nye spørsmål ang. sos.rapp.

[Gjest meivi]

I går var jeg om min mann på vårt første møte med barnevernet. Vi traff da en trivelig og saklig kurator, og de 3 timene hos henne gikk BRA. Det var en fin kemi mellom oss, og jeg var til tider rørt over mannen min som satte ord på MANGE følelser som kanskje ikke er så vanlig i den grå hverdag.

Vi er videre nå innkalla hver for oss om 2 uker, før hun kommer på hjemmebesøk.

Er det vanlig med seperate samtaler mellom ektefellene...?

Ikke at det gjør noe, vi er begge 100% klar for dette, og har brukt mange år på å forberede oss..

Så avsluttningsvis må jeg få skryte litt av hjemmekommunen vår....vi sendte søknadssjemaet til barnevernet den 6.mai, var på første møte i går...skal igjen på seperate møter om 2 uker...og 2 uker etter det igjen skal vi ha hjemmebesøk. Kuratoren sa at hun hadde satt seg som mål at sosialrapporten skulle være ferdig og postlangt til BUFA innen den 14.juli....SUPERT!!!

Det er urettferdig at det skal variere så VELDIG i tid avhengig hvor vi bor i landet. Vi har bodd i Bergen, og der er det laaaaang ventetid, så den totale tiden fra en adopsjonsprossess starter er VELDIG variabel grunnet dette...DUMT..

[Brasilmamma..]

Hei meivi.

Ja, det er vanlig i en del kommuner at de har separate samtaler.

Vi hadde det, gikk helt fint det : )

Ble helt rørt når jeg leste hva min kjære hadde sagt om meg

Lykke til videre, det er så moro at det går fort unna for dere : )

Ha en fin helg!!

[Lengsel1365380312]

Hei, meivi!

Joda - vi hadde også samtaler hver for oss, men vi hadde alle samtaler i kombinasjon med hjemmebesøk. Tror nok kanskje det er noen ulikheter fra kommune til kommune. Men de separate samtalene tror jeg er gjengs.

Godt å høre at det ihvertfall ikke er i det norske systemet ventetiden forlenges!

Lykke til videre!

Klem fra

[peetmor]

Er helt enig med deg angående saksbehandlertiden i de forskjellige kommunene. For vår del på nr 2 skjedde ting fort etter en runde i lokalavisa (c:

Mvh

[nedtelling]

Hei og lykke til videre.

Vi hadde 2 hjemmebesøk, ingen seperate møter og avslutningsvis så var vi på deres kontor og underskrev sosialrapporten.

Jeg synes det er veldig synd på de som bor i kommuner hvor man må vente måneder etter måneder for å kunne starte opp!!

Kommunen var var topp den også, og vi hadde første møte 27 april-02 og 11 juni ble sos.rapporten sendt til BUFA

Nå venter vi tildeling fra Colombia!

Lykke til med resten av sos.rapporten og deres møter!

[thuva1365380402]

Vi hadde 2 hjemmebesøk i løpet av ca. 14 dager, og ingen samtaler alene. Veldig greit synes jeg. Det er veldig forskjell fra barnevern til barnevern virker det som.

Lykke til videre.

[yogi]

Hei

Ganske likt vår kommune, men litt lengre ventetid før de satte i gang med oss. Vi er ferdig med alle samtaler. En felles, to "alenemøter" og et hjemmebesøk. Nå venter vi på at rapporten skal skrives og vi skal signere. Den er blitt lovt sendt til BUFA før fellesferien og vi har god følelse i magen. )

Da er vi ganske likt da. Vi skal adoptere fra Kina. Dere?

Hilsen

[Gjest meivi]

Hei

Ganske likt vår kommune, men litt lengre ventetid før de satte i gang med oss. Vi er ferdig med alle samtaler. En felles, to "alenemøter" og et hjemmebesøk. Nå venter vi på at rapporten skal skrives og vi skal signere. Den er blitt lovt sendt til BUFA før fellesferien og vi har god følelse i magen. )

Da er vi ganske likt da. Vi skal adoptere fra Kina. Dere?

Hilsen

Å, så spennende, da følges vi videre i prosessen!!

Vi har valgt Russland som land.

[thaimor]

Som du ser varierer det fra kommune til kommune. Vi hadde ett hjemmebesøk og møte på sos.kontoret hver for oss. Det er overhodet ingenting å grue seg for, om noen skulle tro det. Vårt andre hjemmebesøk ble avlyst. Sos.kurator syntes ikke det var nødvendig.

Noen har to møter andre har kanskje fem, seks. Det betyr ikke at de med mange samtaler ligger dårligere an. Kommunen har kanskje en annerledes mal å følge, eller saksbehandler må ha det inn med teskjeer ;-)

Lykke til videre. Husk at det viktigste er å være den DU er. Ingen av oss er de "perfekte" foreldre, og det er ikke på det grunnlaget vi skal bedømmes heller