Gjest Imodus Skrevet 17. mai 2003 Skrevet 17. mai 2003 Jeg la på meg 20-25 kg med Cipramil. Har gått ned 10 kg ettter at jeg begynte på Efexor, men er stabilt ca 15 kg overvektig (iht legen). Spørsmålet er da: Hvis jeg begynner på enda en medisin som gir vektøkning, feks litium, vil jeg da gå opp nye 20 kg, eller tok jeg 'kvoten' på Cipramil? Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg, og andre med meg, som har denne vektøkningstendensen på visse medisiner, er jo redd for å ende opp som 200 kgs fettberg. Er det altså bare ved første medisintilfelle vi i tilfelle går opp i vekt, eller vil vi øke samme antall kilo for hvert produkt vi prøver ut. Da vil jeg ende på bortimot 110-120 kg hvis jeg begynner på litium! Og neste gang jeg prøver er jeg oppe på 150 kanskje! Legen min sier jeg BARE må slanke meg. Han er ikke villig til å gi meg Lamictal som ikke gir vektøkning. Og jeg har akkurat byttet lege pga uenighet med den forrige om behandlingsopplegget, så jeg orker ikke ny lege en gang til akkurat nå. Stemningslidelse med mest utpreget depresjon er det jeg er plaget av. Legen SER derimot ikke at jeg kan ha feks cykletomi. Grunnen til det må jo bare være at jeg ikke får forklart meg riktig. Legene har det jo så travelt at jeg tror de ikke skjønner at så dårlig tid gjøra t pasienten ikke får fram nødvendig informasjon om hverdagen sin. Puh. Er det i det hele tatt håp om at jeg kan komme ned i vekt igjen? Jeg er middelaldrende kvinne. Ikke kommet i overgangsalderen. Sliter med noe udefinerbart ledd/muskel/tretthetsgreier som de ikke finner ut av, siden prøvene er bra, pluss MR,CT,EEG. 0 Siter
soleil Skrevet 17. mai 2003 Skrevet 17. mai 2003 Hvis du er mest plaget av depresjon så er Lamictal et godt valg. Det skal ikke gi vektøkning. 0 Siter
Gjest yoyoyoyoyo Skrevet 18. mai 2003 Skrevet 18. mai 2003 hvorfor i all verden vil han ikke gi deg lamictal? det er helt merkelig. 0 Siter
Gjest Imodus Skrevet 18. mai 2003 Skrevet 18. mai 2003 hvorfor i all verden vil han ikke gi deg lamictal? det er helt merkelig. Ja, enig, men jeg har slått meg til ro med at leger og behandlere ofte er litt 'rare'. De mener det de mener, ferdig med det! Det er det som gjør det så vanskelig. En må lete seg fram til en lege som er enig i det som en føler for selv. Hvis en har bestemte meninger. Det har jeg. Og ihvertfall vil jeg ha en lege som er villig idet minste til å diskutere informasjon jeg har tilegnet meg. Men aller er tydeligvis ikke det. DE vet best hva som er best for DEG. Argggh... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.