Gullkorn fra minsten

[Gjest wook]

Minstemann er 5 år og litt skuffet fordi han må vnete ennå et år før han kan begynne på skolen. Samtidig er han veldig opptatt av at storsøster skal begynne på ny skole (ungdomsskolen) En dag vi satt og pratet om dette å begynne på skole kom han med følgende utsagn" mamma, jeg gruer meg til å begynne på skole jeg, for det er bare jeg som er koreansk, de andre er norske". Vi fortalte ham at det er mange barn med forskjellig hudfagrge på skolen og fortalte også at han skal gå sammen med en nabogutt som også er koreankadoptert. " Å ja, kom det fra ham, da er jeg jo ikke alene da"

Det er mange tanker som rører seg oppe i hodet på unger,

[siro]

Har selv to barn fra Korea. Eldstemann er 4 år og har akkurat fått vite at han er født i Korea og lillebroren hans også.

En dag spurte han meg om jeg og hans far også var født i Korea. Noe jeg selvfølgelig svarte nei til. Han skjønte ikke helt det, lurte veldig på hvilket land vi var født i. Han tror nemlig ikke at byen vi bor i tilhører Norge. Han skjønner ikke helt forskjell på land (internasjonalt) og by.

Han vil flytte til Norge, sier han. Selv om han faktisk har bodd i Norge i fire år!

Kjempeskjønne disse barna!!

[Mamta]

Kjenner igjen disse tankene fra vår egen storebror fra ifjor da han skulle begynne på skolen. Så kom han i klasse hvor omtrent halvparten kommer fra andre deler av verden...

Nå skal vi flytte og det betyr skolebytte for ham. Og nå vet han at han er "alene" som brun. Men akkurat det ser ikke ut til å spille så stor rolle lengre. Det han er mest opptatt av akkurat nå, er om han kommer til å finne nye venner der. Samtidig fortalte han meg her om dagen at bare han traff noen ute i skolegården, så ble han jo kjent med dem - og da var de venner!

;-)

[thaimor]

Kjenner igjen disse tankene fra vår egen storebror fra ifjor da han skulle begynne på skolen. Så kom han i klasse hvor omtrent halvparten kommer fra andre deler av verden...

Nå skal vi flytte og det betyr skolebytte for ham. Og nå vet han at han er "alene" som brun. Men akkurat det ser ikke ut til å spille så stor rolle lengre. Det han er mest opptatt av akkurat nå, er om han kommer til å finne nye venner der. Samtidig fortalte han meg her om dagen at bare han traff noen ute i skolegården, så ble han jo kjent med dem - og da var de venner!

;-)

Ja da er nok fremtiden reddet! Skolegård uten unger...?! (så sant det ikke er ferie da)

;-)