svigerfamilie atter igjen/huge problem

[Gjest denperfektesvigerdatter]

Hva gjør man med en svigerfamilie man ikke kommer så godt overrens med?

Jeg har et stort problem og det er at jeg ikke trives med min svigerfamilie. Jeg har prøvd å være den perfekte svigerdatter helt siden jeg kom inn i familien. Men til ingen nytte ser det ut som. Jeg blir dårlig vær gang vi skal på besøk og det påvirker syken min mer enn jeg ante. Etter et familie besøk der krangler samboeren min og jeg som fillene fyker p.g.a småbagateller som kan ha blitt sagt og gjort i besøket. For meg er det ikke småbagateller, men for han er det det. Han merker ikke at noe som helst skjer. Det er synd at vi skal krangle p.g.a dem. Det er ikke rettferdig for forholdet vårt. Jeg har prøvd å unngå å besøke dem, men jeg ser at min samboer lengter etter å ha mer kontakt og koser seg skikkelig i samvær med dem. Jeg har ikke hjerte til å ta fra ham den gleden......

Men hva kan jeg gjøre, det ødelegger meg, ødelegger vårt forhold....?????

Er det noen som kan hjelpe meg med noen råd og erfaringer på området?

Er fortvilet etter som vi har vært sammen i maaaange år og planlegger å få barn.

[Gjest pasa20]

Kanskje du henger deg opp i småting og lager store ting ut av det for du lar deg irritere...

Det er lett for det når det er noen du ikke liker og det er tross alt familien til samboeren din, han kan ikke velge de vekk....

Jeg forstår både deg og han for han sitter mellom barken og veden og har allerede dannet deg et negativt inntrykk av de så det blir vanskelig for deg å trives med de...

Men mitt råd til deg er at nesten gang det kommer småkomentarer eller de sier små ting som du ikke liker hev deg over det og hvis at du er en bedre person som ikke lar deg irritere...

Når samboeren din ser dette kommer han sikkert etterhvert og si ifra til de........

Lykke til videre

[Gjest denperfektesvigerdatter]

Kanskje du henger deg opp i småting og lager store ting ut av det for du lar deg irritere...

Det er lett for det når det er noen du ikke liker og det er tross alt familien til samboeren din, han kan ikke velge de vekk....

Jeg forstår både deg og han for han sitter mellom barken og veden og har allerede dannet deg et negativt inntrykk av de så det blir vanskelig for deg å trives med de...

Men mitt råd til deg er at nesten gang det kommer småkomentarer eller de sier små ting som du ikke liker hev deg over det og hvis at du er en bedre person som ikke lar deg irritere...

Når samboeren din ser dette kommer han sikkert etterhvert og si ifra til de........

Lykke til videre

Det er gode råd du gir meg,men er det riktig å "gå igjennom det" på den måten når det ødelegger en selv. Jeg blir jo nærmest i psykisk ubalanse av dem. Jeg har prøvd å heve meg over det, men så kommer tankene når jeg kommer hjem, og da går det utover samboer!

Kjedelig greier. Hvorfor kunne de ikke være normale elskelige mennesker? Jeg misliker dem bare for ting de har sagt og gjort, det er ikke noe annet jeg har hatt i mot dem. De er annerledes enn meg som person, men det skulle ikke være noe hinder i utgangspunktet.

Jeg synes det er veldig vanskelig. Samnboeren min ser det bare fra deres side, og da blir jeg enda mer irritert.

[Gjest pasa20]

Det er gode råd du gir meg,men er det riktig å "gå igjennom det" på den måten når det ødelegger en selv. Jeg blir jo nærmest i psykisk ubalanse av dem. Jeg har prøvd å heve meg over det, men så kommer tankene når jeg kommer hjem, og da går det utover samboer!

Kjedelig greier. Hvorfor kunne de ikke være normale elskelige mennesker? Jeg misliker dem bare for ting de har sagt og gjort, det er ikke noe annet jeg har hatt i mot dem. De er annerledes enn meg som person, men det skulle ikke være noe hinder i utgangspunktet.

Jeg synes det er veldig vanskelig. Samnboeren min ser det bare fra deres side, og da blir jeg enda mer irritert.

Nei jeg syns ikke at det er rett at svigerfamiliens nærvær skal jeg gjøre deg psykisk syk.......

