Nysgjerrig

[Hugmee]

Jeg ser at det er innlegg her om å velge bort barn med ulike "problemer".

Jeg lurer på hva som skjer hvis en sier nei til barnet en blir tildelt. Blir barnet tildelt til foreldre nr.2?

Og hva skjer med oss - kommer vi bakerst i tildelingskøen igjen?

Jeg må si jeg har litt problemer med at vi plutselig får så mange valg som vi ikke ville fått om vi var gravide selv. det gir meg mer "makt" enn jeg ønsker. Så vi kommer nok til å si ja til første forespørsel vi får.

[seinfeld]

Jeg kjenner foreldre som har takket nei til tildeling av barn. Dette var tilfeller hvor man hadde klare indikasjoner på at barna var skadet psykisk, og avgjørelsen ble tatt i full forståelse med adopsjonsforeningen. Veldig, veldig vanskelig avgjørelse å ta for disse foreldrene, men støtten fra adopsjonsforeningene hjalp på.

Selv om det kan virke som om vi har mange valg, har vi vel i realiteten ikke det....Når DEN telefonen kommer, farer barnet som et lyn gjennom telefon- nettet og inn i hjertet ditt:))

De som takket nei til tildeling, ble ikke satt bakerst i køen, så vidt jeg vet. NB! Det var IKKE barnas utseende (mørkhet) som var årsaken til at man sa nei. Det var helt andre og langt mer alvorligere ting. I slike tilfeller blir hudfargen virkelig underordnet.

[Gjest ikke]

Jeg kjenner foreldre som har takket nei til tildeling av barn. Dette var tilfeller hvor man hadde klare indikasjoner på at barna var skadet psykisk, og avgjørelsen ble tatt i full forståelse med adopsjonsforeningen. Veldig, veldig vanskelig avgjørelse å ta for disse foreldrene, men støtten fra adopsjonsforeningene hjalp på.

Selv om det kan virke som om vi har mange valg, har vi vel i realiteten ikke det....Når DEN telefonen kommer, farer barnet som et lyn gjennom telefon- nettet og inn i hjertet ditt:))

De som takket nei til tildeling, ble ikke satt bakerst i køen, så vidt jeg vet. NB! Det var IKKE barnas utseende (mørkhet) som var årsaken til at man sa nei. Det var helt andre og langt mer alvorligere ting. I slike tilfeller blir hudfargen virkelig underordnet.

Hvis en takker nei fordi det er feil kjønn, eller alderen er en smule i overkant eller lignende grunner, må du en runde til i systemet.

[Gjest trebarns mamma]

I etterpåklokskap kan jeg bare si at vi skule vært mye mer forsiktige til å si "ja takk" enn det vi var - vi fikk et barn (nr. 3) som virkelig har gitt oss utfordringer som vi er på kanten til å gi opp. Barnet hadde visse indikasjoner på at noe var galt - men "dumsnille" som vi var, aksepterte vi, uten å tenke godt nok over at dette valget faktisk ville være bestemmende for hele familien resten av livet. Vi er blitt skuffet over det såkalte hjelpeapparatet - det er ikke mye hjelp å få - og den sitter langt inne. Søsknene ønsker seg mer oppmerksomhet -og de sier ofte at de ønsker seg en frisk lillebror i stedet........ Vi voksne kan jo ikke si rett ut at vi angrer oss på dette valget - men sannheten er at jo det gjør vi!

Vår erfaring er derfor: Bedre å si nei hvis du ikke er sikker på at det er slik du vil ha det!

[Gjest litt undrende nå]

Hvis en takker nei fordi det er feil kjønn, eller alderen er en smule i overkant eller lignende grunner, må du en runde til i systemet.

Mener du at hvis man får et barn som f.eks er 4 år og man er godkkjente til 3, og man føler at dette blir feil.-- Og sier nei.. Må man da ta en ekstra runde i systemet??

[Hugmee]

Hva skjer med barnet en sier nei til?

