brannfakkel? (langt)

[Gjest tankefull lørdag]

Vi lurer litt på dette med å evt. sette begrensing når det gjelder rase/farge hos ICBF i Colombia. Vet at dette høres forferdelig ut i manges ører, men dette er noe vi tenker endel på og gjerne vil høre andres mening om. Vi har erfaring med at noen negroide barn i vårt lokalmiljø har det vanskeligere enn andre med utenlandsk utseende. Bemerkninger og vanskelige episoder ser ut til å ramme disse noe hardere enn andre. Selv om det er nydelige unger, virker det som om endel unger tillater seg å slenge med leppa ang. hudfarge og rase. Selv om dette kanskje ikke (forhåpentligvis ikke) er representativt innrømmer jeg at dette er litt vanskelig. Jeg tar meg selv i å håpe at vårt framtidige barn ikke er utpreget negroid. Dette gjør at jeg får dårlig samvittighet for et barn jeg ikke engang vet hvem er enda. Jeg vil jo bli like glad i barnet uansett farge/rase ( det er jeg ikke i tvil om), men jeg er redd at jeg innerts inne skal tenke at jeg ikke ønsket et negroid barn like mye som noe annet. Beklager hvis det blir kronglete- ta det i beste mening...Føler at det kanskje vil være bedre om jeg skrev noe om dette i søknaden til ICBF, men uansett hvordan man ordlegger seg høres det grusomt ut! Jeg føler at vi er åpne og fornuftige mennesker og at disse tankene er litt forbudte. Er det noen av dere som har erfaring med å sette noen begrensing? Er det ikke viktig å være helt ærlig med seg selv , selv om en ikke liker det en kjenner. Vil ikke ICBF ønske at vi er ærlige slik at de kan matche slik de mener er best? I andre land tror jeg at dette er mer vanlig, mens vi i Norge er mer opptatt av å ikke "velge og vrake" . Har snakket litt med foreningen om dette og det var godt. De vet jo mye om dette. Men vi ønsker å høre med dere. Har dere noen erfaringer å dele med oss? Hvilket syn har de på dette i ICBF. De er vant til dette med ulike raser og farger og jeg vat at colombianererne selv velger rase når de adopterer. Synes ICBF det er greit at utenlandske søkere har ønsker eller er dette negativt?Takk for at du tok deg tid til å lese de litt forvirrede tankene mine en lørdagskveld.

[seinfeld]

Hei!

Personlig kjenner jeg meg ikke igjen i dine tanker, men er det kanskje andre her som gjør? Tenkte bare jeg skulle si litt om det med hudfarge og rasisme. Det er en misforståelse at "graden" av brunfarge avgjør om hvorvidt barnet ditt vil bli mobbet eller ikke.

Du har erfaring med at negroide blir mer mobbet i ditt nabolag enn andre. Jeg har andre erfaringer, dvs kjenner til veldig mørke personer som har blitt lite eller ingenting mobbet, og ganske lyse som er blitt mobbet. Poenget mitt er at det overhodet ikke er noe mønster i dette! Det er ingen som vet hvorfor noen blir mobbet, og andre ikke. Hvorfor ble ikke han gutten på skolen som hadde illrødt hår og var rund og tjukk mobbet, mens en jente som så vidt hadde rødskjær i håret ble mobbet til tusen?

Tenker litt på et intervju jeg leste i AF- bladet med en av programvertene i NRK2. De høres bare, ses ikke:) Anyway, han er adoptert fra et afrikansk land, er høy og kraftig og veldig mørk. Kjekk kar! Dersom fargen og graden av "negroidhet" hadde vært avgjørende, skulle han virkelig ha fått gjennomgå i oppveksten! Men, nei, han fortalte i intervjuet at han aldri hadde opplevd å bli ertet eller mobbet for sin hudfarge.

Jeg kan ikke gi deg svar på de andre spørsmålene dine, men det er vel litt korttenkt å velge Colombia som land dersom man har reservasjoner mht hudfarge? Nettopp fargerikdommen og variasjonen i hudfarge er jo det som kjennetegner Colombia. Personlig er jeg i alle fall veldig glad for at den norske adopsjonspolitikken er litt mer gjennomtenkt enn enkelte andre land sin. Hvis alle hadde mulighet til å velge bort, hvem skulle da bli mamma og pappa til de brune barna?

