Utagerende adoptivbarn

[salome]

Jeg hører ikke til her, men gjennom ungene mine konfronteres jeg ofte med adopterte barn.

Og, jeg vet at mange her inne er hårsåre på dette området, men det er ment i beste mening.

Saken er: min datter går i barnehage med et adoptert barn. Dette barnet er ganske utagerende, biter, slår, tar leker fra andre etc. Nok om det.

Så kom min unge her en dag og sa: "h*n gjør sånn bare fordi h*n kommer fra Colombia".

Hva sier jeg til sånt? Til en viss grad er det kanskje sant (tøff start etc), men jeg kan jo ikke støtte et sånt utsagn.

En annen ting er at det kan være litt vanskelig for oss som foreldre når vi vet så lite. Når det er et utagerende og litt vanskelig barn, hadde det vært enklere dersom vi hadde hatt et minimum av informasjon om ungen (hvilket land, hvilken alder de fikk ungen etc og evt litt om evt diagnose og tiltak etc). Det hadde vært lettere å forklare når våre barn spør. I dette tilfellet ser vi jo at barnet åpenbart må være adoptert, men vi vet liksom ingenting. For vi vil jo gjerne bidra til at våre unger skal være positive til et vanskelig barn - og ikke bidra til å utstøte barn som tydeligvis sliter.

Når jeg legger dette innlegget her, er det fordi jeg flere ganger har opplevde utagerende adopterte barn, som åpenbart er utagerende pga en vanskelig start på livet.

Kanskje litt klossete formulert dette her, men som sagt; det er godt ment.

[Gjest Tenk på det]

Kanskje du husker akkurat disse barna spesielt godt fordi de skiller seg ut på andre måter? (Ex. hudfarve)

[salome]

Kanskje du husker akkurat disse barna spesielt godt fordi de skiller seg ut på andre måter? (Ex. hudfarve)

Det har jeg faktisk tenkt veldig mye på!

Og, ja, jeg har møtt egenfødte utagerende barn også. Der har det vært andre ting med i bildet. Jeg har iblant savnet å vite noe om det også, for å bidra til å hjelpe mine unger til å forstå.

[peetmor]

Hei Salome

Hvorfor gjøre noe vesen av at h*n er adoptert.

Min sønn er født i Colombia og går i barnehage. Han har også denne"type" barn rundt seg hele dagen som jeg antar er født i Norge ut fra barnas utsende og jeg mener det er barnet som er utfordingen her og ikke hvor h*n er født.

Jeg ble ikke provosert av innlegget ditt men jeg er ikke enig at det skal fokuseres på det er FORDI h*n er adoptert at barnet er slik og langt ifra en forklaring til et barn som selv går i barnehage.

Vennlig hilsen

[salome]

Hei Salome

Hvorfor gjøre noe vesen av at h*n er adoptert.

Min sønn er født i Colombia og går i barnehage. Han har også denne"type" barn rundt seg hele dagen som jeg antar er født i Norge ut fra barnas utsende og jeg mener det er barnet som er utfordingen her og ikke hvor h*n er født.

Jeg ble ikke provosert av innlegget ditt men jeg er ikke enig at det skal fokuseres på det er FORDI h*n er adoptert at barnet er slik og langt ifra en forklaring til et barn som selv går i barnehage.

Vennlig hilsen

Takk. Jeg er jo enig med deg. Og jeg ble litt overrasket da datteren min selv brukte som unnskyldning for det andre barnet at det var fordi "h*n kom fra Colombia". Jeg ble litt satt ut. Men datteren min har erfaring fra tidligere med et annet svært utagerende barn fra et nærliggende land.

Og i det tilfellet vet jeg at det handlet om en vanskelig start på livet.

Og både datteren min og jeg vil jo gjerne forstå det andre barnet og kanskje unnskylde h*n litt; h*n kan jo ikke for det.

[peetmor]

Takk. Jeg er jo enig med deg. Og jeg ble litt overrasket da datteren min selv brukte som unnskyldning for det andre barnet at det var fordi "h*n kom fra Colombia". Jeg ble litt satt ut. Men datteren min har erfaring fra tidligere med et annet svært utagerende barn fra et nærliggende land.

