Når andre folk vil oppdra barna våre

[Gjest dele erfaringer?]

OK, jeg skjønner godt at andre mennesker til tider kan bli provosert av våre barns oppførsel, og jeg forsøker så godt jeg kan å skjerme barnet/andre mennesker slik at barnets adferd ikke skal ramme tilfeldig forbipasserende.

På butikken f.eks. går det greit vanligvis, vi har avtaler om "hva skjer hvis...", og det hjelper.

Men det er klart, et ADHD-barn skiller seg ut, det kan bråke, løpe, snakke mye og høyt, svare stygt osv. En adhd-mor er vanligvis lettet hvis butikkbesøket går bra uten at varer er revet ned eller gamle damer er nedkjørt av handlevogna. Bråket og ståket er vi så vant til, legger knapt merke til det. Men andre folk gjør det!

Så til poenget, jeg har opplevd at fremmede folk, helst litt eldre, setter i gang og skal oppdra mitt barn. Med god gammeldags kjeftriving, høyt og skremmende. Dette har jeg lært ikke er særlig nyttig, så min oppdragelse går på andre ting enn konkuranse i å rope høyest.

Jeg blir helt matt og satt ut av spill når andre begynner å kjefte på mitt barn, med hvilken rett gjør de det? Og hvordan i all verden takler man slikt? Verden rundt mitt lille ADHD-barn raser sammen når gamle menn står og brøler til det, og min verden blir ganske kaotisk når slikt skjer.

Hvorfor kan ikke folk skjønne at bak den bråkete fasaden skjuler det seg en liten og redd gutt? Eller er det jeg som må skjønne at slik er det bare?

[Gjest ikke signert]

Har du tenkt på at eldre mennesker ikke vet hva som er problemet til barnet ditt? Før i tiden var det 'snille barn' og 'slemme barn' og de ble oppdratt deretter.

[En_Mamma]

Jeg skjønner hva du mener og ser helt klart hvor utfordrende dette må være for dere som familie. Likevel tar jeg meg i å undre meg over hvordan du mener andre skal ha rett til å sette grenser rundt seg selv når du har dette som eksempel;

"eller gamle damer er nedkjørt av handlevogna. Bråket og ståket er vi så vant til, legger knapt merke til det. Men andre folk gjør det!"

En nedkjørt eldre dame er helt klart innenfor grensen for hvor jeg mener folk har rett til å bli sinte, en helt forståelig reaksjon syns jeg.

[Gjest dele erfaringer]

Jeg skjønner hva du mener og ser helt klart hvor utfordrende dette må være for dere som familie. Likevel tar jeg meg i å undre meg over hvordan du mener andre skal ha rett til å sette grenser rundt seg selv når du har dette som eksempel;

"eller gamle damer er nedkjørt av handlevogna. Bråket og ståket er vi så vant til, legger knapt merke til det. Men andre folk gjør det!"

En nedkjørt eldre dame er helt klart innenfor grensen for hvor jeg mener folk har rett til å bli sinte, en helt forståelig reaksjon syns jeg.

Nå misforsto du meg. Jeg mente at jeg er veldig fornøyd med barnet mitt når han IKKE kjører ned gamle damer, når adferden hans kun består i at han er veldig høyrøstet og urolig og sikkert kan virke provoserende på andre. For oss er det en seier.

Jeg forventer selvsagt ikke at noen skal smile overbærende hvis han virkelig kjører på noen eller fysisk angriper noen. Da vet han også godt hva konsekvensene blir.

Må legge til at jeg så langt har handlet alene nettopp fordi jeg vet hvordan barnet mitt kan virke på andre, men jeg har fått klare tilbakemeldinger fra de som behandler han (BUP) at han trenger sosial trening som det å gå i butikk. Og det går bra, han har ikke revet ned varer eller "vært borti" andre kunder.

[Gjest dele erfaringer]

Har du tenkt på at eldre mennesker ikke vet hva som er problemet til barnet ditt? Før i tiden var det 'snille barn' og 'slemme barn' og de ble oppdratt deretter.

Selvsagt har jeg tenkt det og vet at det er slik. Barnet har da tross alt besteforeldre.

Likevel forundrer det meg at andre folk tror at det hjelper ved at de, som helt fremmede og utenforstående, kjefter på et fremmed barn hvis eneste feil er at han høres og sees veldig tydelig.

Hvis mitt barn angrep andre mennesker i butikken ville jeg selvsagt skjønt en slik reaksjon. Jeg forventer ikke at andre mennesker alltid skal forstå og skjønne alt, men må de blande seg oppi ting de ikke har noe med?

