NHD: Folk som er skråsikre....

[Gjest Stjernemor]

Ja men nå snakker du ut fra ett terapeutisk synspunkt. Det er klart i en perfekt verden så skjønner alle dette. Men tar du den vanlige mannen i gaten så har ikke han fått opplæring i dette eller gått i terapi. Alikevel er han så skråsikker i sin sak at du omtrent må vise ham fakta for at han skal forstå at han tar feil. Når han hele tiden inntar denne holdningen over for mennesker han møter og kjører over de som har andre meninger, har han det da bedre enn en som kan se saken fra begge sider. Forstå begges argumenter og trenger litt lenger tid for å gjøre seg opp en mening? Det er der jeg er usikker. Jeg tror at vi som kan virke litt vinglete har mer å gi andre mennesker enn disse skråsikre personene eller tar jeg feil?

Jeg velger å TRO at det må være riktigere å være litt mindre bombastisk i meningene sine.

Selv får jeg ofte høre av folk jeg prater med, hvis en kommer inn på mer personlige anliggender, at jeg nesten burde vært psykolog, at det er så godt å snakke med meg og lignende ting. Av og til får jeg også tilbakemeldinger om at det synspunktet jeg har lagt fram, har ført til positiv forandring i livet deres. DET føles godt. At noe en har sagt har hjulpet andre til å tenke nytt. Så HELT bak mål kan jeg tross alt ikke være!

Det som kanskje ikke helt er blitt oppfattet av alle er at jeg lurte på om det kan være manglende EVNE til å se ting utifra andres synsvinkel som gjør at folk som er skråsikre er nettopp det.

På en måte tror jeg at de har det ganske godt. Har en ikke evne til å tenke seg flere muligheter, så blir det heller ingenting å bekymre seg over.

Det er jo et ordtak som sier 'de dumme har det godt'. Og jeg tror at det kan stemme at jo mer evner du har tankemessig, jo mer 'problemer' kan du støte på. De mest intelligente mennesker i verdenshistorien hadde jo ofte depresjoner. det KAN jo være en sammenheng.

[Kizza1365380506]

Jeg er enig i at det er tåpelig å utrykke seg skråsikkert uten noen faglig referanse i bakhånd.

Men det er ikke det som er problemstillingen her. Spørsmålet er om de har det bedre enn oss som kan se en sak fra flere sider/vinkler. Men du har sikkert like lite svar som oss på det kan jeg tenke meg. Det er ett vanskelig tema. Har ett par stykker i omgangskretsen som er sånn nemlig. Og han ene har faktisk innrømmet at han skulle ønske han var som meg av og til, men hvem skulle ikke det?

Jo alle untatt meg. Hehe....

)

[Kizza1365380506]

Jeg velger å TRO at det må være riktigere å være litt mindre bombastisk i meningene sine.

Selv får jeg ofte høre av folk jeg prater med, hvis en kommer inn på mer personlige anliggender, at jeg nesten burde vært psykolog, at det er så godt å snakke med meg og lignende ting. Av og til får jeg også tilbakemeldinger om at det synspunktet jeg har lagt fram, har ført til positiv forandring i livet deres. DET føles godt. At noe en har sagt har hjulpet andre til å tenke nytt. Så HELT bak mål kan jeg tross alt ikke være!

Det som kanskje ikke helt er blitt oppfattet av alle er at jeg lurte på om det kan være manglende EVNE til å se ting utifra andres synsvinkel som gjør at folk som er skråsikre er nettopp det.

På en måte tror jeg at de har det ganske godt. Har en ikke evne til å tenke seg flere muligheter, så blir det heller ingenting å bekymre seg over.

Det er jo et ordtak som sier 'de dumme har det godt'. Og jeg tror at det kan stemme at jo mer evner du har tankemessig, jo mer 'problemer' kan du støte på. De mest intelligente mennesker i verdenshistorien hadde jo ofte depresjoner. det KAN jo være en sammenheng.