Og i det tilfellet vet jeg at det handlet om en vanskelig start på livet.

Og både datteren min og jeg vil jo gjerne forstå det andre barnet og kanskje unnskylde h*n litt; h*n kan jo ikke for det.

Hei igjen

Jeg får en følelse på at du prøver å provesere frem noe her.

Du mener vell ikke på alvor at foreldre til utagerende barn skal holde et "foredrag" til barnehageforeldre om barnets bakgrunn fordi vi som foreldre skal kunne "forklare" situasjonen ovenfor barna våre.

Det mest riktige må vell være å ta dette opp med barnehagepersonellet hvis barnet ditt blir plaget av dette spesielle barnet.

Igjen vennlig hilsen

[Gjest ikke enig]

Det har jeg faktisk tenkt veldig mye på!

Og, ja, jeg har møtt egenfødte utagerende barn også. Der har det vært andre ting med i bildet. Jeg har iblant savnet å vite noe om det også, for å bidra til å hjelpe mine unger til å forstå.

Syns kanskje du burde flytte innlegget ditt til forum for foreldre og småbarn, eller bokstavbarn.

[salome]

Hei igjen

Jeg får en følelse på at du prøver å provesere frem noe her.

Du mener vell ikke på alvor at foreldre til utagerende barn skal holde et "foredrag" til barnehageforeldre om barnets bakgrunn fordi vi som foreldre skal kunne "forklare" situasjonen ovenfor barna våre.

Det mest riktige må vell være å ta dette opp med barnehagepersonellet hvis barnet ditt blir plaget av dette spesielle barnet.

Igjen vennlig hilsen

Nei, jeg mener slett ikke å provosere! Jeg kunne gitt blaffen og bare sagt at "h*n er bøllete. H*n gidde vi ikke å bry oss om". Punktum. Men jeg forstår at det også handler om noe mer, at vi faktisk kan bidra til å gjøre situasjonen lettere, hvis vi bare forsto!

Jeg synes bare det er vanskelig å forklare noe for ungene mine som jeg ikke vet noe om.

Jeg mener ikke noen større utlegning om barnas bakgrunn etc. Bare en kort forklaring, f.eks. på et foreldremøte.

Barnehageansatte har taushetsplikt, de kan ikke si noe!

[Mamta]

Nei, jeg mener slett ikke å provosere! Jeg kunne gitt blaffen og bare sagt at "h*n er bøllete. H*n gidde vi ikke å bry oss om". Punktum. Men jeg forstår at det også handler om noe mer, at vi faktisk kan bidra til å gjøre situasjonen lettere, hvis vi bare forsto!

Jeg synes bare det er vanskelig å forklare noe for ungene mine som jeg ikke vet noe om.

Jeg mener ikke noen større utlegning om barnas bakgrunn etc. Bare en kort forklaring, f.eks. på et foreldremøte.

Barnehageansatte har taushetsplikt, de kan ikke si noe!

Jeg skjønner at du mener at du har et forklaringsproblem. Men likevel kan jeg ikke se at vi som adoptivforeldre skulle være "forpliktet" til å stille oss opp på et foreldremøte og fortelle om våre barns bakgrunn - i tilfelle noen skulle få et forklaringsproblem.

Dette handler først og fremst om et barn med avvikende atferd, at han/hun er adoptert er helt uinteressant. _Selvom_ årsakene til atferden kan ligge i hans/hennes forhistorie. For behandleren (spesialpedagog e.l.) stiller det seg selvsagt helt annerledes, ettersom det sannsynligvis vil være nødvendig for ham/ henne å kjenne til hele historien for å kunne stille riktig diagnose og å sette inn adekvate tiltak.

Om et hvilket som helst barn i barnehagen har problematferd, kan jeg ikke se at det hjelper barnet på noen måte om foreldrene opplyser offentlig hvilken "diagnose" det i så fall dreier seg om? At derimot barnehagepersonalet kan bidra i en slik sammenheng, selvsagt i overensstemmelse med barnets foreldre, er en annen sak.

Jeg skjønner at du ikke mener å provosere, og det er jeg heller ikke. Men jeg oppfatter likevel ditt innlegg dithen at _du_ har et behov for å vite. Og det er greit nok, men etter mitt skjønn løser det ingenting.