[En_Mamma]

Nå misforsto du meg. Jeg mente at jeg er veldig fornøyd med barnet mitt når han IKKE kjører ned gamle damer, når adferden hans kun består i at han er veldig høyrøstet og urolig og sikkert kan virke provoserende på andre. For oss er det en seier.

Jeg forventer selvsagt ikke at noen skal smile overbærende hvis han virkelig kjører på noen eller fysisk angriper noen. Da vet han også godt hva konsekvensene blir.

Må legge til at jeg så langt har handlet alene nettopp fordi jeg vet hvordan barnet mitt kan virke på andre, men jeg har fått klare tilbakemeldinger fra de som behandler han (BUP) at han trenger sosial trening som det å gå i butikk. Og det går bra, han har ikke revet ned varer eller "vært borti" andre kunder.

Ok, da misforsto jeg deg, beklager.

Eldre folk som surmuler og kjefter tror jeg alle foreldre har slitt med på et eller annet tidspunkt - men det blir mer for familier med barn som ditt. Skjønner godt at dere blir lei av det!

[spor1365380431]

Forstår veldig godt hva du mener jeg...Overveldende følelse av å ikke strekke til i en slik situasjon. Andre involverte blir helt umulig å nå bak muren av manglende kunnskap/forståelse. Det er ikke så rart de reagerer slik dette fortoner seg for dem. Men,- du og mange av oss andre vet hvordan dette egentlig er. Gjør det du synes er riktig, du vet hvorfor. Lykke til!

[chanti]

Jeg skjønner hva du mener og ser helt klart hvor utfordrende dette må være for dere som familie. Likevel tar jeg meg i å undre meg over hvordan du mener andre skal ha rett til å sette grenser rundt seg selv når du har dette som eksempel;

"eller gamle damer er nedkjørt av handlevogna. Bråket og ståket er vi så vant til, legger knapt merke til det. Men andre folk gjør det!"

En nedkjørt eldre dame er helt klart innenfor grensen for hvor jeg mener folk har rett til å bli sinte, en helt forståelig reaksjon syns jeg.

Hvis en blind unge hadde gjort det samme , ville da reaksjonene bli det samme ?For våre barn "ser" faktisk ikke denne gamle damen . Det høres kanskje rart , men slik er det faktisk . Fordi at våre barns lidelse er "usynlig , så blir alt så mye vanskligere for alle . Skulle mange ganger ønske at de hadde en lampe i panna som lyste rødt , men slik er det nå bare en gang ikke :-)

[En_Mamma]

Hvis en blind unge hadde gjort det samme , ville da reaksjonene bli det samme ?For våre barn "ser" faktisk ikke denne gamle damen . Det høres kanskje rart , men slik er det faktisk . Fordi at våre barns lidelse er "usynlig , så blir alt så mye vanskligere for alle . Skulle mange ganger ønske at de hadde en lampe i panna som lyste rødt , men slik er det nå bare en gang ikke :-)

Helt enig med deg! Foreldre, barnehage, skole osv kan hjelpe til med å forklare og "synliggjøre" disse tingene, men man kan ikke informere alle man treffer på butikken eller i parken heller..

For min del syns jeg ikke dette er vanskelig der det er åpenhet om temaet. I barnehagen til min datter er det barn med denne type adferd, noen foreldre er åpne, andre ikke, som voksne aner man kanskje ofte hva som skjer og vet kanskje noe om hvordan man kan møte det på en klok måte, men det kan være vanskelig å forklare for barna der hvor foreldrene ikke er åpne. De andre barna skal også lære seg både å ta hensyn og å ta vare på seg selv.

[frosken]

Hvis en blind unge hadde gjort det samme , ville da reaksjonene bli det samme ?For våre barn "ser" faktisk ikke denne gamle damen . Det høres kanskje rart , men slik er det faktisk . Fordi at våre barns lidelse er "usynlig , så blir alt så mye vanskligere for alle . Skulle mange ganger ønske at de hadde en lampe i panna som lyste rødt , men slik er det nå bare en gang ikke :-)

Det er forståelig at dere ønsker at andre skulle vært i stand til å se at det finnes en god undskyldning for de plager barna evt. måtte påføre sine omgivelser. Men nå finnes det også mange andre barn som periodevis oppfører seg dårlig - uten noen annen grunn enn hensynsløshet - og jeg synes det er forståelig at voksne har lyst til å markere overfor disse at det de gjør ikke er ok. Men selvfølgelig synes jeg også at det skal gjøres på andre måter enn med hyl og skrik!