fri fra arbeid for å gå til psykolog

[Gjest tod]

Jeg til vanlig student, men er nå temmelig blakk og må begynne å se meg om etter en sommerjobb (det er nok på høy tid). Det jeg lurer på er om man har krav på fri for å gå til psykolog (en time i uka)? Psykehuset ligger et stykke utafor sentrum, så jeg må ta buss, hvilket gjør at jeg reelt vil trenge to timer.

Dette oppleves som kinkig. Hvis jeg skal få fri må jeg vel opplyse om dette ved et eventuelt intervju. Hva har egentlig arbeidsgiver krav på å vite? Hvorfor jeg går til psykolog etc? Hva skal jeg si? Eh, nei, jeg går til et psykoseteam, men det var egentlig en feilhenvisning bla bla bla.

Jeg føler at det enkleste måtte være å holde helt kjeft om dette og avslutte behandlingen ved en enentuell jobb. Noen som har noen gode råd?

[Gjest tips]

Du behøver ikke å oppgi dette på et sommerjobbintervju.

Når / om du får jobben, sier du til sjefen at du går til behandling en gang i uken, og så lager dere en avtale for dette. Enten at du får fri med lønn, eller fri uten lønn, eller du ordner det slik at legetimen kommer en dag du begynner senere, sliutter tidligere etc.

Ikke slutt behandlingen, de kommer ihvertfall ikke arbeidsgiver tilgode!

Ta det når det kommer, antageligvis vil ikke sjefen spørre hva slags behandling, men spør hun, svarer du enkelt uten å si mer enn du må / vil.

[Kizza1365380506]

Vet ikk eom du har krav på fri, men de fleste arbeidsgivere pleier å være greie i så måte.

Kan du ikke bare si at du skal på behandling, ingen trenger å vite hva slags behandling du får. Det blir litt mer kinkig dersom arbeidsgiver skulle spørre om hvorfor du trenger behandling, men du kan kanskje få psyk'en til å skrive en lege erklæring til deg?

Ting ordner seg som regel for det beste. Lykke til )

[Jake1365380469]

Heisann!

Enig med de andre. Slike ting pleier som regel å ordne seg.

Ikke ta problemene på forskudd, og slutt ihvertfall ikke behandlingen!

LYKKE TIL!

[Mimmy]

Synes ikke du skal opplyse hva slags behandling du går til, til arbeidsgiveren. Dette er ikke noe han har krav på å få vite, dersom du da ikke skal ha sykemelding og sykepenger for den tiden det tar. Jeg vil foreslå at du sier du har noe privat som du går til en gang i uken, og det tar 2 timer.

Og be om å få fri akkurat den tiden, evt. arbeide det inn andre dager i uken, eller på lørdag. Men jeg syns vel ikke du skal behøve å opplyse om dette, i en intervjusituasjon om noe så flyktig som sommerjobb, det må komme ved evt. ansettelse, og i fbm at dere skriver arbeidsavtale.

Dersom arbeidsgiveren spør deg, i løpet av intervjuet, når du kan jobbe, så kan du nevne det uten å gjøre så mye ut av det. Og hvis han spør mere om det, så kan du si at dette hører til den private sfære, og at du derfor ikke har tenkt å svare mer på det spørsmålet.

[rodell]

Den problemstillingen har man jo vært borti....

Da ble en liten hvit løgn benyttet, og fysioterapi var en god unnskyldning. Da ble det ikke noe mere spørsmål.

[Gjest calestia]

si du skal til akupunktør. for å få mer energi til å gjøre en bedre jobb!!!!!!

[Gjest tod]

Takk for alle svar! Jeg kommer nok ikke til å si noe om at jeg går til psykolog på et eventuelt intervju. I stedet kan gi, etter å ha skrevet kontrakt, nevne at jeg går til fysioterapeut en gang i uka, slik rodell foreslår.

[soleil]

Takk for alle svar! Jeg kommer nok ikke til å si noe om at jeg går til psykolog på et eventuelt intervju. I stedet kan gi, etter å ha skrevet kontrakt, nevne at jeg går til fysioterapeut en gang i uka, slik rodell foreslår.

Når du førstes har fått jobben _kan_ du jo si sannheten, men jeg skjønner godt at det er enklere å si at en går til fysioterapi.

[Gjest tod]

Når du førstes har fått jobben _kan_ du jo si sannheten, men jeg skjønner godt at det er enklere å si at en går til fysioterapi.

Ja. Et så avslappa forhold har jeg faktisk ikke til dette med å gå til psykolog.

[soleil]

Ja. Et så avslappa forhold har jeg faktisk ikke til dette med å gå til psykolog.

Nei, jeg skjønner det godt. Driver og søker jobber selv.

Tror jeg også skal si minst mulig om min bakgrunn. Men jeg går kun en gang i mnd i terapi og det er heller ikke noe jeg føler jeg _må_ for å fungere.

Men det er jo en fin tanke, da. Et samfunn hvor det er godtatt å si det høyt uten å være redd for at en blir møtt med hevede øyenbryn. Tror folk stort sett forstår og ikke dømmer.

Men, en vet jo ikke hvordan folk reagerer. En kan bli overbeskytta eller sett på som litt sær eller folk stiller spørsmål..

Eller de bare trekker på skuldrene og sier. "Ja, det er mange som går til psykolog i perioder, har gjort det selv".

Og så er det temaet ute av verden.

[Gjest p p p t]

Når du førstes har fått jobben _kan_ du jo si sannheten, men jeg skjønner godt at det er enklere å si at en går til fysioterapi.

