Skolestart

[Gjest førskolemamma]

Hei

Junior skal begynne på skolen.

Da han begynte i barnehagen, var vi veldig opptatt av at barnehagepersonalet skulle vite at han var adoptert og hvor han kom fra, og at de visste hva vi fortalte om fødeland og hans bakgrunn der.

Nå er dette flere år siden, og junior har utviklet seg veldig fint, har mange venner, er alltid i aktivitet med noe/noen, er flink i språk, kan tall og bokstaver langt bedre enn venner som går i 1. og 2. klasse. I klassen han skal begynne vil det være flere elever både med svart hår, brune øyne eller brun hudfarge.

Så kommer mitt spørsmål:

Bør vi gjøre noe spesielt i forhold til skolen/lærerne junior skal ha?

Egentlig har jeg mest lyst til å la ham få lov til å være den han er - en helt vanlig førsteklassing som gleder seg villt til å begynne på skolen.

Så har jeg jo lyst til å tro og mene at lærerne har god kompetanse, og SER elevene de får, og tar kontakt med oss om det skulle være noe.

Noen med erfaring?

Hva har dere gjort?

Hva har andre i samme situasjon tenkt å gjøre?

Hilsen en spent

[Mamta]

Hei!

Nå har vår storebror allerede nesten gjort seg ferdig med første klasse (hjelp, så fort tiden går...).

Vi gav ikke lærerne noen spesiell bakgrunnsinformasjon før han begynte, lot ham være èn av de 21 krabatene i klassen sin fra starten.

Underveis ble hans indiske opprinnelse likevel tatt opp, etter ønske fra lærerne, da de skulle ha andre land som tema på FN - dagen. I den forbindelse snakket vi også litt omkring hvilke svar de som lærere kan gi når de andre barna spør om hvorfor han er adoptert.

Nå skal han bytte skole fra høsten, og også denne gangen velger vi å la ham starte med "blanke ark". Erfaringsmessig kan det synes som et klokt valg.

Hilsen fra

[thaimor]

Vi valgte å gjøre det slik Mamta også forteller, lot ham starte med blanke ark som en helt vanlig unge (for det er jo det han er)

Han har en meget oppegående lærer som tar hver enkelt unge alvorlig - der stiller ikke vår i noen særklasse. Det eneste jeg informerte om (ved inskriving) var hvor gammel han var da han kom hit og hvordan språkutviklingen hans var fra første dag.

Så lenge barna ikke sliter med spesielle problemer ser jeg ingen grunn til utbroderinger av et liv som for dem er høyst normalt.

Så langt har skoletilværelsen gått over all forventning, selv på en skole med nesten bare norskfødte barn

[Mamta]

Vi valgte å gjøre det slik Mamta også forteller, lot ham starte med blanke ark som en helt vanlig unge (for det er jo det han er)

Han har en meget oppegående lærer som tar hver enkelt unge alvorlig - der stiller ikke vår i noen særklasse. Det eneste jeg informerte om (ved inskriving) var hvor gammel han var da han kom hit og hvordan språkutviklingen hans var fra første dag.

Så lenge barna ikke sliter med spesielle problemer ser jeg ingen grunn til utbroderinger av et liv som for dem er høyst normalt.

Så langt har skoletilværelsen gått over all forventning, selv på en skole med nesten bare norskfødte barn

*puh!*

Godt at det kan gå smertefritt på ei skole med nesten bare etnisk norske barn også. Det er nemlig slik det blir på storebrors nye skole. Men da vi var på besøk i klassen der igår, så det ikke ut til å plage verken ham eller de andre elevene nevneverdig...

;-)

[Gjest adoptivmor]

Selvfølgelig skal ha være en vanlig førsteklassing! Jeg ville ikkek ha laget noe spesielt opplegg nå. Det som kan være aktuelt litt senere er vel at dere kommer og forteller om landet han er født i - og har et "opplegg" rundt dette, hvis gutten selv er enig i dette. Jeg ville bare satset på et slik "opplegg" dersom det blir antydninger til erting/kallenavn eller andre åpenbare ting som kan videreutvikle seg negativt.

[seinfeld]

Hei!

Vår storebror er er ferdig med 1. klasse nå. På vår skole er det slik at foreldrene blir bedt om å lage en kort beskrivelse av barnet før han/ hun starter i 1. klasse. Her skulle vi skrive litt om hvordan barnet var, og litt om "historikk". Der skrev vi ganske kort at han var adoptert fra Colombia og at han kom til oss som 2 åring. Vi skrev også litt om språkutvikling og helse.

Vi har ikke hatt noe opplegg om Colombia og adopsjon hverken på skole eller barnehage. Det har hittil vært få spørsmål fra andre unger om storebrors opprinnelse eller hudfarge. "Han er født i Colombia, og der er det mange som er brune" har hittil vært oppfatningen.

Imidlertid har jeg registrert at noen av jentene i klassen i det siste har stilt en del spørsmål om adopsjon (de blir litt tidligere moden, disse jentene!). Storebror er veldig lite interessert sjøl, dvs han vet godt, men har hittil brydd seg lite om det. Guttene i klassen spør heller ingenting. Jeg har tenkt å ta en liten prat i klassen til høsten om dette med adopsjon og Colombia. Gudene vet hvordan jeg skal legge det opp, men det kommer jeg sikkert tilbake og spør om senere!

[Gjest beriket]

*puh!*

Godt at det kan gå smertefritt på ei skole med nesten bare etnisk norske barn også. Det er nemlig slik det blir på storebrors nye skole. Men da vi var på besøk i klassen der igår, så det ikke ut til å plage verken ham eller de andre elevene nevneverdig...

