litt dårlig bare, eller veldig syk?

[Gjest calestia]

har alltid hatt den oppfatninga at om man blir utsatt for tvang er man skikkelig syk eller gal..

det er gjort vedtak om tvangsmedisinering. fra mandag av.

virkeligheten eksisterer ikke, alt er bare fantasi.

og psyken sier han ikke får tak i meg, at jeg er helt bortreist og ser redd og forvirra ut.

det hadde han vært og om noene så på han hele tida og pusta han tungt i nakken. vet selvfølgelig atd et ikke er sånn det er, men det er sånn likevel.. logisk...

mye jeg vet, men det stemmer ikke med hva jeg føler.

nå går alt så sakte og jeg glemmer hele tida , og trpr plutselig venninna mi er død og griner og planlegger begravelse, men det er bare fantasi, så må jeg bruke masse krefter på å resonnere meg frem til sannheten.

greit jeg har problemer , men jeg er ikke gal. jeg vet hva som er virkelig eller ikke, barew jeg får tenkt meg om.

telefonen ringer hele tida, men vet den ikke ringer egentlig, så gidder ikke sjekke noe mer. tror også at jeg kan skille hvis den virkelig ringer.

og jeg ser ikke ting.

men vet de sperrer meg inne, selv om psyken vil jeg skal ha mulighet til å være på åpen post, med tett oppfølging.

[Gjest meandthey]

du bør ta i mot hjelp,dette hørtes ikke bra ut for helvete

[frosken]

Noen ganger kan det være greit med slike vedtak, calestia... Du kan slutte å bruke energien din på å vurdere frem og tilbake mht om du skal eller ikke skal ta medikamentene. Hvis medikamenter kan hjelpe deg, så synes jeg du burde ta dem - selv om det også innebærer ubehagelige bivirkninger.

Mannen min har brukt litium i mange år nå. Gikk opp en god del kilo i begynnelsen, men har de senere holdt stabil niva innenfor "normal vekt".

For deg som vel på toppen av alt annet også sliter noe med spiseproblematikk, så er sikkert både økt matlyst og økt tendens til vektoppgang et betydelig problem. Håper at du kan klare å gi både behandlerne dine og deg selv nok tid til utrpøving av ulike tiltak. Ting tar fortsatt tid - dessverre!

Jeg har av en eller annen grunn stor tro på deg, calestia. Liker ærligheten og intensiteten din - og tror at den brukt på riktig måte kan gjøre at du får et mye bedre liv.

Dersom du er bipolar, så kan det å holde ut med medikamentene medføre en revolusjon i livet ditt. Det tok vel nærmere ett år før mannen min ble stabil - til gjengjeld har han stort sett vært det i mange år etterpå :-) Også en venninne av meg slet enormt i mange år inntil hun ble adekvat medisinert. Hun er fortsatt plaget med sykdomsperioder - men har det svært bra i sine friske perioder. Hun har i ettertid vært ganske bitter på de behandlerne som ikke så at hun var bipolar og startet medisinering mange år tidligere enn hva som ble gjort.

Lykke til med innleggelsen, calestia - og forsøk å holde orden nok i hodet til å ikke sloss mot alt og alle!

[Paranoia]

Skjønner godt hvis du er skeptisk til medisiner, calestia, men noen ganger hjelper de faktisk!

Vel.. Har egentlig ikke så mye å si, får bare ønske deg lykke til! Jeg er helt sikker på at du vil få det bedre etterhvert, bare du tar i mot den hjelpen du får!

Tenker masse på deg.

Stooor klem fra

[forbrenner]

Håper du får det bedre snart, calestia. Det fortjener du.

klem fra Ano

[ulva]

Du må prøve medisiner - jeg føler virkelig med deg, for jeg sliter selv med å ta mine. Legger på meg, og sliter med uro og rastløshet. Vil gjerne slutte, men da stritter psykiateren min med alle piggene... Blir ikke aktuelt, nå som diagnosen er satt. Og jeg trenger virkelig medisinen. Den har gjort meg mye bedre, også. Ser og hører mindre, og vrangforestillingene har mindre tak i meg. Jeg tror jeg på lengre sikt vil få det bedre nå, det var faktisk anti-psykotika jeg trengte.

Det var mye om meg. Dette handler jo om deg. Jeg forsøker bare å oppmuntre deg og oppfordre deg til å ta imot hjelp på en litt klumsete måte. Jeg trodde virkelig ikke at jeg ville bli bedre, og fikk meg et aldri så lite sjokk da jeg forstod hvor syk jeg har vært... Så prøv å ta imot hjelp, ikke stritt slik imot! Vi må ha litt tiltro til de som skal hjelpe oss; ellers gjør vi bare vondt verre.

[Gjest calestia]

Skjønner godt hvis du er skeptisk til medisiner, calestia, men noen ganger hjelper de faktisk!

Vel.. Har egentlig ikke så mye å si, får bare ønske deg lykke til! Jeg er helt sikker på at du vil få det bedre etterhvert, bare du tar i mot den hjelpen du får!

Tenker masse på deg.

Stooor klem fra

lenge sia jeg har hørt noe fra deg...

hvordan er ståa?

[Paranoia]

lenge sia jeg har hørt noe fra deg...

hvordan er ståa?

joda, lever jeg.

Hehe.. har vært en tur innom akutten, men nå går det bedre.. så jeg håper formen holder seg stabil ei stund nå!

Klæm

[Mimmy]

Jeg skjønner ikke hvorfor du har så stor motstand mot medisinering, dersom dette kan hjelpe deg, og det må de tro veldig sterkt at det gjør, for ellers ville de ikke fattet tvangsvedtak om det.

De bivirkningene som evt. kommer, de må du holde ut med, for det høres ikke ut som du vil klare deg uten medisinering....kan neppe være bra å ha det sånn som du har det nå. Hvis jeg var deg, så ville jeg spurt mere de som skal hjelpe deg, hva slags bivirkninger du kan regne med (hvis du ikke allerede vet det). Se ellers denne linken:

http://www.doktoronline.no/pub/qa/400386.html