Uspiselig 'fjortis'...

[Gjest Litt bekymret fjortismamma]

Kjenner ikke den blide og fornøyde gutten min igjen.

ER de virkelig så ille? Storebroren gikk det bra med nemlig, så dette er nytt for meg.

Blir ikke helt enig med meg selv om poden har problemer av et eller annet slag eller om det er det beryktede 'fjortis'-humøret.

Han glefser mot deg bare du spør han om noe. Hvis han begynner å prate selv og du glad for at han ihvertfall tar kontakt på en normal måte, kommer med en kommentar, så blir det gjerne glefsing hvis kommentaren ikke faller helt i smak, eller hvis det kommer en ytring for mye fra mora. En hårfin balansegang.

Samtidig kan han begynne å gråte over noe som virker som småting. Virker veldig ubalansert.

Geiper ofte når jeg 'maser' om de vanlige tinga som leggetid, spising, tannpussing, lekser osv. Det gjør meg rasende, men siden han er så sur hele tida, så blir det bare enda mer ukoselig hvis jeg skal ha flere daglige utblåsninger også. Maser jeg ikke så skjer det ikke noe - det tar iallefall laaaaaaaaaaang tid.

Han har ikke kommet i stemmeskiftet eller begynt å vokse. Er senere utviklet enn mange av kameratene, så det kan kanskje være et problem. Er egentlig ganske barnslig enda. Ikke slik 'karslig' som noen av kameratene har begynt å være.

Fortsatt liker han at jeg kommer opp og gir nattakos. Han VIL ha det, men gjør som om det er 'dumt' det også. Men han roper på meg hvis jeg ikke kommer.

Er dette slik dere har opplevd fjortisene deres? Glødende mnster og koseklump som vil søke trøst på fanget i skjønn forening? Han har bestandig tidligere hatt et hissig gemytt, men samtidig strålende godt humør og hatt lett for å le.

[Dorthe]

Min eldste har vært helt uspiselig fra han var 14 men trøst deg, det går over når han er 20.

Ellers var han veldig grei, populær blandt kameratene, flink og grei på skolen,klassens spøkefugl og veldig sportsinteressert.

Men det tok nesten knekken på meg for det var bare her hjemme han oppførte seg slik.

[Gjest fhjfg]

Hm.. "den klamme morshånda".. han er minstegutten eller? Her må det klare grenser til. Ikke gnåling og sutring, ukontrollerte "tilbakeanfall" eller kontrollering ved å påføre han dårlig samvittighet, men streng, urokkelig, konsekvent - og for ALL DEL IKKE KLENGETE grensesetting!!! Vær normalt hyggelig når han er hyggelig såklart, du skal ikke bli en nazimamma heller. Men IKKE dull for han eller hele tiden legg alt til rette for han. (jeg håper for all del han lager matpakken selv?) La han ta ansvar selv. Oppmuntre han, krev det. Du må selvfølgelig gjøre det klart at hvis han virkelig har problemer så får han komme til deg å snakke om dem! Men denne domineringen og samtidig det "vil ha pose og sekk og være liten gutt når jeg selv vil og når det gagner meg", er uakseptabelt. Tar du ikke tak i dette på en skikkelig måte, synes jeg SYND på den kjæresten som en dag må sette grenser for han. Fjortistid og humørsyke er én ting, men dette er uakseptabelt. Gå deg selv i sømmene - hva gjør DU for å fremme denne uakseptable oppførselen? Kan DINE egoistiske behov være med å fremme uakseptabel adferd? Her er det sterkt nødvendig å sette hans behov for grenser før alt som heter ønsker om husfred. Gutter som ikke får dette, blir uspiselige voksne menn. For den de lever med. Og da er det INGEN som kan gjøre noe med det. Det kan du. Nå. Ikke gi etter. Det blir en dyr pris å betale for andre mennesker i fremtiden. Du får kanskje dårlig samvittighet av å måtte være så knallhard, men det ER NØDVENDIG. HAN trenger det. Og da må du sette egne behov til siden.

[Gjest Pås]

Nå er min gutt nettopp fylt 13, så da er jeg såklart på banen her!

En ting kjenner jeg i hvert fall igjen: det at de av og til er små, og ofte store gutter. Min har kommet i stemmeskifte, er en lang laban på 1,75, men kommer opp nesten hver natt med dynen og puten sin for å ligge på madrass på soverommet vårt...

Godnattklem MÅ han ha for å få sove, men dersom jeg så mye som tar på ham når kameratene er i nærheten, freser han..En søt alder,

synes

[Gjest vistass]

Min eldste har vært helt uspiselig fra han var 14 men trøst deg, det går over når han er 20.

Ellers var han veldig grei, populær blandt kameratene, flink og grei på skolen,klassens spøkefugl og veldig sportsinteressert.

Men det tok nesten knekken på meg for det var bare her hjemme han oppførte seg slik.

Akkurat Dorthe, vi har en med samme stil.Godt og høre at det går over til slutt da :-)

[Dorthe]

Akkurat Dorthe, vi har en med samme stil.Godt og høre at det går over til slutt da :-)

Du får puste dypt og ta tiden til hjelp )