Dersom vi hadde mulighet til å krysse av på et skjema for hvilken hudfarge som ikke var akseptabel, tror jeg faktisk (dessverre) mange hadde gjort det. På grunn av dumme misforståelser, uvitenhet og redsel for det ukjente. Jeg reagerte i alle fall negativt da en svenske beskrev til oss hvordan de i papirene til Colombia hadde "bestilt" sitt akseptable barn. Negroid? Nei. Mulatt? Nei. Indianer? Nei. Blanding mlm. hvit og indianer? Ja (under sterk tvil ble det poengtert). Hvit? Ja. Blå øyne? Ja. Brune øyne? Nei. Grønne/ grå øyne? Ja.

Vil vi ha det slik? Ikke jeg i alle fall.

(Hilsen Seinfeld som akkurat nå lener seg tilbake og venter på de vanlige reaksjonene: "Herregud, så overømfintlig du er - det må da være lov til å si hva man mener uten å bli kalt rasist")

NB! Det siste var ikke myntet på deg som har nicket 'tankefull lørdag'!

[Sør]

Hei,

Det er to aspekter her - alt ettersom man ser det fra deres eller barnets synspunkt:

1) La oss si at på et bestemt barnehjem er det ett svart barn og et lyst barn.

Hvis dere velger det lyse, vil det svarte uansett havne "et sted" hvor det trolig vil bli utsatt for rasisme (i større eller mindre grad). Det vil enten havne i "nabobyen" i Norge, eller kanskje i Danmark, Sverige, osv.

Ergo - for det svarte barnet er det, i utgangspunktet, ingen forskjell.

Men det er tragisk hvis det blir "fravalgt" fra potensielle godt-matchede adoptivforeldre, på grunnlag av at barnet blir utsatt for rasisme. Det blir det jo uansett hvor det havner.

===

2) Hvis du ser på det fra ditt synspunkt. Greit, det er klart at man ønsker seg et barn som ikke blir utsatt for mobbing (naturlig nok), men når du lar rasister velge vekk dine barn (som ellers er matchet til dere), så har man "tapt" veldig mye.

Videre, hvem som helst kan bli mobbet - uavhengig av om de er svarte eller brune. (Eller bruker briller.)

Du gjør rett i å være bekymret for rasisme i Norge, men løsningen er å sloss mot rasismen, og ikke å velge vekk svarte barn.

Alt godt.

Med vennlig hilsen

[snø]

Hei,

Min ærlige og oppriktige mening om dette temaet er at om dere ikke ønsker et mørkt barn, så bør dere ikke velge å adoptere fra Colombia.

Min "branfakkel" er at jeg synes dere bør gå et par runder med dere selv og tenke litt alt et barn potensielt kan bli mobbet for. Er det feks noen med rødt hår i nærmiljøet dere som blir mobbet? Hva med mennesker som er annerledes på andre måter...? Mennesker som mobber og plager, kan fort finne på å henge seg opp i langt mer enn hudfarge.... Uansett hvilket barn dere får, og hvordan det barnet ser ut, så har dere INGEN garanti for at barnet vil eller ikke vil bli mobbet!

Jeg kjenner at jeg blir litt (mye!!) lei meg av "brannfakkelen" din, for med det du sier, så er du med på å underbygge fordommer!

Jeg synes det er veldig feil å sette begrensninger på hudfarge når man skal adoptere fra Colombia. Nettopp en av de flotte tingene med Colombia, er at man derfra får barn i alle regnbuens farger. Og i alle fall for meg blir det HELT feil å skulle velge bort noen av dem basert på at de har mørk hud og muligens, kanskje vil komme til å bli mobbet på grunn av den!!

Tenk deg i alle fall om ganske mange ganger før du gjør noe slik - husk at dette vil stå i papirene, som barnet deres senere vil få tilgang på. Og hva om dere får et mørkt barn? Dere har ingen garanti for at deres ønske om et lyst barn vil bli oppfylt. Hva vil dere si til om dere får et mørkt barn, som når h*n blir 18 leser papirene sine, og ser at dere egentlig ikke ville ha et mørkt barn....