;-)

Hei

Enig i at det ikke er nødvendig å gjøre noe spesielt når ens adoptivbarn skal begynne på skolen. Dessuten er det jo synlig for de fleste foreldre og lærere at skolebarnet er adoptert.

Husker godt min skolestart, men også at tendensene til mobbing begynte først etter det første skoleåret var tilbakelagt. Alle visste jeg var adoptert og hvilket land jeg kom fra.

Har lagt inn et tema om "Mobbing blant småbarn" på "Foreldre-småbarn" i går, og er i dag interessert i spørsmålet fordi jeg selv har fått et barn som tilhører risikogruppen for mobbing.

Mine tre adoptivbarn, valgte jeg å få gå på skole i nabolandet til sitt fødeland fordi jeg mente det var det beste for dem i forhold til å bli bragt til Norge. Selvsagt fordi dette var en mulig løsning jeg kunne velge, men som selvsagt få andre har eller har hatt.

Denne adopsjonen er så spesiell, at den ikke kan sammenliknes med det som er det vanlig for utenlandskadopsjoner som er vanlige for norske a-foreldre.

Likevel mener jeg å ha vært like god adoptant og adoptivforeldre som enhver annen her i landet, men det kan andre sikkert mene noe annet om.

Lykke til med skolestartene!

[Gjest lærer]

Selvfølgelig skal ha være en vanlig førsteklassing! Jeg ville ikkek ha laget noe spesielt opplegg nå. Det som kan være aktuelt litt senere er vel at dere kommer og forteller om landet han er født i - og har et "opplegg" rundt dette, hvis gutten selv er enig i dette. Jeg ville bare satset på et slik "opplegg" dersom det blir antydninger til erting/kallenavn eller andre åpenbare ting som kan videreutvikle seg negativt.

Absolutt helt enig! Det virker umaturlig å komme med et slikt "opplegg" uten at aløle de andre utenlandsk utseendes foreldre gjør det også. Jeg er selv lærer, og ville syntes det var noe underlig....

[Gjest førskolemamma]

Tusen takk for at dere har tatt dere tid til å svare meg. Da gjør jeg som jeg hadde tenkt - nemlig ingenting.

Det som kommer det kommer, og det tar vi der og da.

Ha en god sommer. Lykke til alle dere som har 1. klassinger til høsten.

[Lisette]

Hei,

Fra mine år i barnehage, ble både barn og voksne vant til at vi tok opp forskjellige tema, og jobbet sammen rundt dette. Det var barn fra 4 forskjellige land, men de fleste var nordisk-etniske. Det hele startet med at barna selv begynte å lure på hvordan det var i to av de andre landene som etpar av barna kom fra, og da fikk vi ideen til å lage tema rundt land og verdensdel.(Dette var i aldersgruppen 3-7). Vi presenterte Norge med by og land, og det samme gjorde vi bl.a. med Pakistan og Chile. Vi fikk hjelp av foreldre, til å fortelle, lage noen småretter, etc. Vi lyttet til musikk, lærte noen enkle dansetrinn, hørte fortellinger og lærte enkle sanger. Det var veldig spennende, - og selve reisen foretok vi på globusen. Vi reiste til Lahore og Gudbrandsdal! Vi tegnet flagg og forsøkte oss på fremmed uttale :0)

Noe liknende kan kanskje videreføres til skolen? Uten at man dermed MÅ ta med at den og den er adoptert derfra. Synes barna må få bestemme dette selv, de bør ville være med på det :0)

[thaimor]

Hei!

Vår storebror er er ferdig med 1. klasse nå. På vår skole er det slik at foreldrene blir bedt om å lage en kort beskrivelse av barnet før han/ hun starter i 1. klasse. Her skulle vi skrive litt om hvordan barnet var, og litt om "historikk". Der skrev vi ganske kort at han var adoptert fra Colombia og at han kom til oss som 2 åring. Vi skrev også litt om språkutvikling og helse.

Vi har ikke hatt noe opplegg om Colombia og adopsjon hverken på skole eller barnehage. Det har hittil vært få spørsmål fra andre unger om storebrors opprinnelse eller hudfarge. "Han er født i Colombia, og der er det mange som er brune" har hittil vært oppfatningen.

Imidlertid har jeg registrert at noen av jentene i klassen i det siste har stilt en del spørsmål om adopsjon (de blir litt tidligere moden, disse jentene!). Storebror er veldig lite interessert sjøl, dvs han vet godt, men har hittil brydd seg lite om det. Guttene i klassen spør heller ingenting. Jeg har tenkt å ta en liten prat i klassen til høsten om dette med adopsjon og Colombia. Gudene vet hvordan jeg skal legge det opp, men det kommer jeg sikkert tilbake og spør om senere!

Jeg har faktisk tenkt litt som deg - å "orientere" på foreldremøtet til høsten.

Tenkte jeg skulle ta det den motsatte veien, dvs. kommentere barns herlige aksept av mennesker som ikke er helt lik dem selv. At barn er veldig påvirkelige av foreldrene vet vi også, men disse barna har tydeligvis aldri hørt negative ting om adopsjon og andre raser. Noe jeg skal takke dem for. (Burde være en selvfølge, men man vet jo...) Samtidig skal jeg si at vi _ikke_ ønsker adopsjon som et tabuemne, men at alle som føler for det kan spørre oss om hva de vil. Noe mer har jeg ikke tenkt å informere om, men som en slags forebygging innbiller jeg meg at dette er en grei måte (?)

Har du eller andre tanker om dette?

Noen ganger tenker jeg at jeg _ikke_ skal si noe. Så lenge alt går på skinner er det ikke behov for det, men så vet man jo også at bevisstheten vokser med ungene, og da er kanskje en liten orientering på sin plass?! Ååå!, den som satt inne med fasiten til enhver tid! ;-)