Skal alt snakkes om???

[meimei]

Jeg ser at i flere av innleggene at folk her på forumet blir betegnet som "hårsåre" og at det er tema som det ikke er stuerent å skrive om. Tema som utsende på barna våre, om hvite, brune eller svarte barn er mer eller mindre utsatt for mobbing, og hvilket land som har de vakreste ungene osv, vekker sterke følelser hos mange. Også hos meg.

Da jeg ventet mitt først barn hadde jeg mange rare tanker. Jeg grublet mye på dette med barnets utseende, og har i ettertid skjønt at det var en måte å bearbeide mine egne fordommer. Heldigvis sa jeg ikke så mye av dette høyt, ikke engang til mannen min. Og det er jeg glad for. Ord som blir sagt høyt får med en gang en annen styrke og lever sitt eget liv. Og etter at jeg ble mor var jeg sjeleglad for at jeg hadde holdt alt dette for meg selv, glad for det som var usagt. Som mor til tre barn har jeg skjønt at det å være foreldre ofte handler om nettopp dette, at alt skal ikke sies høyt. Det er faktisk ting som ikke er stuerent å snakke om, følelser og tanker vedrørende barna våre som bare skal forbli nettopp følelser og tanker. På et forum som dette der en er anonym mener mange at en skal kunne ta opp alle forhold rundt adopsjon, og ingen følelser vedrørende barna våre skal være tabu og usagte. Selvsagt kan det være en lettelse å få lufte tankene våre nettopp på et sted som dette, men jeg tror likevel at en skal være bevisst på hva en velger å ta opp. Om noen år vil min eldste datter selv kunne finne frem til Forum for adopsjon, og jeg er jammen ikke sikker på om jeg liker tanken på det....

For noen år siden var en av mine venninner gravid. Hun snakket mye om angsten for å få et barn med handikap, og var svært åpen i forhold til alle sine tanker om dette. Hun fikk et barn med Down Syndrom, og sier i ettertid at hun skulle gjort mye for at det sagte ble usagt. Nå føler hun dette som et svik mot det barnet hun fikk og som hun elsker over alt på jord.

Jeg er selvsagt ikke noen dommer i forhold til hva som skal skrives og ikke skrives på dette forumet. Og jeg ser helt klart at slike grenser er individuelle og avhengige av hvor en er i adopsjonsprosessen. Som foreldre er en svært sårbare på sine barns vegne og har et helt annet utgangspunkt enn de som leter etter et passende giverland. Men uansett hvor en er i prosessen og hvilke meninger en måtte ha, er det ikke dumt å huske at noe KAN forbli usagt!

[Gjest kinamamsen]

Du er så flink til å skrive meimei, og får alltid satt så fine ord på tanker og følelser. Jeg er så enig, så enig.

Veldig bra!

[Hilla]

Du er så flink til å skrive meimei, og får alltid satt så fine ord på tanker og følelser. Jeg er så enig, så enig.

Veldig bra!

Du er så utrolig god til å skrive... jeg er helt enig med "kinamamsen"

Ha en god dag ;o)

[Colombiamamma]

Er så enig så enig med deg meimei.

Man utvikler seg og alt er en prosess. Om noen år vil vi se tilbake på og le av det som vi nå oppfatter som små bekymringer.

Tenker bare på hvordan jeg selv har forandret meg fra vi startet adopsjonsprosessen frem til idag. Kan for eksempel nevne: I starten var det viktig for meg å få et så lite barn som mulig, mens nå har det ingen betydning. Det er selvfølgelig andre ting som også har forandret seg. Mange oppfattninger endrer seg nok også etter som årene går.

Vi mennesker har en utrolig evne til å omstille oss.Vi kan klare det utrolige.

Tanker i lunsjen fra

[AAA]

... Og jeg er enig med deg denne gangen også! )

Selv om man ikke kan/bør/skal sensurere tankene sine, er det ikke sikkert at alt som kommer ut av munnen/via tastaturet alltid skal være like usensurert. Både for egen skyld, og ikke minst for andres.

MVH

[Gjest ChiengMai]

... Og jeg er enig med deg denne gangen også! )

Selv om man ikke kan/bør/skal sensurere tankene sine, er det ikke sikkert at alt som kommer ut av munnen/via tastaturet alltid skal være like usensurert. Både for egen skyld, og ikke minst for andres.

MVH

Noe til etterlevesle for oss alle fra min lille helt:

"When you are a Bear of Very Little Brain, and you think of Things, you find sometimes that a Thing which seemed very Thingish inside you is quite different when it gets out into the open and has other people looking at it."

:-D

[Gjest snart tre?]

Helt enig med deg, meimei.

En del tanker og følelser kan det være greit å la være å dele, og heller prøve å gå i seg selv og se på hva slags opphav disse tankene har. Du setter ord på dette på en veldig fin måte!

Det høres sikkert banalt ut, men det er det indre som teller, og jeg tror dette er en viktig ballast å gi videre. Jeg håper jeg lykkes med dette på samme måte som mine foreldre formidlet dette til meg.

[sarepta]

Dette får meg til å tenke på et visdomsord en venninne skrev i minneboka mi da vi var små:"Tro ikke alt hva du hører, si ikke alt hva du vet. Da sparer du mange bører på sinn og samvittighet!"

Fortsatt fin tirsdagskveld til alle flotte adopsjonsvenner!

[Gjest Cebuano]

Stående applaus, som etterhvert går over i trampeklapp!!!:-)

Fra..

[pip]

Tror du ikke at folk har forskjellige behov? For noen holder det å tenke tankene selv. Noen må få snakket høyt om det. Andre igjenn kan skrive dagbok (for så og brenne den).

[ahg]

Jeg tror ikke det finnes noe entydig svar på dette.

Min erfaring er at det kan være både viktig og verdifullt å få luftet tanker og følelser. Det er ikke alltid man klarer å bearbeide alt på egenhånd.

Det jeg er enig i, er at det er lurt å tenke igjennom hvem man vil dele tankene og følelsene med. Å utbasunere dem for alle og enhver kan lett bli noe man angrer på.

Siden dette forumet er anonymt forstår jeg godt at noen ønsker å ta opp temaer man ellers kvier seg for å snakke om. At barna våre også kan få tilgang til denne informasjonen når de blir gamle nok, er selvfølgelig en litt kinkig problemstilling. På den annen side tror jeg ikke vi kan gardere oss mot alt mulig heller.

Personlig har jeg ikke noe imot at folk tar opp det de måtte ha behov for her på forumet, selv om jeg noen ganger kan være sterkt uening i synspunktene.