Dette barnet trenger jo sårt foreldre - og kanskje enda mer enn funksjonsfriske...

Er det riktig å si at en ikke vil ha dette barnet kun fordi det ikke var slik en hadde tenkt seg det i utgangspunktet?

Og selv om en får vite om funksjonshemninger eller skader kan en ikke alltid forusi hvordan dette vil påvirke levestandarden videre.

Ofte (tror jeg) er det ting en ikke hadde fått vite om om en var gravid - da "må man ta det en får". Ville man i ettertid angret på at en var blitt gravid?

Det er ikke meningen å gi noen dårlig samvittighet eller si noe nedsettende om noen - men jeg har tenkt en del. Og hvordan kan man si nei til å hjelpe et lite menneske som kanskje trenger det mer enn noen andre. Vi ønsker jo oss barn....

[Gjest beriket]

I etterpåklokskap kan jeg bare si at vi skule vært mye mer forsiktige til å si "ja takk" enn det vi var - vi fikk et barn (nr. 3) som virkelig har gitt oss utfordringer som vi er på kanten til å gi opp. Barnet hadde visse indikasjoner på at noe var galt - men "dumsnille" som vi var, aksepterte vi, uten å tenke godt nok over at dette valget faktisk ville være bestemmende for hele familien resten av livet. Vi er blitt skuffet over det såkalte hjelpeapparatet - det er ikke mye hjelp å få - og den sitter langt inne. Søsknene ønsker seg mer oppmerksomhet -og de sier ofte at de ønsker seg en frisk lillebror i stedet........ Vi voksne kan jo ikke si rett ut at vi angrer oss på dette valget - men sannheten er at jo det gjør vi!

Vår erfaring er derfor: Bedre å si nei hvis du ikke er sikker på at det er slik du vil ha det!

Flott at adoptivforeldre kan vise sin solide ærlighet på denne måten. Jeg er sikker på at "lillebror" med tid og stunder vil forstå det hele, og jeg håper han vil reagere på en god og riktig måte.

Jeg tror bevisste adoptanter er til beste for alle parter i det lange løp. Å være bevisst og selvkritisk kan dessverre lett oppfattes som egoistisk.

Håper det går seg til for dere!

[Mamta]

Heia, Hugmee!

Vi blir stilt overfor valg som vordende adoptivforeldre, faktisk helt fra starten av prosessen.

Også jeg har hatt samvittighetskvaler og skulle aller helst tatt imot alle som èn...og hadde

barna vokst i min egen mage, hadde jeg jo gjort det. Men nå er det altså slik at jeg har et valg.

I alle prosessene våre har vi sagt oss villige til å bli forespurt om barn med særlige behov.

Fordi vi har følt at vi har ressurser til å ta imot et barn som krever noe utover det normale

og fordi det har føltes riktig for oss å ikke velge bort den muligheten. I første adopsjonsprosess

fikk vi også forespørsel om en SN - case, som for oss med èn gang BLE det barnet vi hadde ventet

på! Det var ingenting å tenke på engang... Vi fulgte likevel foreningens råd og tok papirene

med til lege for vurdering, selvom dokumentasjonen var såpass omfattende at leebesøket ikke brakte

oss noen ny viten.

Andre gang kom det en helt vanlig tildeling, og denne gangen vet vi enda ikke... Men hvis vi får

en ny forespørsel om et barn med helseproblemer e.l., vet jeg at vi vil se på dette barnet som

"Den som var ment for oss" uavhengig av evt. helseproblemer. Derimot vil vi nok måtte ta en

nøyere vurdering ettersom vi allerede har to barn fra før å ta hensyn til.

Vi har venner som også har opplevd å få en slik forespørsel og som valgte å si nei til det

aktuelle barnet. De fikk nok forlenget ventetiden på tildeling en god del som følge av dette,

men fikk tilslutt verdens herligste barn likevel.