Jeg synes dere skal ta kontakt med lokalforeningen deres, og be dere sette dere i kontakt med noen som har mørke barn, og som kan fortelle dere litt om hvordan det er!

Det må være lov til å ha de tankene dere har, men jeg håper at dere konkluderer med at dere ikke velger bort noen av Colombias barn, basert på utseende...

Beste hilsen fra

[Gjest ChiengMai]

Hei,

Det er to aspekter her - alt ettersom man ser det fra deres eller barnets synspunkt:

1) La oss si at på et bestemt barnehjem er det ett svart barn og et lyst barn.

Hvis dere velger det lyse, vil det svarte uansett havne "et sted" hvor det trolig vil bli utsatt for rasisme (i større eller mindre grad). Det vil enten havne i "nabobyen" i Norge, eller kanskje i Danmark, Sverige, osv.

Ergo - for det svarte barnet er det, i utgangspunktet, ingen forskjell.

Men det er tragisk hvis det blir "fravalgt" fra potensielle godt-matchede adoptivforeldre, på grunnlag av at barnet blir utsatt for rasisme. Det blir det jo uansett hvor det havner.

===

2) Hvis du ser på det fra ditt synspunkt. Greit, det er klart at man ønsker seg et barn som ikke blir utsatt for mobbing (naturlig nok), men når du lar rasister velge vekk dine barn (som ellers er matchet til dere), så har man "tapt" veldig mye.

Videre, hvem som helst kan bli mobbet - uavhengig av om de er svarte eller brune. (Eller bruker briller.)

Du gjør rett i å være bekymret for rasisme i Norge, men løsningen er å sloss mot rasismen, og ikke å velge vekk svarte barn.

Alt godt.

Med vennlig hilsen

Sør skriver:

"Videre, hvem som helst kan bli mobbet - uavhengig av om de er svarte eller brune. (Eller bruker briller.)"

Jeg tror dette er et veldig viktig poeng! Det er sjelden utseendet alene fører til _mobbing_. Erting, kanskje, men ikke mobbing. Og hvem har ikke i oppveksten blitt ertet for et eller annet?

Jeg mener ikke å uviktiggjøre faren for mobbing, men det er viktig å være klar over at den ballasten vi klarer å gi våre barn er mye viktigere enn utseendet til barnet.

Da vi hadde startet vår første adopsjon spurte jeg en venninne adoptert fra Korea om hun ble mobbet i oppveksten. Svaret jeg fikk var som følger:

"Jeg ble nok ertet en del. De kalte meg brilleslange." :-D

[Sør]

Sør skriver:

"Videre, hvem som helst kan bli mobbet - uavhengig av om de er svarte eller brune. (Eller bruker briller.)"

Jeg tror dette er et veldig viktig poeng! Det er sjelden utseendet alene fører til _mobbing_. Erting, kanskje, men ikke mobbing. Og hvem har ikke i oppveksten blitt ertet for et eller annet?

Jeg mener ikke å uviktiggjøre faren for mobbing, men det er viktig å være klar over at den ballasten vi klarer å gi våre barn er mye viktigere enn utseendet til barnet.

Da vi hadde startet vår første adopsjon spurte jeg en venninne adoptert fra Korea om hun ble mobbet i oppveksten. Svaret jeg fikk var som følger:

"Jeg ble nok ertet en del. De kalte meg brilleslange." :-D

Hei Chieng,

Koreanske brilleslanger er meget overraskende hurtige! ;-)

Et annet poeng er at"folk som mobber adopterte" neppe mobber "mer eller mindre" avhengig av om hudfargen er svart eller lys brun.

I deres verden så er man "utlending", og det er allerede nok til å bli mobbet. Selv om man er fra Sverige!

Med vennlig hilsen

[Gjest lys natt]

Det er litt interessant å se hvordan annerledeshet graderes i innlegg i dette forumet.

For å si det litt enkelt: hvem har bestemt at en neger ser så mye mer annerledes ut i forhold til hvite enn det en kineser gjør?

Er det mobbing dere er redde for, eller er det deres egne fordommer?

[Brasilmamma..]