Det tror jeg at jeg må si meg enig i. Jeg har også alltid fått høre at jeg er en lytter. Ja det er godt for sjelen å høre at en betyr noe for noen. Jeg har i det siste slitt meg ut på å forstå folk. Mennesker som smeller av seg meninger i hytt og dynevær og som forklarer meg hvorfor de oppfører seg slik de gjør. Og jeg forsto, helt til det kokte over for meg. Noen må av og til forstå meg og. Dagens hjertesukk.

Du sier at de som er skråsikre mangler evne til å forstå andre. Det er nok sikkert riktig og da har de det nok bedre enn oss tenkerne. Men er de dumme, det er jo ett annet spørsmål.

)

[Gjest Stjernemor]

Det tror jeg at jeg må si meg enig i. Jeg har også alltid fått høre at jeg er en lytter. Ja det er godt for sjelen å høre at en betyr noe for noen. Jeg har i det siste slitt meg ut på å forstå folk. Mennesker som smeller av seg meninger i hytt og dynevær og som forklarer meg hvorfor de oppfører seg slik de gjør. Og jeg forsto, helt til det kokte over for meg. Noen må av og til forstå meg og. Dagens hjertesukk.

Du sier at de som er skråsikre mangler evne til å forstå andre. Det er nok sikkert riktig og da har de det nok bedre enn oss tenkerne. Men er de dumme, det er jo ett annet spørsmål.

)

Nei, 'dum' er vel feil ord. Det er vel bare at vi har forskjellige EVNER.

Mange definerer 'dum' også bare i forhold til skoleintelligensen, det de fleste tenker på som IQ. Men det finnes jo mange slags intelligenser. Leste en opplistning for et par år siden, det var vel en 15 forskjellige intelligenser som var kategorisert.

[Gjest lallar]

Nei, 'dum' er vel feil ord. Det er vel bare at vi har forskjellige EVNER.

Mange definerer 'dum' også bare i forhold til skoleintelligensen, det de fleste tenker på som IQ. Men det finnes jo mange slags intelligenser. Leste en opplistning for et par år siden, det var vel en 15 forskjellige intelligenser som var kategorisert.

Som ellers må en skille mellom det som er dumt og det å trekke en konklusjon på at en person er dum.

[Kizza1365380506]

Nei, 'dum' er vel feil ord. Det er vel bare at vi har forskjellige EVNER.

Mange definerer 'dum' også bare i forhold til skoleintelligensen, det de fleste tenker på som IQ. Men det finnes jo mange slags intelligenser. Leste en opplistning for et par år siden, det var vel en 15 forskjellige intelligenser som var kategorisert.

Intelligens kan være så mye. Og man kan være dum selv om man er intelligent. Vi kan vel alle oppføre oss/være dumme i enkelte tilfeller.

Det er vanskelig å beskrive oppførselen som annet enn dum, egentlig er det ett bra ord. Enfoldig blir jo også feil. Enkel, nei. Nå roter jeg meg bort igjen.

)

[Gjest lallar]

Men det er ikke det som er problemstillingen her. Spørsmålet er om de har det bedre enn oss som kan se en sak fra flere sider/vinkler. Men du har sikkert like lite svar som oss på det kan jeg tenke meg. Det er ett vanskelig tema. Har ett par stykker i omgangskretsen som er sånn nemlig. Og han ene har faktisk innrømmet at han skulle ønske han var som meg av og til, men hvem skulle ikke det?

Jo alle untatt meg. Hehe....

)

Det er nok subjektivt og hvem som har det best er umulig å svare på. For alt du vet kan den som virker skråsikker kanskje innerst inne være veldig usikker.

[Mimmy]

Har bare fulgt med sånn delvis på dine innlegg.

Både nhd og Frosken regner jeg som meget oppegående personer og som gir fornuftige svar. Det viktigste av alt er at de ikke alltid gir 'dikkedakk' svar.

Du er da veldig fokusert på hva du skal ha.

Ingen av dine rettigheter oppfylt er vel å overdrive litt??

