Frustrasjonslufting! Om helsestasjoner bl.a.

[AAA]

Hei!

Jeg er litt frustrert idag... Egentlig er det ikke en stor sak, men flere små.. Uansett, kan jeg få lufte dem her?!

Det som utløste det, er at jeg var på helsestasjonen idag. Alt vel, prinsessen er frisk og fin og utvikler seg som hun skal, men altså...

Jeg føler meg som et "stebarn" der oppe. Alt er fokusert rundt babyene. Det er liksom ingen grenser for hvilken oppfølging nybakte mødre med nyfødte barn får. Det er hjemmebesøk og barselgrupper og brosjyrer og informasjonshefter. Det er vareprøver av ymse barneting og egne "undervisningstimer" for usikre fedre og you name it. Når vi kommer så blir de helt "lost". Joda, helsesøster er blid og søt, for all del, men... Det er liksom sånne småting som at selv om vår lille jente ikke er nyfødt så er jo vi nye foreldre fordet. Det hadde vært kjekt å iallefall fått tilbud om hjemmebesøk. Barselgruppe høres også veldig kjekt ut. Nei, det hadde vært feil å gå sammen med de som fødte samtidig som vi fikk ettåringen vår, men det er da såpass mange som adopterer i området her at det er nok til barselgruppe for dem. Joda, jeg kunne "avertert" etter nye "hjemmegående" adoptivfreldre, eller spurt lokalforeningen i VB, men hvorfor skulle jeg det egentlig? Hvorfor er det ikke like selvfølgelig at adopsjonsforeldre får et tilbud fra helsestasjonen som andre foreldre?

Dette er jo bare filleting, og jeg lider ingen nød. Klarer meg godt, men det blir liksom den ene tingen etter den andre. Nå har vi vært gjennom hele IVF-karusellen, der man får klart og tydelig "ikke prioritert" stempel i pannen, både under utredning og behandling. Så kom utredning av kommunnen, der de passet veldig godt på å fortelle oss at de hadde mye mer presserende saker enn adopsjonssaker. Så kom barnet, og mens andre foreldre får personnummer og barnetrygd til barnet sitt "av seg selv", via systemet, er det ingen tilsvarende ordning for oss, vi må søke og styre med papirer. Jada, vi får jo det vi skal ha til slutt, men det er mye arbeid som burde være unødvendig. Det er selvsagt ikke mer umulig å ordne dette sentralt for adopsjonforeningene/BUFA enn det er for barselsavdelingene på sykehusene, men det blir altså ikke gjort.

... Så det med helsestasjonen idag var den berømte dråpen. Det ble rett og slett nok. Jeg trodde at det etterhvert var kommet så mange barn til Norge via adopsjon at både helsevesenet og det offentlige for øvrig hadde hatt tid til å få rutiner på ting og tang, men det har de altså ikke. Iallefall ikke hos oss. (og da har jeg ikke engang giddet å fortelle om "kampen" for å få undersøkelse av Vesla med en gang hun kom hjem... Ingen personnr - ingen undersøkelse sa de... Bra eller??)

Takk for oppmerksomheten. Det var godt å få det ut!

MVH

[Noraførr]

Oj-oj-oj, her var det mye frustrasjon *ler*

Kjære AAA, vi har vel alle én eller flere ganger kjent den samme frustrasjonen på kroppen. Ting som burde være en selvfølgelighet og som ikke er det!

Når det gjelder helsestasjonen; Snakk med lokalavd. for adopsjonsforeningen din, og sjekk om ikke de vil jobbe med å få helsestasjonene i deres region til å lage ett konkret opplegg for adoptivbarn.

Det har lokalavd. her i området gjort, og det fungerer kjempe fint. Vi ringte helsestasjonen før vi reiste til Kina og ga dem tidspkt. for hjemkomst. Helsesøster ringte oss tilbake og avtalte hjemmebesøk med oss. Hun kom 1 uke etter at vi kom hjem.

I 'opplegget' her i byen ligger følgende:

- ett hjemmebesøk så snart som mulig etter hjemkomst.

- besøk hos tannpleier for barn som har fått tenner når de ankommer Norge. Tror nok at det er adoptivbarn som er 2-3 år ved ankomst.

- henvisning til barnefysioterapeut hvis helsesøster anser det som nødvendig i forhold til det som avdekkes på hjemmebesøket.

- individuelt vaksinasjonsprogram. Her har de virkelig lagt ned mye arbeid i å finne ut hva vår lille skulle trenge sett i lys av det hun hadde fått før vi fikk henne. Altså; ingen standardopplegg om at alle begynner på scratch!

- tilbud om 'åpen helsestasjon' hver 14de dag. Da er det ikke sikkert at det er VÅR helsesøster som er der, men det er alltid minst én helsesøster der. Da kan man veie og måle og ta opp ting man lurer på.

-----

Vi har vært kjempe fornøyd med helsestasjonen(e) i byen vår.

Når det gjelder første helsesjekk hos lege etter hjemkomst er det imidlertid varierende. Personlig måtte vi 'kjempe' oss til det meste i den sammenhengen, og det var slitsomt. Kunne veldig gjerne tenke meg at barnepoliklinikken på sykehuset eller helsestasjonens lege tok den aller første helsesjekken, slik at alle adoptivbarn fikk samme opplegg. Her i byen er det bare 2-5 adoptivbarn pr. år, så det burde ikke bli noen stor arbeidsbelastning for én etat å ta alle. Hos oss er det fastlegen som tar denne første helsesjekken etter hjemkomst - og med mange fastleger i byen og få adoptivbarn pr.år, så sier det seg selv at ingen av legene blir 'gode på' adoptivbarn. På dette området har ikke lokalavd. villet gjort noe arbeid .... ikke ennå i alle fall.

Ellers lar jeg meg også frustrere av 'urettferdigheter' mellom biol.barn og adoptivbarn.

Her kan jeg f.eks. nevne:

- kontantstøtten; at ikke vi også er berettiget til kontantstøtte i 2 år. Det burde vært en selvfølge - i alle fall om adoptivbarnet er under skolepliktig alder. Det snakkes om 'å se på dette' i politiske kretser, men etter min vurdering ser det ikke ut til å kunne innføres de første årene. I høyeste grad vil mange av adoptivbarne som kommer ha behov for at foreldrenen kan utvide hjemmetiden etter ordinær permisjon - og da kommer kontantstøtten godt med.

- småbarnstillegget på barnetrygden, som fra 1.8.03 flyttes over til kontantstøtten. Det betyr at de som adopterer barn i alderen 1-3 år ikke vil få tillegget før de er berettiget til kontantstøtte - altså etter 39 uker med permisjon. Det betyr at man i verste fall taper rundt kr. 6000,- på dette 'stuntet' som politikerne har innført. For de som har biol.barn er jo det greit, for det er ferdige med permisjonen - og berettiget til kontantstøtte - når barnet fyllet 1 år.

Jeg er også enig med det at BUFA burde kunne meldt inn barna til folkeregister og sørget for at de får personnummer. Det burde være en smal sak, men det er kanskje ingen som har satt dem på ideen?!

----

Eller er det jo flott at det går bra med tulla. Vår LilleLan vokser og trives hun også. Hun blir snart 19 mnd., og språket begynner å komme for fullt nå. Det er slitsomme dager, men alt oppveies av lykken over å ha fått henne. Vi er tross alt veldig heldige!!

Ha en riktig fin kveld!

stor bamseklem fra