Barnehagepersonalet kan selvsagt ikke si noe om barnet eller barnets bakgrunn. Men du kan be dem hjelpe deg med å finne en god måte å forklare din datter hvorfor dette barnet oppførere seg slik han/ hun gjør. Og få hjelp til å lære henne måter å takle slik atferd på. Dette bør personalet kunne veilede dere på. For når barna i barnehagen stiller spørsmål til personalet, må de jo ha et svar å gi dem der og da, ikke sant?

Hilsen fra

[peetmor]

Nei, jeg mener slett ikke å provosere! Jeg kunne gitt blaffen og bare sagt at "h*n er bøllete. H*n gidde vi ikke å bry oss om". Punktum. Men jeg forstår at det også handler om noe mer, at vi faktisk kan bidra til å gjøre situasjonen lettere, hvis vi bare forsto!

Jeg synes bare det er vanskelig å forklare noe for ungene mine som jeg ikke vet noe om.

Jeg mener ikke noen større utlegning om barnas bakgrunn etc. Bare en kort forklaring, f.eks. på et foreldremøte.

Barnehageansatte har taushetsplikt, de kan ikke si noe!

hei igjen

Når det gjelder generell informasjon om "utagerende barn" så vil jeg tro barnehagen/helsestasjonen sitter inne med masse informasjon på dette slik at du kan få svaret du søker etter der.

Eller et søk på nettet.

Jeg mener fortsatt at det må gå an å forklare hvorfor det er slik uten at det fokuserer på enkeltpersoner og at foreldre slipper å avlegge en forklaring ovenfor andre enn de det er naturlig å forholde seg til som i dette tilfellet er barnehagepersonellet.

Dette handler tross alt om privatlivet til folk.

Hvilken forklaring skulle du hatt gitt ditt barn som tross alt går i barnehagen hvis du viste noe om barnets bakgrunn.

Beklager jeg får dette ikke til å henge sammen.

Vennlig hilsen

[peetmor]

Jeg skjønner at du mener at du har et forklaringsproblem. Men likevel kan jeg ikke se at vi som adoptivforeldre skulle være "forpliktet" til å stille oss opp på et foreldremøte og fortelle om våre barns bakgrunn - i tilfelle noen skulle få et forklaringsproblem.

Dette handler først og fremst om et barn med avvikende atferd, at han/hun er adoptert er helt uinteressant. _Selvom_ årsakene til atferden kan ligge i hans/hennes forhistorie. For behandleren (spesialpedagog e.l.) stiller det seg selvsagt helt annerledes, ettersom det sannsynligvis vil være nødvendig for ham/ henne å kjenne til hele historien for å kunne stille riktig diagnose og å sette inn adekvate tiltak.

Om et hvilket som helst barn i barnehagen har problematferd, kan jeg ikke se at det hjelper barnet på noen måte om foreldrene opplyser offentlig hvilken "diagnose" det i så fall dreier seg om? At derimot barnehagepersonalet kan bidra i en slik sammenheng, selvsagt i overensstemmelse med barnets foreldre, er en annen sak.

Jeg skjønner at du ikke mener å provosere, og det er jeg heller ikke. Men jeg oppfatter likevel ditt innlegg dithen at _du_ har et behov for å vite. Og det er greit nok, men etter mitt skjønn løser det ingenting.

Barnehagepersonalet kan selvsagt ikke si noe om barnet eller barnets bakgrunn. Men du kan be dem hjelpe deg med å finne en god måte å forklare din datter hvorfor dette barnet oppførere seg slik han/ hun gjør. Og få hjelp til å lære henne måter å takle slik atferd på. Dette bør personalet kunne veilede dere på. For når barna i barnehagen stiller spørsmål til personalet, må de jo ha et svar å gi dem der og da, ikke sant?

Hilsen fra

Vennlig hilsen

[salome]

Jeg skjønner at du mener at du har et forklaringsproblem. Men likevel kan jeg ikke se at vi som adoptivforeldre skulle være "forpliktet" til å stille oss opp på et foreldremøte og fortelle om våre barns bakgrunn - i tilfelle noen skulle få et forklaringsproblem.