Synes kanskje du bør tenke deg om mer enn en gang før du evnt. velger Colombia som fødeland for ditt fremtidige barn. Velger man et slikt fargerikt land, må man regne med å få et farerikt barn (kan ikke tenke meg noe nydeliger enn det )

Har selv valgt Brasil bla. fordi jeg synes de en utrolig nydelige.

Mulig jeg er blind og dum, men ikke søren om andre skal få meg til å velge et annet land fordi jeg skal være redd for at barnet kan bli mobbet pga av hudfarge.

Vi må ikke la oss "styre" av andres "uvitenhet og dumhet", da har vi tapt i kampen mot rasime spør du meg.

Som de andre skriver her, man kan like godt bli mobbet pga av briller, rødt hår eller tannregulering for den saks skyld.

Vi må ta opp kampen mot rasisme, og ikke gi etter for den !!

Velg ut fra hjertet, og ikke ut fra hva du tror blir lettest akseptert i lokalmiljø ditt. Dette er mine tanker en meget sen lørdagskveld

Sov godt og drøm søtt!!

Hilsen en som vil bli en stolt

[Gjest Stolt adoptivmamma]

Det er litt interessant å se hvordan annerledeshet graderes i innlegg i dette forumet.

For å si det litt enkelt: hvem har bestemt at en neger ser så mye mer annerledes ut i forhold til hvite enn det en kineser gjør?

Er det mobbing dere er redde for, eller er det deres egne fordommer?

Ja hvem har satt normen for hva som er mer eller mindre uvanlig, mer eller mindre akseptabelt? Ikke vet jeg, men mulig det kan ha noe med slaveriet å gjøre.

Vi har to nydelige, brune barn, med sort hår og mørke brune øyne.Barna er nå i tenårene. De har aldri blitt mobbet og plaget verken i barnehage, skole, fritidsaktiviteter eller i hjemmemiljøet. Noen kommentarer og spørsmål har de fått fra tid til annen, men ikke noe ondsinnet eller ekkelt. De har begge bestandig hatt mange gode venner, og jeg tror knapt de tenker på at våre barn ser annerledes ut.

Våre barn har ikke negroide trekk. Det har jeg vært glad for mange ganger. Beklager å si det, men sånn er det. Helt fra barna gikk i barnehagen har jeg sett negroide barn bli mobbet og plaget.Det er fryktelig selvom det ikke er mine barn, desto verre hadde jeg følt det hvis det hadde vært mine barn. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men alt tyder på at negroide barn er mere utsatt enn barn av andre raser, både i vårt miljø og i andre miljøer. Men skal man velge hvor man vil ha barn fra utifra det? Ikke vet jeg.

[Gjest Ikke adoptivmor]

Har reist en del rundt i verden. I mange land er det nesten en forutsetning at man adopterer barn av sin egen rase når man adopterer innenlands. I mange fattige land velger adoptivforeldrene så lyse barn som mulig selvom de er mørke selv. Er man virkelig rasist fordi om man ønsker seg et barn med lysets mulig hudfarge når man er lys selv?

[Angela1365380318]

Jeg tror av mange grunner at barn har røngten syn når det gjelder å plukke ut "svake" barn , da har de et perfekt mobbeoffer. Så om barnet har talevansker, en annen hudfarge eller teite klær, det betyr ingenting for mobberene, bare de får mobbet.

[Gjest også tenkende]

Jeg tror de som mobber finner den som mobbes kan uansett hva det er (briller, klær, utseende, ganglag.......). Likevel synes jeg det er flott at du er ærlig med deg selv. Synes ikke vi skal fordømme slike tanker. Slik jeg har opplevd adopsjonsprosessen så langt, er det en del tanker man skal tenke i løpet av prosessen. Enten det er det ene eller det andre. En vil jo sitt barn det beste. Selv om man ennå ikke vet hvem det er. Tenk godt igjennom den avgjøelsen dere tar, så tror jeg nok dere finner ut av hva som er mest riktig for dere.

Dette ble kanskje også rotete. Håper likevel det var et lite innspill.

[Sør]

Ja hvem har satt normen for hva som er mer eller mindre uvanlig, mer eller mindre akseptabelt? Ikke vet jeg, men mulig det kan ha noe med slaveriet å gjøre.

