"Bare" 28 mnd.....

[kordama]

Ja, ja, vi lærer i hvert fall å bli tålmodige i denne "bransjen". Vi har såvidt begynt på sosialrapporten, har hatt den første samtalen. Med de tidsperspektivene vi er forespeilet, er det nå sånn ca 28 mnd igjen til jeg får holdet barnet mitt.... Jeg rulla rett i kjelleren da jeg fikk vite det, men nå går det bedre.

Vi er godkjente for Korea, og har fått masse papirer tilsendt. Men alt virker jo så langt fram i tid at jeg har problemer med å engasjere meg så veldig ennå. Etter flere år med fokus på prøverør og alt det styret der, ønsker jeg nå å ha fokus på det jeg har her og nå og ikke noe som skal skje så langt fram i tid. Men av og til må jeg jobbe med meg selv, for jeg lengter jo veldig etter å få lov til å bli mamma.

Men vi har jo så mye å glede oss over i ventetiden? Det å få leve sammen med et annet menneske som har stått last og brast med meg gjennom tøffe tak, og ennå elske hverandre, er noe stort. Og alle de små tingene som gjør hverdagen rik, som vi seinere blir for travle til å se.

ukas utfordring: skal ikke vi ventere hjelpe hverandre til å leve her og nå også???

[Gjest i adopsjonsprosessen]

Jeg forstår ikke ? Er virkelig ventetiden i Korea 28 mnd. nå ?? Du skriver dere er godkjent, og meg bekjent er det ett år pluss etpar måneder etter BUFA godkjennelse som er ventetiden nå ???

Håper i allefall ting går raskt for dere

[thaimor]

Enig med deg! Veldig viktig å _leve_ mens man venter. Ungene kommer uansett de!

Gjorde den samme erfaringen selv under første prosessen, og fant ut at jeg skulle _nyte_ ventetid nr. to på en helt annen måte.

Å ha en god ventetid avhenger selfølgelig også av hvor mye du vet om tidsperspektivet. Noen måneder fra eller til klarer de fleste med glans, men å ikke vite om barnet kommer i år, til neste år eller året der etter må være en kjempebelastning, selv for den mest optimistiske.

Jeg regner med at det er sosialrapporten som er bøygen hos dere. Enkelte får aldri ut finger'n, men... det kan hjelpe med gjentatt (høflig) masing ;-)

[thaimor]

Jeg forstår ikke ? Er virkelig ventetiden i Korea 28 mnd. nå ?? Du skriver dere er godkjent, og meg bekjent er det ett år pluss etpar måneder etter BUFA godkjennelse som er ventetiden nå ???

Håper i allefall ting går raskt for dere

Hun skriver jo at de holder på med sosialrapporten, og har hatt sin første samtale!!!

Godkjenningen her tolker jeg som adopsjonsformidlerens godkjennelse av ønsket land - Korea, ikke Bufa's godkjennelse av de to som kommende foreldre.

[Mamta]

Hei, du!

Så flott at dere er igang med prosessen. Sier som thaimor at hvis de er trege på sosialkontoret/ barnevernet, så kan det lønne seg å "mase" litt, i høflige, men bestemte ordelag.

Ellers syns jeg du har et godt poeng i at vi som venter godt kan hjelpe hverandre til å leve i nuet, ikke kun fokusere på det STORE som skal skje om etpar år eller ni måneder...

Da vi var i vår første prosess var vi ganske bevisste på å kose oss sammen vi to og gjøre masse hyggelige kjæreste -/ voksen - ting som vi visste det ville bli mindre av når vi fikk barnet vårt hjem.

Nå har vi jo to barn og fokuserer mest på livet her og nå sammen med dem, selvom tanken på vårt tredje barn selvsagt er tilstede. Livet er likevel ikke fokusert på det at vi _venter_.