Hva skjer så med barna som blir valgt bort av èn eller annen grunn? Så langt jeg vet, forsøker

foreningen, evt. organisasjonen i giverlandet å finne andre, gode foreldre til barnet. Og i mange

tilfeller lykkes de. I andre tilfeller, vil barnet være henvist til et liv på barnehjemmet inntil

han/ hun er for gammel og overlates til seg selv evt. andre veldedige organissajoner. Slik er

virkeligheten og denmå vi bare forholde oss til, selvom det holder hardt. Adopsjon, selv når det

gjelder SN - barn, skal ikke skje av medlidenhet, men av et reelt ønske om å bli foreldre.

Det er heller ikke så enkelt at man plutselig får en forespørsel. Slike saker blir, etterat

giverlandet har gjort en "match" eller bedt adopsjonsorganisasjonen i Norge om å finne foreldre,

først vurdert spesielt av BUFA. Deretter kan de vordende adoptivforeldrene bli forespurt.

Hvis dere ikke har krysset av for muligheten til barn med særlige behov, tror jeg neppe du

behøver å bekymre deg over å måtte velge - eller velge bort. Men at du reflekterer over slike

spørsmål i prosessen, er uansett nyttig tror jeg.

Mange hilsener fra

[Gjest Ny her /spesialpedagogen]

I etterpåklokskap kan jeg bare si at vi skule vært mye mer forsiktige til å si "ja takk" enn det vi var - vi fikk et barn (nr. 3) som virkelig har gitt oss utfordringer som vi er på kanten til å gi opp. Barnet hadde visse indikasjoner på at noe var galt - men "dumsnille" som vi var, aksepterte vi, uten å tenke godt nok over at dette valget faktisk ville være bestemmende for hele familien resten av livet. Vi er blitt skuffet over det såkalte hjelpeapparatet - det er ikke mye hjelp å få - og den sitter langt inne. Søsknene ønsker seg mer oppmerksomhet -og de sier ofte at de ønsker seg en frisk lillebror i stedet........ Vi voksne kan jo ikke si rett ut at vi angrer oss på dette valget - men sannheten er at jo det gjør vi!

Vår erfaring er derfor: Bedre å si nei hvis du ikke er sikker på at det er slik du vil ha det!

Varsellampen blinker, jeg kan ikke la være å svare deg.

Mange i hjelpeapparatet har for liten kunnskap om adopsjon. Derfor kan ofte adoptivforeldre kjenne seg maktesløse og ute av stand til selv å finne ut av vanskelige situasjoner. Du har rett til hjelp! Noen ganger kan det være så vanskelig å finne det som synes å være den rette hjelpen.

Jeg kjenner ikke hva dere står midt oppi, men vet at det som kan synes vanskelig og uoverkommelig kan en med rette hjelpetiltak løse på en tilfredsstillende, og noen ganger veldig god måte.

Beriket skriver så sant om evnen vi som foreldre har til å møte våre barn. Her kan vi alle lære mye, og bli dyktigere i våre liv til å håndtere små og store vansker.

Sorgen over barn som ikke er hva man trodde og forventet kan man bare jobbe seg gjennom selv. Det finnes noe litteratur om sorg og barn. M. Tikkanen har bl.a. skrevet en tankevekkende, og nydelig bok om sin datter sofia..

Jeg ønsker deg alt godt.

Og måtte dere få hjelp til å komme gjennom vanskelige dager....

De beste ønsker fra

[Gjest ikke]

Mener du at hvis man får et barn som f.eks er 4 år og man er godkkjente til 3, og man føler at dette blir feil.-- Og sier nei.. Må man da ta en ekstra runde i systemet??

Jeg har bare opplysninger fra en av organisasjonene, og vedkommende fortalte om noen som var godkjent for 0-2, og takket nei til et barn på 1,5, fordi de ventet et yngre barn, da dette var vanlig i gjeldende land.De måtte ta noen nye runder. Unnskyld sent svar.