Gruer meg til 17.mai!

[Gjest ikke undertegnet]

Er det flere som har det slik?

For det første vet jeg ikke hvordan jeg skal få mannet meg opp til å stryke det som skal strykes.

Og så har jeg en gutt på videregående som ikke har tenkt å gå ut i morgen for å se toget, og så får jeg vondt av det. Han har litt vanskelig for å takle sosiale ting med kamerater vedrørende avtaling og slikt, det blir helt tilfeldig, og han har ikke avtalt noe. Greier ikke det med å ta initiativ. Så blir jeg lei på hans vegne. Men det er jo ikke sikkert det er så ille for hna. Men ikke ute på 17.mai når en er ung? Så trist liksom.

Skulle ha ork til å finne på noe for han eller med han, men er så sliten og trett at jeg har ikke noe å tilføre. Annet enn den vanlige dårlige samvittigheten. Og den gjør jo alt verre for han også.

Bare et hjertesukk.

Glad når festdagen er over!

[Mimmy]

Tror det er mange som ikke takler så greit det med festdager (meg selv inkludert) men 17. mai syns jeg er en grei dag, for så vidt.

Den gutten din, slik som du beskriver det, minner meg litt om meg selv, da jeg var på ungdomsskolen.

Jeg var heller ikke sosial, men jeg savnet det heller ikke så veldig, det jeg kan huske. Likte i grunn å være for meg selv, og i mitt eget selskap. Så det er ikke sikkert at gutten din er så veldig sosial ennå. Det kan hende det endrer seg etterhvert, det, at han blir mere sosial jo nærmere han kommer russetiden? Slik var ihvertfall jeg.

Eller når han begynner å studere. Det finnes nok av eksempler på det også, at man kan livne litt opp, da. Det finnes mye brukbart sosialt å ta seg til når man er student, også.

[Gjest ikke undertegnet]

Tror det er mange som ikke takler så greit det med festdager (meg selv inkludert) men 17. mai syns jeg er en grei dag, for så vidt.

Den gutten din, slik som du beskriver det, minner meg litt om meg selv, da jeg var på ungdomsskolen.

Jeg var heller ikke sosial, men jeg savnet det heller ikke så veldig, det jeg kan huske. Likte i grunn å være for meg selv, og i mitt eget selskap. Så det er ikke sikkert at gutten din er så veldig sosial ennå. Det kan hende det endrer seg etterhvert, det, at han blir mere sosial jo nærmere han kommer russetiden? Slik var ihvertfall jeg.

Eller når han begynner å studere. Det finnes nok av eksempler på det også, at man kan livne litt opp, da. Det finnes mye brukbart sosialt å ta seg til når man er student, også.

Takk for svar! Var jo litt godt å høre på en måte.

Og så vet jeg at hovedgrunnen til at jeg vil han skal gå ut, er at folk i familien og andre spør, hvor var han 17.mai da?

Og så må jeg si at han var hjemme, og da ser jeg på de at de reagerer og kommer med et eller annet ja-ja-svar for liksom 'å trøste'.

Folk som er slik blir liksom sett ltt ned på, som særinger, og jeg vil ikke at folk skal tenke negativt om tenåringen min! Så det er jeg som har problemer med det, ikke han. Jeg ser da det. Han har vel litt han og da men. Han bekymrer seg ikke slik som jeg. Tar det osm det kommer han.

Han er en superflott gutt, intelligent, pen, humoristisk, snill, vennlig. Så det går nok bedre etterhvert. Og det er det ikke bare mora som synes. Men det 'holder' liksom ikke når det eneste som teller er å være 'kul' og 'in' og ha moteklær og å gjøre og si de 'rette' tinga. Blæh! Jeg er vel en outsider selv også, så...

[Gjest calestia]

i morra skal jeg sitte i hjørnet med pleddet mitt og se skrekk film. og prate med noen folk fra hjemme syke pleien.

[Gjest tilt]

Dette skal du ta helt med ro, det er veldig mange ungdommer i den alderen som ikke synes om å stille opp på 17. mai og lignende ting. Og skulle de dukke opp er det flere som lar være å pynte seg. Slik er det i allefall her jeg bor.

Ungdommer er ofte lite sosiale i en periode, men så helt plutselig begynner de å oppdage "utelivet", og etter det synes ofte foreldrene at de ser dem for lite.

Ta det helt med ro, dette tror jeg ikke er noen ting å bekymre seg for.