Dette handler først og fremst om et barn med avvikende atferd, at han/hun er adoptert er helt uinteressant. _Selvom_ årsakene til atferden kan ligge i hans/hennes forhistorie. For behandleren (spesialpedagog e.l.) stiller det seg selvsagt helt annerledes, ettersom det sannsynligvis vil være nødvendig for ham/ henne å kjenne til hele historien for å kunne stille riktig diagnose og å sette inn adekvate tiltak.

Om et hvilket som helst barn i barnehagen har problematferd, kan jeg ikke se at det hjelper barnet på noen måte om foreldrene opplyser offentlig hvilken "diagnose" det i så fall dreier seg om? At derimot barnehagepersonalet kan bidra i en slik sammenheng, selvsagt i overensstemmelse med barnets foreldre, er en annen sak.

Jeg skjønner at du ikke mener å provosere, og det er jeg heller ikke. Men jeg oppfatter likevel ditt innlegg dithen at _du_ har et behov for å vite. Og det er greit nok, men etter mitt skjønn løser det ingenting.

Barnehagepersonalet kan selvsagt ikke si noe om barnet eller barnets bakgrunn. Men du kan be dem hjelpe deg med å finne en god måte å forklare din datter hvorfor dette barnet oppførere seg slik han/ hun gjør. Og få hjelp til å lære henne måter å takle slik atferd på. Dette bør personalet kunne veilede dere på. For når barna i barnehagen stiller spørsmål til personalet, må de jo ha et svar å gi dem der og da, ikke sant?

Hilsen fra

Neida, _ikke_ forpliktet - det burde være i foreldrenes egen interesse, så vi bedre kan forstå! Vi andre kunne jo bare la være å bry oss!

Andre foreldre forteller om sine barns problemer. For eksempel med språkutvikling, sengevæting (aktuelt når de overnatter) etc, mye lettere å takle ungene da, når man kjenner litt av bakgrunnen for problemene!

For meg er det forøvrig ubegripelig at sånt skal oppfattes som utidig forpliktelse. Hadde jeg adoptert et barn, ville jeg ha fortalt om det til andre foreldre, uansett.

[Mamta]

Neida, _ikke_ forpliktet - det burde være i foreldrenes egen interesse, så vi bedre kan forstå! Vi andre kunne jo bare la være å bry oss!

Andre foreldre forteller om sine barns problemer. For eksempel med språkutvikling, sengevæting (aktuelt når de overnatter) etc, mye lettere å takle ungene da, når man kjenner litt av bakgrunnen for problemene!

For meg er det forøvrig ubegripelig at sånt skal oppfattes som utidig forpliktelse. Hadde jeg adoptert et barn, ville jeg ha fortalt om det til andre foreldre, uansett.

Jeg forteller gjerne om adopsjonen av mine barn i den sammenheng det er naturlig. Og i barnehage -/ skolesammenheng vil det jo være læree/ personale som er naturlig å snakke med om dette.

Når du nevner problemet sengevæting, mener du at foreldre står på foreldremøte og forteller om dette, eller? Etter min mening måtte det jo være mer naturlig å ta det opp med de foreldrene hvor barnet evt. skal overnatte. Men det er nå min mening.

Diskusjonen er ihvertfall for mitt vedkommende avsluttet.

Hilsen fra

[salome]

Jeg forteller gjerne om adopsjonen av mine barn i den sammenheng det er naturlig. Og i barnehage -/ skolesammenheng vil det jo være læree/ personale som er naturlig å snakke med om dette.

Når du nevner problemet sengevæting, mener du at foreldre står på foreldremøte og forteller om dette, eller? Etter min mening måtte det jo være mer naturlig å ta det opp med de foreldrene hvor barnet evt. skal overnatte. Men det er nå min mening.

Diskusjonen er ihvertfall for mitt vedkommende avsluttet.

Hilsen fra

Når det er naturlig! Naturligvis! Vis litt velvilje da! *oppgitt*

[Piamisa]

Jeg må bare kaste meg på dette innlegget.

Jeg må si meg litt uenig i det dette innlegget. Vi har et barn som er adoptert og går i barnehagen, men jeg må si at vårt barn et motsatte av det du skriver i ditt innlegg. H*n er av den som ikke biter, slår, tar fra andre lekene ol. H*n har blitt utsatt for dette med biting, slag, noen som tar lekene og h*n gir seg heller i en drakamp om en leke.

