært sengeliggende. Kan jeg være oppe, kan jeg gå på jobb. Derfor kan ikke jeg (slik jeg er nå) ta en jobb og bare jobbe 'det jeg orker'. En slags misforstått ansvarsfølelse som bare går ut over meg selv.

Derfor tror jeg det er en måte for denne legen å si at HAN iallefall tror på det jeg forteller. Han har også latt meg 'få lov til' å bestemme selv om jeg vil ha piller eller ikke. Den forrige 'tvangsmedisinerte' meg på den måten at han tok fra meg sykmeldingen hvis jeg sluttet på SSRI.

Jeg holdt en lang forsvarstale om hvorfor jeg ikke ville bruke SSRI da min nye lege forslo det, helt panisk, hvorpå han sa at det bare var et forslag for at jeg kanskje kunne få det bedre. Jeg behøvde ikke gjøre det for hans skyld. Det var bare så ubeskrivelig deilig å høre. Tårene spratt. Har ikke helt vent meg til å ha en slik forståelsesfull lege enda.

Men han er ingen 'jattetype' altså. Han sier klart ifra hvis han er uenig. Så derfor VET jeg at han skjønner det jeg sier er sant. Han er faktisk kjent for å være ganske streng. sånn trygdemessig sett.

[Gjest ikke undertegnet]

Grunnen til at jeg spør er at det kan se ut som om plagene er så kroniske at det kan begynner å nærme seg uføretrygd.

Iallefall mener legen at jeg ikke er i jobb innen to år iallefall.

Og da blir jeg så redd, for jeg spurte han psykiateren den gangen (det er flere år siden nå) om hva som ville skje hvis jeg ikke ble bra igjen. Hvis det ble slik at jeg aldri kom tilbake til jobb.

Da må du henvende deg til sosialkontoret sa han. Jamen, jeg må jo få uføretrygd, sa jeg. Nei, det har du ikke krav på, sa han.

Begynner å lure på om han hadde noe personlig imot meg og likte å plage meg litt nesten. Det går jo ikke an å si slik? Eller...

Forresten hadde den legen som nektet meg sykemelding også erfaring som trygdelege!

Kanskje de blir hjernevaska på den måten. Trygdekontorets interesser går foran pasientens i alle henseender. (hehe).

Jeg var nok uheldig med valget av de to kanskje. Bare synd det var de to første, og at jeg holdt på de i mange år fordi jeg var sikker på at jeg skulle en gang overbevise dem om mine 'ærlie hensikter'.

[Mimmy]

Jeg kan ikke skjønne noe annet, enn at hvis du kvalifiserer til å få behandling hos en psykiater eller psykolog (og derfor må ha en eller annen sykdom eller diagnose), så har du også rett på sykepenger. Og har du rett på sykepenger, har du rett på rehabiliteringspenger.

Men uførhet er noe annet.

Du kan få innvilget attføring eller rehabilitering, ettersom jeg har forstått.

Men for å bli kjent ufør, så skal det til legeerklæring og/eller psykologerklæring på at du faktisk er arbeidsufør, og at det er en kronisk eller uhelbredelig lidelse/funksjonshemming som ligger til grunn for uførheten.

Slik tror jeg det er, det som regel fungerer. Og egentlig så syns jeg det ikke fungerer så veldig bra, for den det gjelder, fordi man ofte havner mellom to stoler og ikke har noen rettigheter, og blir tvunget til å gå på sosialkontoret, som i seg selv kan være nokså nedverdigende, selv om det ikke burde være slik.

Har funnet fram en link:

http://www.trygdeetaten.no/default.asp?strTema=sykdom&path=sykepenger&path_sub=for_mrarbeidstakere