Stiller du kanskje litt for høye krav - både til samfunnet og deg selv?

Nei, ingen av mine rettigheter i forhold til å ha asperger syndrom, nei! Naturligvis har jeg oppfylt alle de andre rettighetene mine, sånn som legeordning og andre ordninger som alle i dette landet nyter godt av. Ikke ennå, men jeg har søkt om det meste.

Og er ikke storforlangende, slik som frosken ser ut til å ha innbilt seg. Det er som jeg skriver, INGEN som kjenner meg, som har påstått det heller. Det er ingen som har direkte motsagt meg, angående rettighetene mine. Det virker som om det er enkelte her, som ikke vil at mennesker med funksjonshemminger skal ha oppfylt NOEN rettigheter?

Så det kommer nok, jeg har jo rettigheter i forhold til det. At frosken og NHD vanligvis er oppegående mennesker som skriver bra svarinnlegg, fritar dem allikevel ikke for å av og til foreta feilvurderinger.

[Gjest Stjernemor]

Som ellers må en skille mellom det som er dumt og det å trekke en konklusjon på at en person er dum.

Ja, det er sant! En kan si og mene mye dumt, selv om en ikke ER dum.

[Kizza1365380506]

Det er nok subjektivt og hvem som har det best er umulig å svare på. For alt du vet kan den som virker skråsikker kanskje innerst inne være veldig usikker.

My point exactly, eller noe sånt! )

[frosken]

Jeg har satt utrolig stor pris på det du har skrevet til meg tidligere, men dette du har skrevet her, det blir nesten ondskapsfullt, føler jeg. Selv om det kanskje er velment. Det er selvsagt ikke snakk om at jeg skal definere meg ut av verden, det er ikke det som dette går på. Og jeg forlanger heller ikke at absolutt alle mine rettigheter blir oppfylte, det har du nok sikkert rett i blir litt for slitsomt.

Poenget mitt blir da, at hittil, så har faktisk INGEN av mine rettigheter blitt oppfylte, og bare fordi du ønsker å spare kommunen her for noen kroner, så er kanskje ikke jeg så interessert i det, ikke mannen min heller, som også opplever konsekvenser av mitt handikapp. Men jeg er nok veldig utålmodig, det har du kanskje rett i. Men jeg har kommet i gang, tross alt, og jeg tror det skal gå bra, slik at jeg får en bedre hverdag. Og det er INGEN andre, som kjenner meg, som har sagt at de kravene jeg kommer med, er hverken uoppnåelige eller storforlangte.

Husk at jeg har arbeidet fulle dager, ihvertfall, da. Jeg er ingen snylter, dersom det er det du tror, som ikke gjør noe som helst til gjengjeld for det jeg får.

Hei mimmy!

Du skrev i ditt opprinnelige innlegg at:

"Opplever til stadighet at folk ønsker å forandre meg, noe jeg naturlig nok motstrider meg forsøk på - jeg ønsker bare å få aksept for den personen jeg er, med alle mine feil og mangler (og de er det veldig mange av)"

Du har selvfølgelig rett til å være den du er, men vi må vel alle også forsøke å tilpasse oss andre menneskers behov? Selv om du hele livet har slitt med å tilpasse deg, så kan du ikke regne med at verden fra nå av skal tilpasses deg uten at du gjør en tilsvarende innsats.

Ser at du ble såret og sint over det jeg skrev, og det kan jeg nok forstå. Det kan godt hende at måten jeg reagerer på ditt innlegg ikke er relevant i forhold til din hverdag, men slik er det jo alltid med de tilbakemeldinger man får over nettet. Alt er basert på det som er blitt skrevet - og kun det.

De siste månedene har du skrevet utrolig mye om hvordan du føler deg dårlig behandlet på jobb - om hvordan arbeidsdagen din ikke i tilstrekkelig grad blir tilrettelagt deg. Jeg synes måten du skriver om dette på er preget av "hakk i plata" - og dersom du i hverdagen i like stor grad "maler på det samme" - så forundrer det meg om du ikke sliter ut de rundt deg.