Jeg må si meg uenig i at det er en viss sannhet i dette (tøff start etc.), det kan vel være like mye utagerende egenfødte barn og jeg tror ikke det har noe med om man er adoptert eller ikke. Barn er noen gang slik, noen er stille og rolige, andre er mer robuste og har behov for å markere seg og da hender det vel at de tyr til slik ting.

Men det jeg reagerte på er det du skriver om å få vite litt mer om barnet.

Hvorfor trenger foreldrene i barnehagen å vite mer om barnet? Vet dere mer om de andre barna i barnehagen? Deres diagnose/tiltak ol?

Jeg synes man i dette tilfellet begynner å komme bort i ting som andre foreldre ikke har noe med, barnet bakgrunn (og det er ikke noe som en gang besteforeldrene til barnet vårt vet, det er barnets private sak).

Dette er vel noe du må ta opp med de som jobber i barnehagen og da får de vurdere hvordan de skal gripe fatt på dette.

Det er klart at barnehageansatte har taushetsplikt for dette er noe som de andre foresatte i barnehagen ikke trenger å vite noe om. Taushetsplikten er jo slik for at det skal beskytte barnet mot ting som kanskje ikke er så greit (hvis barnet har hatt en tøff start ol. Det er vel noe man ikke skal dele med hvem som helst, da er dette en sak mellom foreldrene til barnet og barnehagen).

Jeg tror ikke du får så mye støtt her med det å få vite litt mer om barnet. Og der har ikke noe med om at vi er hårsåre, det er tross alt en privat sak om barnets bakgrunn.

Med vennlig hilsen

[delfi]

Hei salome

Jeg ble ikke direkte støtt av innlegget ditt. Nå har ikke vi kommet så langt i adopsjonsprosessen at vi har barn i barnehage, men jeg prøvde likevel å sette meg inn i situasjonen.

Biting o.l. er normalt ikke noe bare adopterte barn kan finne på å gjøre, så det er ikke her problemet ligger. Det er vel heller det at barnet ditt har fått signaler om at det bare kan henges på "adoptert"-knaggen. Og det synes jeg er helt greit at du ønsker å forklare for barnet ditt.

Dersom jeg hadde vært mor til det adopterte barnet, tror jeg at jeg i første omgang hadde forventet at de andre foreldrene (dvs du...) tok dette opp med barnehagen. Ikke fordi de skal utlevere noen, men fordi de er en stor bidragsyter når det gjelder å lære barna hva som er riktig og galt. Skulle jeg være litt mer kjent med de andre foreldrene, synes jeg det hadde vært greit hvis disse hadde kommet og forklart problemet. Min interesse hadde jo vært å få vekk misforståelsen med at det kun er fordi barnet mitt er adoptert.

Mvh

[Gjest Iznogood]

Jeg klipper og limer litt:

Så kom min unge her en dag og sa: "h*n gjør sånn bare fordi h*n kommer fra Colombia".

Hva sier jeg til sånt? Til en viss grad er det kanskje sant (tøff start etc), men jeg kan jo ikke støtte et sånt utsagn.

----------------

Når jeg legger dette innlegget her, er det fordi jeg flere ganger har opplevde utagerende adopterte barn, som åpenbart er utagerende pga en vanskelig start på livet.

------------

Du har vel egentlig gitt svaret selv? ;-)

[ventesyk]

Har lest debatten, og har bare lyst til å føye til dette:

Dersom du hadde fått vite bakgrunnen til det adopterte barnet, som kunne forklare adferden, kunne du kanskje som voksen klart å se sammenhengen. Men jeg har vanskelig for å tro at ditt barn ville forstå sammenhengen. Det er alltid en årsak til at et barn blir adoptert bort, og den årsaken kan være en fryktelig historie. Derfor er nok vi "adoptanter" hårsåre når det gjelder dette.

Ønsker ikke å starte en ny debatt, men mener at alle barn er forskjellige, uansett hvor de kommer fra. Jeg ville heller prøvd å løse konflikten ut ifra at de er barn.

