Sjalu ektemann

[Gjest Face]

Jeg traff min mann da jeg var 16 år, er nå 30, er gift, med ett barn. Han har alltid vært sjalu, passet meg opp, utspørringer, straffet meg (ikke vold)hint og kommentarer også blant folk. Han ble sjalu av at jeg var på kino med venninne, var på besøk hos familie alene, gjemte seg i et skap sent på kveld fordi han var sint pga familiebesøk, slik at jeg (og barnet)ikke skulle se han. Jeg trodde han hadde dratt fra barnet alene (4 år) Skryter av seg selv til andre, tar ære for ting han ikke har gjort, rakker ned på familie, venner. For andre er han verdens hyggeligste! Min familie trodde ikke hva jeg fortalte.

Jeg skjønte ikke hva som skjedde før etter mange år. Selv da er det vanskelig å skjønne. Temaet er tatt opp, det har blitt bedre, for så bli gradvis verre igjen. mange ganger. Vi har også gått i terapi. Holdt på å flytte fra ham nå, men det er vanskelig, jeg glemmer, klarer ikke å tenke. Ellers er jeg stressa, har vært det i mange år trur jeg når jeg ser tilbake. Problemet er at jeg har elendig selvtillit. Hva har jeg å tilby barnet. Har ikke engang jobb (på 8. mnd). Føler meg ubrukelig. Har ikke råd til å flytte. Kan jeg frata barnet mitt dets far? Bedre å leve sånn enn å leve alene..? Jeg har ikke råd til å gå til psykolog, kan jeg få det gjennom legen min? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

[Gjest ikke undertegnet]

Hei!

Det høres ikke ut som du har detlett nei! Og jeg tror heller ikke din mann har det så lett heller! Dette må vel kalles sykelig sjalusi. Det er viktig å forstå tror jeg at det er mannen din som behøver å gå hos psykolog og ikke du i 1. omgang. Samtidig så tror jeg det er veldig viktig at du kan få snakket fortrolig med et annet menneske, gjerne en psykolog om hvordan du har hatt det gjennom alle disse årene. Sjalusi kan være et fryktelig ptoblem å slite med. Jeg vil tro at mannen din ser for seg bilder av deg sammen med en annen osv. Det at han tar på seg æren for noe han ikke har gjort osv. kan vel kanskje bunne i at hans selvfølelse ikke er så stor og at han derfor ønsker å fremheve seg selv på en måte selv om det er bløff.

Jeg tror det virkelig er viktig at du kan fortelle han og at du bruker dette som en "brekkstang" overfor ham at du opplever dette som et så stort problem at tanken har vært tilstede at du ikke orker å fortsette å leve under slike forhold. Om du da på en eller annen måte blir "truet" så er dette for at han er redd for å miste mer kontroll over deg. Men han må virkelig innse at det er han som har et problem og ikke du! Samtidig kan du vel også spørre deg om du noengang har opptrådd på en slik måte at han har noen grunn til å være sjalu? (danset "veldig, veldig" tett med noen o.l.)

Jeg vil si at det umulig kan være bedre å forsette slik du gjør nå enn og bryte ut av forholdet.Du har full rett til det, og foreldreretten vil det være naturlig at er du som får!

Hvis du øsnker å gå til psykolog så trenger du en henvisning fra din fastlege. Be om å få komme til en som har driftsavtale med fylket, da betaler du av egen lomme opp til 1.350,- deretter får du frikort på trygdekontoret.

Hvis veldig dårlig råd kan du kanskje få låne penger av foreldre eller venner?

Jeg ønsker deg lykke til!

og; ikke la det bli med tanken nå! Bestill time hos legen din idag!!!

Og få også til en seriøs samtale med manne din om athan også bør komme seg til behandling!

[Mimmy]

Jeg kan ikke tenke meg, at det kan være noe særlig bra, å bli i dette forholdet slik som du beskriver at det er pr. i dag. Dere kan prøve familieterapi, i første omgang, men hvis det heller ikke nytter, så ville jeg anbefale at du forlater ham.

Det finnes økonomiske støtteordninger, uansett, som du kan benytte deg av. Dersom du ikke har rettigheter lenger i forhold til arbeidsledighetstrygd, kan du kanskje i første omgang søke rehabilitering/attføring gjennom trygdekontoret og aetat, dette kan du rådføre deg med legen din om.

Skulle tro du hadde rett på overgangsstønad.

Her er en link om dette:

http://www.trygdeetaten.no/default.asp?strTema=familie&path=st_oenad_mrenslig_mrmor_ssfar

Har også tatt med en link om sosiale tjenester, selv om jeg tror trygdekontoret kan hjelpe deg med de tjenester som du i første omgang har bruk for.

http://www.lovdata.no/all/hl-19911213-081.html#map005

Alle disse kommunale instansene (trygdekontor, aetat og sosialkontor) er til for å hjelpe i en vanskelig livssituasjon, slik at man skal ha sjanse til å komme seg ovenpå etter blant annet samlivsbrudd.