Har du prøvd å snakke med samboeren din om det og ikke krangle med han om det......

Bruk noen hersketeknikker som f.eks å si at du forstår han og at denne situasjonen ikke kan være lett for han heller men at han må prøve å forstå deg også på samme måte som du forstår han osv.....

Hvis ikke det funker kan jo du prøve å holde deg unna de familiebesøkene en stund til du føler deg sterkere og føler at du kan "se rett gjennom" kommentarene....

Er det enkeltpersoner i familien som er problemet eller er det hele familien???

Hvis det er enkeltpersoner kunne jo du evt. tatt det opp med dem og sagt at du f.eks liker dem veldig godt og at du setter stor pris på å ha dem der (hersketeknikk ;-), men du setter lite pris på kommentarene.

På den måten for du dem til å føle seg dum og ufølsom samtidig som de får dårlig samvittighet ovenfor deg....

Jeg vet det er lettere sagt enn gjort men det er jo verdt et forsøk.....

;-)

[Gjest ikke signatur]

Hei. Vi krangler også over små og store ting som har med både min og hans familie å gjøre. Det er de som gjør at vi krangler, ellers har vi lite å krangle om.. Hans familie liker jeg ikke da de har utnyttet mannen min økonomisk, og de er så smålige med alt. De gir brukte gaver, og snakker drit om oss til andre i familien. Uten grunn. Jeg smiler og er så snill når de er her eller vi besøker dem, men jeg irriterer meg over mye.. Ingen råd mer enn at dere må prøve å ikke krangle over dem. Ikke lett... Og mine foreldre blander seg i alt, også hva vi bruker pengene til.. Og om vi har det rotete synes de det er så flaut, i tilfelle noen skulle se det..

[Gjest denperfektesvigerdatter]

Hei. Vi krangler også over små og store ting som har med både min og hans familie å gjøre. Det er de som gjør at vi krangler, ellers har vi lite å krangle om.. Hans familie liker jeg ikke da de har utnyttet mannen min økonomisk, og de er så smålige med alt. De gir brukte gaver, og snakker drit om oss til andre i familien. Uten grunn. Jeg smiler og er så snill når de er her eller vi besøker dem, men jeg irriterer meg over mye.. Ingen råd mer enn at dere må prøve å ikke krangle over dem. Ikke lett... Og mine foreldre blander seg i alt, også hva vi bruker pengene til.. Og om vi har det rotete synes de det er så flaut, i tilfelle noen skulle se det..

takk for alle svar. Det er vel slik at den eneste moren man ikke kan velge er svigermor og svigerfamilien forøvrig. Synd at det skal være slik. Men jeg tar tipsene deres til meg og skal gjøre et bedre forsøk neste gang. Jeg har tatt det opp med personene det gjelder, men vet ærlig talt ikke om det har gjort det bedre eller verre.

Lykke til dere også

[Gjest tillopia]

ville bare si at jeg kjenner meg svært godt igjen i det du skriver.

Mine svigerforeldre og jeg lever på to forskjellige planeter.

Kjemien finnes ikke i det hele tatt.

Jeg er som deg, blir nærmest i psykisk ubalanse av å være lenge sammen med de.

Nå har det faktisk gått så langt at jeg har bestemt meg for å kutte kontakten.

Det er i ferd med å ødelegge forholdet til mannen min , og det ødelgger mye for ungene mine.

Ville bare si deg en ting,vær på vakt.Hvis dere enda ikke har fått barn, vil jeg forberede deg på at ting kan endre seg til det værre hvis dere får barn.

Er de ille i utgangspunktet,blir de sannsynligvis ikke bedre hvis dere får barn sammen.

Det som ligger bak våre konflikter er at vi er så forskjellige som personer, og når vi blir tvunget til å tilbringe tid sammen går det bare galt.

Jeg har fått så mange råd om å gjøre alt for å beholde husfreden,det vil si ta imot,uten å ta igjen.

Jeg holder på å bli sprø..

[Gjest denperfektesvigerdatter]

ville bare si at jeg kjenner meg svært godt igjen i det du skriver.

Mine svigerforeldre og jeg lever på to forskjellige planeter.

Kjemien finnes ikke i det hele tatt.

Jeg er som deg, blir nærmest i psykisk ubalanse av å være lenge sammen med de.

