ensom adopsjon?

[Gjest kip]

Jeg synes at adopsjon gir meg en litt "ensom" tilværelse. Har en egenfødt og da jeg gikk gravid var det nesten ikke en dag uten at noen komenterte den voksende magen min og spurte hvordan jeg hadde det i dag.

Nå synes jeg at det er vanskelig fordi hvis noen spør meg hvordan det går med adopsjonen så vet jeg jo ingenting. Bare at vi må vente og venting kan jo bli ganske uforutsigbar i disse sarstider!

Synes at det var lettere å gå gravid fordi jeg følte at jeg hadde mere kontroll over tilværelsen en nå i adopsjonsprosessen. Det er vanskelig å snakke om barnet som kommer når vi ikke vet noe om tid og sted.

Dette er ikke ment som klaging bare noen tanker man gjør seg når man lengter som værst etter vårt ukjente barn.

Godt at det finnes dette forumet for å lufte sine tanker av og til.

Hilsen

[Gjest moonalisa]

Husker jeg ofte formidlet en eller annen årsak til hvorfor vi ikke visste noe. Prøvde å sette meg inn i landet, kultur, situasjon... tenk for et byråkrati det egentlig burde være i Kina f.eks. sammenlignet med det vi har når det gjelder oss 4 mill. mennesker her i Norge...!

Og, jeg gikk i en slags "kommende foreldresamtalegruppe" i regi av VB`s lokallag. Vi hadde mye moro, -kan anbefales!