Vi har to nydelige, brune barn, med sort hår og mørke brune øyne.Barna er nå i tenårene. De har aldri blitt mobbet og plaget verken i barnehage, skole, fritidsaktiviteter eller i hjemmemiljøet. Noen kommentarer og spørsmål har de fått fra tid til annen, men ikke noe ondsinnet eller ekkelt. De har begge bestandig hatt mange gode venner, og jeg tror knapt de tenker på at våre barn ser annerledes ut.

Våre barn har ikke negroide trekk. Det har jeg vært glad for mange ganger. Beklager å si det, men sånn er det. Helt fra barna gikk i barnehagen har jeg sett negroide barn bli mobbet og plaget.Det er fryktelig selvom det ikke er mine barn, desto verre hadde jeg følt det hvis det hadde vært mine barn. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men alt tyder på at negroide barn er mere utsatt enn barn av andre raser, både i vårt miljø og i andre miljøer. Men skal man velge hvor man vil ha barn fra utifra det? Ikke vet jeg.

Hei SA,

Du skriver: "Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men alt tyder på at negroide barn er mere utsatt enn barn av andre raser, både i vårt miljø og i andre miljøer. Men skal man velge hvor man vil ha barn fra utifra det? Ikke vet jeg."

Det sekundet du velger vekk et svart barn (begrunnet med frykt for rasisme) så har rasistene vunnet.

Det svarte barnet eksisterer allerede, og vil bli utsatt for rasisme enten det blir adoptert til Norge eller "Kanada" - så du gjør ikke barnet noen "tjeneste" ved å velge det vekk.

Det er klart at man slipper å se sitt eget barn utsatt for rasisme, men den rette måten å bekjempe det på er å bekjempe rasisme (ikke å la dem "vinne").

Den riktige løsningen må jo være å være veldig bevisst på at et svart barn får den selvtillit og kunnskap som er nødvendig.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Har reist en del rundt i verden. I mange land er det nesten en forutsetning at man adopterer barn av sin egen rase når man adopterer innenlands. I mange fattige land velger adoptivforeldrene så lyse barn som mulig selvom de er mørke selv. Er man virkelig rasist fordi om man ønsker seg et barn med lysets mulig hudfarge når man er lys selv?

Hva tror du selv?

Er det hudfagen som er avgjørende for deg?

Med vennlig hilsen

[Nuffemeg]

Hva vil være verst for barnet? Å vokse opp på et barnehjem, uten mulighet for familie, utdanning og med en veldig usikker framtid, eller å vokse opp i en familie som elsker og støtter det og kan hjelpe det dersom det nå skulle bli mobbet? Ved å velge vekk et brunt barn hvem beskytter man da? Seg selv eller barnet? Jeg prøver absloutt ikke å gi deg dårlig samvittighet for å tenke gjennom problemstillingen, det er viktig, men tenk samtidig på hvordan du kan hjelpe et barn å takle mobbing eller annerledeshet. Kjenner selv to små jenter; en fra Kina og en fra Etiopia. De klarer seg bra begge to, men den etiopiske jenta er desidert den mest populære blandt vennene. Hun surfer på sjarmen sin, mens den andre er mer innesluttet og mutt. Hun er nok et mye mer sannsynlig mobbeoffer enn den etiopiske som strutter av selvtillit.

[Logitechmusa]

Jeg tror de som mobber finner den som mobbes kan uansett hva det er (briller, klær, utseende, ganglag.......). Likevel synes jeg det er flott at du er ærlig med deg selv. Synes ikke vi skal fordømme slike tanker. Slik jeg har opplevd adopsjonsprosessen så langt, er det en del tanker man skal tenke i løpet av prosessen. Enten det er det ene eller det andre. En vil jo sitt barn det beste. Selv om man ennå ikke vet hvem det er. Tenk godt igjennom den avgjøelsen dere tar, så tror jeg nok dere finner ut av hva som er mest riktig for dere.

Dette ble kanskje også rotete. Håper likevel det var et lite innspill.

Jeg syns det er et poeng her at man ikke velger Colombia der barna kommer i alle tenkelige nyanser hvis man absolutt ikke ønsker seg et barn med negroide trekk.