En eller annen gang kommer sannheten fram. Noen ser deg et helt annet sted enn der fysioterapeuten er. Eller rett og slett så er en annen på jobben pasienten før deg, og dere treffes.

Det er ALLTID flaut å bli avslørt i en løgn, samme hvor god grunnen var. DET er grunn god nok til alltid å fortelle sannheten. Selv om det også kan få visse ulemper.

[Gjest tod]

En eller annen gang kommer sannheten fram. Noen ser deg et helt annet sted enn der fysioterapeuten er. Eller rett og slett så er en annen på jobben pasienten før deg, og dere treffes.

Det er ALLTID flaut å bli avslørt i en løgn, samme hvor god grunnen var. DET er grunn god nok til alltid å fortelle sannheten. Selv om det også kan få visse ulemper.

Jeg er ikke enig i at det alltid er hensiktsmessig å fortelle sanneheten. Det er ikke alltid det er forsvarlig heller.

Å fortelle på et jobbintervju at man går i terapi hos et psykoseteam er f eks direkte stupid, i hvert fall hvis man har noe ønske om å faktisk få jobben.

[Mimmy]

Nei, jeg skjønner det godt. Driver og søker jobber selv.

Tror jeg også skal si minst mulig om min bakgrunn. Men jeg går kun en gang i mnd i terapi og det er heller ikke noe jeg føler jeg _må_ for å fungere.

Men det er jo en fin tanke, da. Et samfunn hvor det er godtatt å si det høyt uten å være redd for at en blir møtt med hevede øyenbryn. Tror folk stort sett forstår og ikke dømmer.

Men, en vet jo ikke hvordan folk reagerer. En kan bli overbeskytta eller sett på som litt sær eller folk stiller spørsmål..

Eller de bare trekker på skuldrene og sier. "Ja, det er mange som går til psykolog i perioder, har gjort det selv".

Og så er det temaet ute av verden.

Det dummeste DU kan gjøre, er å lyve om din bakgrunn, det vil garantert bli avslørt....de har sikkert sett flinkere løgnere enn deg fra før. Hvis det er det du har tenkt. Men jeg antar at det ikke er det du har tenkt. I din fremtidige jobb, så er det ikke dumt å ha litt ballast....men jeg er enig i at du bør si minst mulig, da blir de bare litt nysgjerrige, og det tror jeg bare er sunt.

[soleil]

Det dummeste DU kan gjøre, er å lyve om din bakgrunn, det vil garantert bli avslørt....de har sikkert sett flinkere løgnere enn deg fra før. Hvis det er det du har tenkt. Men jeg antar at det ikke er det du har tenkt. I din fremtidige jobb, så er det ikke dumt å ha litt ballast....men jeg er enig i at du bør si minst mulig, da blir de bare litt nysgjerrige, og det tror jeg bare er sunt.

Jeg har ikke tenkt til å lyve om dette.

Hvis de spør om min helse på jobbintervju vil jeg legge vekt på det positive.

Spør de direkte om jeg har opplevd å "møte veggen" eller om jeg har opplevd psykiske problemer så kan det være at jeg svarer som sant er. Jeg vil da nevne at jeg har hatt perioder hvor livet har gått meg i mot, men at i dag fungerer jeg bra og har gjort det lenge.

Men jeg legger ikke ut om tvangsinnleggelsen, diagnose, medisiner osv.

For det første har de ikke noe med det og for det andre så tror jeg det vil kunne brukes mot meg i den forstand at de ser på meg som ustabil eller svak og ikke vil gi meg jobben.

Når jeg førstes har fått jobben og temaet kommer opp på en naturlig måte og det er trygt å fortelle slike ting så kan det være at jeg forteller om dette.

Jeg har god erfaring med åpenhet rundt psykiske problemer. Har fått bare positive tilbakemeldinger for det tidligere.

Men i et jobbintervju bør en ha litt is i magen når spørsmål om helse dukker opp, tror jeg.

[Mimmy]

Jeg har ikke tenkt til å lyve om dette.

Hvis de spør om min helse på jobbintervju vil jeg legge vekt på det positive.

Spør de direkte om jeg har opplevd å "møte veggen" eller om jeg har opplevd psykiske problemer så kan det være at jeg svarer som sant er. Jeg vil da nevne at jeg har hatt perioder hvor livet har gått meg i mot, men at i dag fungerer jeg bra og har gjort det lenge.

Men jeg legger ikke ut om tvangsinnleggelsen, diagnose, medisiner osv.

For det første har de ikke noe med det og for det andre så tror jeg det vil kunne brukes mot meg i den forstand at de ser på meg som ustabil eller svak og ikke vil gi meg jobben.

Når jeg førstes har fått jobben og temaet kommer opp på en naturlig måte og det er trygt å fortelle slike ting så kan det være at jeg forteller om dette.

Jeg har god erfaring med åpenhet rundt psykiske problemer. Har fått bare positive tilbakemeldinger for det tidligere.

Men i et jobbintervju bør en ha litt is i magen når spørsmål om helse dukker opp, tror jeg.

Grunnen til at jeg skrev dette til deg, var at jeg tror at hvis du gjør akkurat slik som du fremstiller det i svaret til meg, så har du svært god sjanse til å få jobb innen helse og/eller sosialsektoren/psykiatrien.

Det er min erfaring at det blir sett på som positivt å ha litt personlig ballast, fordi man da har lettere for å forstå andre menneskers personlige ballast, og lettere kunne hjelpe til. Ønsker deg all mulig lykke og fremgang i din karriere og fremtid. Du har virkelig fortjent å få en sjanse til å hjelpe andre, og dermed også skape en karriere, litt avhengig av hvor du havner.