fin tid for innleggelser

[Gjest calestia]

samme som i fjor. i fjor ble avdelinga stengt, og jeg mot ut mot min vilje, for akuttpostene hadde ikke plass.

hva er det med meg og 17 mai??

Skal jeg inn nå, også er akuttpostene overfylte. og avdelinga " mi" stenger ant.vis denne gangen og.

Alene får jeg ikke lov å være,

skal ha samtale igjen i morra, og innelggelse. må kanskje være hos ei venninne i helga.

DET ER NÅ jeg trenger det1 trenger det sikkert over helga og, blir nok langvarig.., men er redd jeg kommer til å trekke meg.

og hva med denne stakkars venninna mi, som skal passe på meg ei hel helg, hun er ikke utdannet til slikt! ikke f.. om jeg tar livet mitt hos henne, men en belastning blir det jo lell, hun vet jeg er destruktiv og på randen av galskap. hun vil jeg skal bo der,men hun sliter selv også.

jeg har "mistet" pillene mine.. måtte gi dem bort i dag. Gjett om jeg angrer! har angst og er et vrak. men må holde meg oppe, for skal skrive kontrakt i kveld, for gjett hvem som har fått seg tak over hodet, endelig.

Ser ikke ut der, da men.. snakker om å falle mange standarder ned pga psykdom.

men taket er tett ( håper jeg..). og har plass til en seng og dyra.

er greit nok egentlig, men jeg synes det er urettferdig at man skal leve på fattiggrensa fordi man er syk. generelt sett. jeg klarer meg fint i løen standard en periode, så lenge det er nok lys, og det er det plenty av, og belliggenheten er fin. bare generelt sett så er jeg misfornøyd..

har jobbet i flere år , hardt, sliti ut kroppen min for at en bedrift skulle gå rundt, vant til å klare meg selv med god lønn, og nå er jeg " fattig" og avhengig av at andre må passe på meg.. stupings.

klarte meg egentlig ikke bra før heller da... var bare helt hyper i nesten et år og tjente masse peng og gjorde gale ting, og slikt....., men ingen la merke til det.. nå klarer jeg ikke å skjule det lenger, for depresjonen og kjeltringene i hodet mitt har tatt overhånd..

men.. jeg skulle jo bare si at det er dumt med 17 mai i slike sammmenhenger, selv om jeg forstår at de som jobber vil ha fri.., og at sikkert de fleste drar på perm uansett, men hva med slike som meg, som ikke har familie, og som er for dårlig til å ta vare på seg selv.. og som slett ikke feirer 17 mai lenger..

( selv om det selvfølgelig er noe å feire, hmm bare redd for å bli misforstått.....)

bare det at det kommer liksom lit i bakgrunn når en har bestemt seg fo rikke å leve mer.....

padle padle padle HJELP redningsvest......

men ha det fint da!!!

[Gjest Vannmelona]

Np er det jo mangel på akutthjelp som gjør at du gruer til 17. mai da.

Men ellers må jeg si at jeg også gleder meg til det er over. Har blitt slik i takt med de psykiske problemene. Enda en ting en ikke greier å leve opp til liksom.

Ikke får jeg ryddet, gjort rent, plantet blomster, ryddet på tomta og avtalt 17.mai-sammenkomst med venner og familie.

Det blir så tydelig at en er annerledes en slik dag. Før elsket jeg 17.mai.

Nå stikker jeg nesa så vidt på utsida fordi jeg MÅ for ungenes skyld og så skynder jeg meg hjem igjen.

Aller helst skulle jeg ønske jeg bare kunne sitte og se på toget på TV og spise kake og is og være ifred for alle kritiske blikk.

Gruer meg.