Det finnes land å velge mellom der man garantert slipper ta en slik avgjørelse "tankefull lørdag" sysler med, så hvorfor utsette seg selv (og sitt fremtidige barn) for dette dilemmaet? Personlig tror jeg litt av spenningen med adopsjoner både fra Colombia og Brasil må ligge i nettopp denne muligheten for barn i alle nyanser.

Det er ikke galt å gjøre et bevisst valg når man velger fødeland for sitt adoptivbarn, men man må være seg bevisst alle aspektene ved dette landet og ikke senere stille krav som man i siste instans ikke en gang er sikret å bli hørt på.

[sarepta]

Kjære deg!

Skjønner du strever litt med disse tankene. Noe av det mest spennende i svarene jeg har lest her, er spørsmålet om hva som definerer annerledeshet! Vi blir selv verdens navle om ser ut fra vårt lille kikkehull. Har du prøvd en tur på landsbygda i et afrikansk eller for den del asiatisk land, og vært den eneste hvite i området? Kanskje kikkehullet ville fortont seg litt annerledes da?

Dessverre er jeg nødt til å stille deg et spørsmål som kan virke både uhøflig og såernde for deg: er du 100% sikke på at det er naboungene du er redd for, eller er det (HELT ÆRLIG) dine egne følelse og reaksjoner? Har så mange ganger møtt den om at vi er redd for alle de andre, mens vi selv er helt åpne...jeg er kanskje slem når jeg opplever det som vikarierende argumentasjon!

Det var min brannfakkel en søndagskveld!

[Logitechmusa]

Hei SA,

Du skriver: "Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men alt tyder på at negroide barn er mere utsatt enn barn av andre raser, både i vårt miljø og i andre miljøer. Men skal man velge hvor man vil ha barn fra utifra det? Ikke vet jeg."

Det sekundet du velger vekk et svart barn (begrunnet med frykt for rasisme) så har rasistene vunnet.

Det svarte barnet eksisterer allerede, og vil bli utsatt for rasisme enten det blir adoptert til Norge eller "Kanada" - så du gjør ikke barnet noen "tjeneste" ved å velge det vekk.

Det er klart at man slipper å se sitt eget barn utsatt for rasisme, men den rette måten å bekjempe det på er å bekjempe rasisme (ikke å la dem "vinne").

Den riktige løsningen må jo være å være veldig bevisst på at et svart barn får den selvtillit og kunnskap som er nødvendig.

Med vennlig hilsen

Jeg tror langt de fleste adoptivbarn med et annerledes utseende i ene eller annen sammenheng kommer til å oppleve rasisme helt uavhengig av nyanser av brunfarge.

[Sør]

Jeg tror langt de fleste adoptivbarn med et annerledes utseende i ene eller annen sammenheng kommer til å oppleve rasisme helt uavhengig av nyanser av brunfarge.

Hei,

Det er jeg enig med deg i, men som noen påpekte her - svarte barn blir trolig mer utsatt for mobbing enn andre. Det skyldes nok at fordommene er forskjellig fra rase til rase.

Med vennlig hilsen

[snø]

Jeg syns det er et poeng her at man ikke velger Colombia der barna kommer i alle tenkelige nyanser hvis man absolutt ikke ønsker seg et barn med negroide trekk.

Det finnes land å velge mellom der man garantert slipper ta en slik avgjørelse "tankefull lørdag" sysler med, så hvorfor utsette seg selv (og sitt fremtidige barn) for dette dilemmaet? Personlig tror jeg litt av spenningen med adopsjoner både fra Colombia og Brasil må ligge i nettopp denne muligheten for barn i alle nyanser.

Det er ikke galt å gjøre et bevisst valg når man velger fødeland for sitt adoptivbarn, men man må være seg bevisst alle aspektene ved dette landet og ikke senere stille krav som man i siste instans ikke en gang er sikret å bli hørt på.

Bare en kommentar mht land der man ikke får mørke barn - meg bekjent er det i det siste kommet flere (2 eller 3) barn fra Russland med gyllen hud og mørke krøller :-)

Intet er sikkert! Man vet aldri hvem som adopteres bort, selv ikke ved norsk adopsjon er man garantert et lyst barn med blå øyne.

Heldigvis :-))

Beste hilsen fra