Vanskelig liten jente

[Gjest hemlissa]

Min yngste datter er to år og åtte måneder. Hun har helt fra fødselen vært mye vanskeligere enn storesøster. Det er følgelig ikke bare trassalder når hun nå krangler og skriker.

Som spedbarn skrek hun dag og natt, jeg holdt på å tippe over etterhvert. Hun nektet å spise og gikk kun opp 4 kg det første leveåret. Jeg var full av kloremerker på brystene fordi hun ble hysterisk sint hver gang jeg ville amme. Fra ettårsalderen har hun spist selv, og matinntaket har da tatt seg opp.

Fortsatt våkner hun opp og flere ganger hver natt. Det kan være svært vanskelig å roe henne. Det er likevel bedre enn i første leveår da hun kun sov åtte timer pr. døgn - fordelt på fire to timers økter.

Hun er svært glad i å leke, gjerne for seg selv, men hun kan også leke med andre. Men hun er ikke veldig sosial.

Når hun ikke får viljen sin, legger hun seg ned på bakken og hyler, samt dunker hodet sitt i gulvet. Vi når ikke frem til henne da. Hun er så stri og vrenger seg ut av armene mine. Forsøk på trøst når ikke frem. Helt fra hun var baby har jeg ikke klart å bære henne når hun er slik. Hun blir da liggende og rulle rundt på gulvet, helt hysterisk.

Hvis vi legger henne når hun ikke vil, gråter hun seg ikke i søvn, hun hyler til hun spyr.

Hun slår både barn og voksne og er den som tar lekene fra de andre. Og hun finner på ting hun kan krangle om, uten at vi forstår hva som ligger bak.

Samtidig har hun også en helt annen side. Hun er svært flink til å snakke, hun virker intelligent og får med seg det meste. Når hun er i godt humør, er hun verdens mest sjarmerende. Da er det ingen som tror at hun kan oppføre seg slik.

I dag morges ville hun ikke stå opp. Hun begynte å slå seg vrang, men oppdaget heldigvis en interessant leke istedet. Senere i bilen sa jeg at jeg var litt trøtt i dag. "Jeg er og trøtt", sa hun da. Og så kom det:"Jeg skulle jo skrike mer!" Det var akkurat som om hun mente hun hadd glemt noe viktig.

Kan hun ha en personlighetsforstyrrelse?

[Gjest agine]

Dette hørtes slitsomt ut. Du må ta kontakt med fagfolk, for å lufte tankene dine om ikke annet. Lykke til

[mymlemor]

det der var kjent! Sønnen min var omtrent akkurat sånn da han var liten, han er nå straks 13 år.

Få PPT og helsestasjonen til å følge henne opp, det skal mye til for at de vil utrede henne før hun begynner på skolen, men sørg for at de kjenner til henne og problemene hele veien, så de kan dokumentere ting når hun en gang (forhåpentligvis) får en utredning.

Uansett, lykke til!!

og du, prøv å få deg noe helgefri så du får puste litt med senkede skuldre... :-)