Du har også helt rett i at det er en stor velsignelse i seg selv å ha en partner "i gode og onde dager". Dette er et godt fundament å bygge familien på. Barn(a) vi siden får, forsterker bare denne gode følelsen av samhørighet og kjærlighet.

Ønsker dere lykke til videre på veien mot et etterlengtet lite gull fra Korea.

Hilsen fra ei med to, snart tre gudegaver fra India...

[thuva1365380402]

Hei kordama!

Ville bare få ønske dere lykke til i adopsjonsprosessen. Vi har også valgt Korea, og venter nå på reisebeskjed en av de nærmeste dagene for å reise til Seoul.

Vi startet vår prosess i romjula 2001, og hadde 2 hjemmebesøk i januar, i begynnelsen av februar var sos.rapporten ferdig underskrevet, ble registrert i BUFA i begynnelsen av mars, og godkjent 7. juni 2002. Vi fikk tildeling 10. april og som sagt venter vi nå på å reise. Så vi har tilnå brukt 1,5 år fra vi startet. Det har nok veldig mye å si hvor raske barnevernet er. I vår kommune er de veldig raske, og det hjelper jo på ventetiden.

Men lykke til ihvertfall.

[Gjest meivi]

hmm, kjenner meg igjen i det du skriver... Vi holder også på med sosialrapporten, og det er enda laaaangt fram i tid til vi skal bli 3.

Likevell er det så godt å enderlig være igang, og ventetiden skal brukes til å pleie oss 2 :-)

Under utarbeidelse av sosialrapporten er det nesten som vi er blitt forelska på ny. Alt skal settes ord på, følelser oss i mellom, kvaliteter oss i mellom osv. og det varmer å høre dette i hverdagen.

KOS DERE...det venter noe konkret der i fremtiden, vet du :-)

Lykke til, vi får følges, og støtte hverandre i ventetida.

[ut mot havet]

Jeg synes det er bra/bedre å sette fokus på nåtiden enn fremtiden, den kommer jo av seg selv...en gang...

Hva med alle tanker som dukker opp, både i frustrasjon og glede? Hva med hverdagen vi lever i både de som venter og /eller har adoptert???

Jeg synes det er bra å lese om de små nære ting, som dukker opp helt av seg selv...

Her er en liten historie fra min hverdag:

Jeg har jo lurt på hvordan foreldrene mine/svigerforeldre ville ta nyheten, og jo, ... de ble da glade,men jeg leter nå likevel videre, for å finne noe "mer"....

Da det ble 17.mai, og jeg ringte mamma for å fortelle at bunadsølja mi manglet flere blad, og om jeg kunne låne hennes...sa hun at det var da i orden...hun skulle ikke bruke den allikavel.( Men da slipper jeg jo å reparere min egen, tenkte jeg, bare arver mammas...) Inntil hun sa at det var jo bare midlertidig lån, for den skal barnet ditt få, om det blir ei jente...

DA BLE JEG VELDIG GLAD...

Det var akkurat det beviset jeg trengte for å forstå at mamma aldri vil gjøre forskjell på barna mine.(min egenfødte har også fått bunadsølje)

...-mormor er godkjent!!!

[stromme]

Godkjenning i BUFA, ca 3 mnd.

Tildelingstid, ca 12 mnd.

Reisebeskjed, ca 3 mnd.

SUM: 18 mnd.

........

Bruker sosialkontoret 10 måneder på dere, eller har jeg misset totalt på noe nå????????????????????

[Gjest krabben]

...ventar me framleis...

Hehe, det var litt pussig, fordi det nettopp i desse dagar er nøyaktig 28 mnd sidan me starta vår adopsjonsprosess, og me går framleis og ventar fullstendig i uvissa.

Men på den andre sida vil det sikkert ikkje gå så lang tid for dykk - me ventar på Peru, der alt er usikkert og tek dobbelt så lang tid som forventa.

Det er godt ein ikkje veit alt på førehand!

Lukke til med prosessen - som du seier, viktig å leva og nyta livet i ventetida!