Ønsker deg god feiring:-)

[naiv]

Ungdommene er ikke så begeistret for 17. mai. Det er nok 16. mai som er den store fest(e)dagen.

[Eirik26]

Takk for svar! Var jo litt godt å høre på en måte.

Og så vet jeg at hovedgrunnen til at jeg vil han skal gå ut, er at folk i familien og andre spør, hvor var han 17.mai da?

Og så må jeg si at han var hjemme, og da ser jeg på de at de reagerer og kommer med et eller annet ja-ja-svar for liksom 'å trøste'.

Folk som er slik blir liksom sett ltt ned på, som særinger, og jeg vil ikke at folk skal tenke negativt om tenåringen min! Så det er jeg som har problemer med det, ikke han. Jeg ser da det. Han har vel litt han og da men. Han bekymrer seg ikke slik som jeg. Tar det osm det kommer han.

Han er en superflott gutt, intelligent, pen, humoristisk, snill, vennlig. Så det går nok bedre etterhvert. Og det er det ikke bare mora som synes. Men det 'holder' liksom ikke når det eneste som teller er å være 'kul' og 'in' og ha moteklær og å gjøre og si de 'rette' tinga. Blæh! Jeg er vel en outsider selv også, så...

Du tenker mer på hva familen skal si enn hva han føler tror jeg.. Jeg har vokst opp i en kjernefamilie og jeg stakk heller aldri ut på 17 mai.. Det har blit en mer fridag for meg jeg kan gjøre hva jeg vil... Han er såpass ung og det er helt normal å ikke ha noe planer for 17 mai da, så det er ingen verdens ting å bekymre seg over. Når man er i den alderen er dager som 17mai og julaften dager man ikke gleder seg mye til, men mer en fridag.. Det må man akspetere. :-)

Hilsen gutt som var slik på samme alder..

[frosken]

i morra skal jeg sitte i hjørnet med pleddet mitt og se skrekk film. og prate med noen folk fra hjemme syke pleien.

Skal du ha på festpleddet?

[Gjest annette]

Du er ikke alene..Jeg gruer meg også til 17.mai..vanvittig mye..

[Gjest calestia]

Skal du ha på festpleddet?

jepps!! og drikke brus og spise potetgull, og en masse is selvfølgelig--....

[Gjest ikke undertegnet]

Takk for svar og oppmuntring!

Nå skal jeg snart opp og vekke lillebroren. Han skal ut iallefall. Etter på skal jeg bare sitte og se barnetoget på TV. Det er jo veldig koselig. Så slipper jeg alt styret i byen.

Og så får resten gå som det går. Nå har jeg tatt meg ei beroligende. Må som regel det på slike dager. Det verste stresset for meg har alltid vært på morgenen før alle klær er på og alle er ferdig til å gå. Men i år blir det roligere da heldigvis.

God 17.mai til alle sammen!

[Mimmy]

Takk for svar! Var jo litt godt å høre på en måte.

Og så vet jeg at hovedgrunnen til at jeg vil han skal gå ut, er at folk i familien og andre spør, hvor var han 17.mai da?

Og så må jeg si at han var hjemme, og da ser jeg på de at de reagerer og kommer med et eller annet ja-ja-svar for liksom 'å trøste'.

Folk som er slik blir liksom sett ltt ned på, som særinger, og jeg vil ikke at folk skal tenke negativt om tenåringen min! Så det er jeg som har problemer med det, ikke han. Jeg ser da det. Han har vel litt han og da men. Han bekymrer seg ikke slik som jeg. Tar det osm det kommer han.

Han er en superflott gutt, intelligent, pen, humoristisk, snill, vennlig. Så det går nok bedre etterhvert. Og det er det ikke bare mora som synes. Men det 'holder' liksom ikke når det eneste som teller er å være 'kul' og 'in' og ha moteklær og å gjøre og si de 'rette' tinga. Blæh! Jeg er vel en outsider selv også, så...

Det er ikke så ille, å være litt outsider, og litt utenom det helt A4-aktige "normale". Ihvertfall ikke hvis man ikke syns det selv, at det er noe som mangler. Da er det helt OK, syns nå jeg. Er vel heller ikke så uvanlig å være litt sjenert eller tilbaketrukken/lite sosial, og trives godt i sitt eget selskap, foretrekker jeg å tro.

Så la 17 mai være 17 mai, både i år og også neste år, uansett hva venner og slektninger finner å bemerke...de får tro hva de vil, så vet du (og tenåringen din) bedre.