[Gjest beriket]

Hei salome

Jeg ble ikke direkte støtt av innlegget ditt. Nå har ikke vi kommet så langt i adopsjonsprosessen at vi har barn i barnehage, men jeg prøvde likevel å sette meg inn i situasjonen.

Biting o.l. er normalt ikke noe bare adopterte barn kan finne på å gjøre, så det er ikke her problemet ligger. Det er vel heller det at barnet ditt har fått signaler om at det bare kan henges på "adoptert"-knaggen. Og det synes jeg er helt greit at du ønsker å forklare for barnet ditt.

Dersom jeg hadde vært mor til det adopterte barnet, tror jeg at jeg i første omgang hadde forventet at de andre foreldrene (dvs du...) tok dette opp med barnehagen. Ikke fordi de skal utlevere noen, men fordi de er en stor bidragsyter når det gjelder å lære barna hva som er riktig og galt. Skulle jeg være litt mer kjent med de andre foreldrene, synes jeg det hadde vært greit hvis disse hadde kommet og forklart problemet. Min interesse hadde jo vært å få vekk misforståelsen med at det kun er fordi barnet mitt er adoptert.

Mvh

Hei Delfi!

Har nettopp fått mitt barn gjennom barnepark og barnehage. De utagerende barna har både vært dels mitt eget, andres egenfødte og adoptivbarn. Har også opplevd litt utagerende foreldre og sogar adoptivforeldre.

Jeg er enig med salome i at det går ann å være mer åpne foreldre imellom når barn er eller oppleves som et problem ved sin adferd. Hvis et adoptert barn reagerer på en spesiell måte på grunn av adopsjonen, er vel ikke det så farlig å være åpen om?

At utenlandsfødte adopterte barn er mer synlige og ofte tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn andre barn, er kanskje en stressfaktor som bidrar til den utagerende oppførselen. En annen årsak kan være stressede adoptivforeldre. Jeg har opplevd adoptivforeldre som ikke tåler at noen snakker om adoptivbarnet sitt og lett overreagerer.

Jeg synes salome ikke fortjener å bli "hoppet på" for å ha tatt opp et tema i beste mening og til beste for alle barna i barnehagen.

Selv kunne jeg lett ha blitt et utagerende adoptivbarn, om jeg ikke hadde hatt adoptivforeldre som visste hva som måtte til for forhindre det.

[snø]

Jeg tror mange barn har en "utagerende" periode, enten de er adopterte eller ei. Bella hadde en periode mellom 1 og 2 år hvor hun klorte og kløp. Vi spurte på avdelingen hennes om det var et problem, og fikk som svar at nei, det var det ikke, og at det ikke bare var henne som klorte og kløp, men noe mange andre barn også gjorde i perioder. Et vanlig problem, altså :-)

Men kanskje er det lett å årsaksforklare det med at barnet er adoptert? Ikke vet jeg, men for meg blir det feil! Så klart kan et barns atferd skyldes at barnet er adoptert, eller ha en sammenheng med det. Men vi må huske at barna våre ikke bare er adopterte barn, men barn på lik linje med andre barn - med personlighet og egenskaper de ville hatt enten de var adopterte eller ei...

Jeg synes ikke det er rett å årsaksforklare alt ens barn sier og gjør med at det er adoptert. Det kan lett bli en "sovepute", tror jeg. Noen barn er mer "utagerende" enn andre barn, og ville vært det enten de ble adoptert eller ikke. Hvis man bare slår seg til ro med at barnet er sånn som det er, fordi det er adoptert, så blir adopsjon fort en "sovepute".

Så klart finnes det ting med barna våre som kan forklares ut fra at de er adoptert, men å konsekvent si at barnet er utagerende/sjenert/følsomt/lettskremt/engstelig fordi det er adoptert, blir for meg feil. I alle fall hvis man velger å ikke gjøre noe med det, men aksepterer at barnet bare er slik, "fordi det er adoptert".

Jeg undervurderer ikke betydningen av det å være adoptert, jeg liker bare ikke tanken på at alt min datter sier/gjør skal årsaksforklares med hennes bakgrunn som adoptert. Og at man skal bruke det som en slags unnskyldning.

Beste hilsen fra