Nå har det faktisk gått så langt at jeg har bestemt meg for å kutte kontakten.

Det er i ferd med å ødelegge forholdet til mannen min , og det ødelgger mye for ungene mine.

Ville bare si deg en ting,vær på vakt.Hvis dere enda ikke har fått barn, vil jeg forberede deg på at ting kan endre seg til det værre hvis dere får barn.

Er de ille i utgangspunktet,blir de sannsynligvis ikke bedre hvis dere får barn sammen.

Det som ligger bak våre konflikter er at vi er så forskjellige som personer, og når vi blir tvunget til å tilbringe tid sammen går det bare galt.

Jeg har fått så mange råd om å gjøre alt for å beholde husfreden,det vil si ta imot,uten å ta igjen.

Jeg holder på å bli sprø..

Heisann og takk for svaret ditt. Synd at du også har et problem, men det er greit for meg å kunne snakke med likesinnete. Det er rett og slett grusomt at det skal være slik. Er det rart at det er krig i verden ?

Vel, jeg har prøvd å holde meg unna familien, men samboeren min blir så lei seg, og så tenker jeg at denne gangen går det sikkert bedre. Som oftest gjør det ikke det. Jeg har snakket med psykologer om det og de sier at jeg ikke trenger å være noen god venn med familien.Det holder å møte opp til de vesentligste sammenkomster som jul og bursdager. Og man skal ikke ta alt til seg, men gi beskjed hvis det er gått for langt.

Jeg er forsatt itvil om hvor jeg skal sette streken. Det er jammen ikke lett.

Så er det dette med barn. Vi elsker hverandre og har lyst på barn sammen. Skal vi la familien få ødelegge for oss å ha den lykken?

Hvordan blir det å få barn, å gjøre det verre. Etter dine erfaringer?

[Gjest nyttnik]

Heisann og takk for svaret ditt. Synd at du også har et problem, men det er greit for meg å kunne snakke med likesinnete. Det er rett og slett grusomt at det skal være slik. Er det rart at det er krig i verden ?

Vel, jeg har prøvd å holde meg unna familien, men samboeren min blir så lei seg, og så tenker jeg at denne gangen går det sikkert bedre. Som oftest gjør det ikke det. Jeg har snakket med psykologer om det og de sier at jeg ikke trenger å være noen god venn med familien.Det holder å møte opp til de vesentligste sammenkomster som jul og bursdager. Og man skal ikke ta alt til seg, men gi beskjed hvis det er gått for langt.

Jeg er forsatt itvil om hvor jeg skal sette streken. Det er jammen ikke lett.

Så er det dette med barn. Vi elsker hverandre og har lyst på barn sammen. Skal vi la familien få ødelegge for oss å ha den lykken?

Hvordan blir det å få barn, å gjøre det verre. Etter dine erfaringer?

For all del hvis du og mannen din har det fint, og dere vil ha barn må ikke hensynet til svigerforeldrenes kontakt komme først.

Jeg vet av erfaring at et allerede anspent forhold kan bli værre ved å få barn,men det er jo bare å være forberedt på, slik at du vet å sette grenser ovenfor dine svigerforeldre.

Det som gjør det vanskelig er at noen besteforeldre tror de har en slags medbestemmelsesrett med tanke på sine barnebarn.

Noen misforstår og tror at siden de er besteforeldre har de mye de skulle ha sagt.

De kommer med råd, og sier ting på feil måte, og i mitt tillfelle da på en svært ufin måte.

Det kan føles krenkende og sårende å få slike kommentarer at en ikke oppdrar ungenene riktig .

Svigerforeldre som alltid buser ut med sine meninger og ikke har respekt, blir ofte også dem som uttaler seg i forhold til barnebarn og oppdragelse.

De har jo sine meninger, og tror at alt er så enkelt.

Jeg har fått et mye vanskeligere forhold til dem etter å ha fått barn, men det hensynet kommer selvsagt ikke først.

Det er nok viktig å snakke med mannen din om akkurat dette, siden det tydeligvis er vanskelig i utganspunktet.

Det er som andre har sagt, hans oppgave å ta slike ting opp med sine foreldre.

Men desverre er det ikke alle menn som skjønner dette,og hvor stort problemet er for svigerdøtre.