Piller før samtaleterapi? NHD

[Gjest rose24]

Jeg har en vennine som fortalte at psykiatrisk poliklinikk stilte en betingelse om at hun måtte bruke antideppresiva i to - tre måneder før hun fikk tilbud om samtalebehandling.

Er ikke dette ganske på tryne?

Blir jo en slags tvangsmedisinering da. Er det ikke viktig å ha god kontakt med behandlingsapparatet før en begynner på medisiner? Noe av det viktigste må jo være å følge med hvordan personen reagerer på dette i startfasen.

Ble ganske provosert når jeg fikk høre at man må spise piller for å få slippe inn dørene på poliklinikken.

FY!

[Gjest calestia]

for det første er det lang ventetid, og da kan man trenge piller.. for det andre kan det gjøre det enklere å prate om vanskelige ting og føleslser, når angsten og depresjonen ikke er så påtrengende.

psyken babla om det i dag. kan være en viktig hjelp i startfasen...

ikke at det gjelder meg.. tvang er det ikke... tvang er når man blir lagt inn på lukket og holdt nede mens de setter sprøyter på deg fordi en mener det er feil å ta piller... visstnok fordi man da er for psyk til å se helhetsbildet...

må ikke være så skeptisk til piller, det er en god oppfinnelse brukt på ritkig måte, og når hyn får samtaleterapi i tillegg mener jeg at det er den beste behandlinga hun kan få.

så kan hun se etterhvert, om hun føler seg frisk nok til å seponere medisinen mens hun fortsatt går til samtaler.

[Gjest tilt]

Jo dette syntes jeg hørtes merkelig ut, har de hatt kontakt med henne tidligere slik at de kjenner henne fra før?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er et kapasitetsspørsmål.

For noen år siden gjorde jeg følgede regnestykke vedr.vår egen poliklinikk i Levanger:

Om alle med depresjoner i vårt opptaksområde skulle behandles på poliklinikken, ville hver behandler til enhver tid ha ansvar for 300 depresjonspasienter (i tillegg til alle med andre diagnoser).

85% av de med depresjoner blir bra vha samtaler med fastlegen og antidepressiva. Poliklinikkens kapasitet må forbeholdes de 15% som ikke blir det.