Dette betyr selvfølgelig ikke at du skal finne deg i hva som helst. Du skal ta vare på deg selv, og få hjelp til det som du må ha hjelp til. Men du må også forsøke å ha fokus på noe annet enn sykdommen din og de rettigheter du mener du har som følge av denne.

For noen dager siden skrev PieLill en kommentar som ikke kan overføres direkte til det du skriver om her - men som allikevel formidler en mer moden og avbalansert livsinnstilling som kanskje du og vi andre kan ha godt av å bli minnet på : http://forum.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=1724055

[Gjest Italy]

Nei, ingen av mine rettigheter i forhold til å ha asperger syndrom, nei! Naturligvis har jeg oppfylt alle de andre rettighetene mine, sånn som legeordning og andre ordninger som alle i dette landet nyter godt av. Ikke ennå, men jeg har søkt om det meste.

Og er ikke storforlangende, slik som frosken ser ut til å ha innbilt seg. Det er som jeg skriver, INGEN som kjenner meg, som har påstått det heller. Det er ingen som har direkte motsagt meg, angående rettighetene mine. Det virker som om det er enkelte her, som ikke vil at mennesker med funksjonshemminger skal ha oppfylt NOEN rettigheter?

Så det kommer nok, jeg har jo rettigheter i forhold til det. At frosken og NHD vanligvis er oppegående mennesker som skriver bra svarinnlegg, fritar dem allikevel ikke for å av og til foreta feilvurderinger.

Det er svært få (kanskje ingen), enten de har Asperger eller andre sykdommer, som får oppfyllt ALLE sine krav, samme hvor mye krava er nedfelt i norsk lov! Hjelper ikke hva lovverket fastsetter, når det ikke er apparat for å gjennomføre det vet du.

Det er MYE jeg vet jeg kunne kreve av både det ene og det andre, men det går på at en ikke orker belastningen med å mase. Slik er det med de fleste pasienter. Det kommer også helt an på om du har vært heldig eller uheldig med legen din og det øvrige hjelpeapparatet.

Det høres ut som om du tror at asperger er SÅ spesielt at ihvertfall en slik diagnose må utløse at du får alt du 'har krav på'. Men slik er det nok ikke. Du greier deg selv på en måte. De som FØRST må få hjelp fra et litt skakk-kjørt byråkratisk helsevesen er de som IKKE greier seg selv i det hele tatt. De som er invalide og totalt hjelpetrengende feks. Som ikke har NOEN hjemme til å hjelpe seg feks.

En annen ting (enten en liker det eller ikke) er at pasienter som maser og krever, samme hvor mye rett de har i krava sine) blir uglesett til slutt. Det ender med at en får dårligere service bare frodi en maser.

Jeg VET det, fordi jeg er ei 'masekråke' selv. Sterk og selvstendig, og det har jeg blitt straffet for. I kontakt med helsevesenet har jeg derfor lært meg å udnertrykke denne selvstendighetstrangen. Det er GALT at det er slik. Men slik er det bare. Det er en gjeng med helt vanlige mennesker som driver helsevesenet. Uavhengig av hviffllket lovverk som gjelder. Når du vet hvor mange arbeidstakere rundt i landet som ikke gjør jobben sin ordentlig, så kan en vel ikke vente seg at ingen av de finnes innen helsevesenet. Ingen kjede er sterkere enn det svakeste leddet. Dessverre.

'Slutt å tro på julenissen' har jeg lyst til å si når jeg leser dine forventninger. Selv om du har KRAV på det og det, så får du det ikke nødvendigvis, fordi det kanskje er andre i din kommune som er dårlgiere stilt enn deg. Hjelpeapparatet har ikke anledning til å hjelpe alle (selv omdet står i norsk lov), dermed kommer naturlig nok du ikke foran i køen.

[Mimmy]

Hei mimmy!

Du skrev i ditt opprinnelige innlegg at:

"Opplever til stadighet at folk ønsker å forandre meg, noe jeg naturlig nok motstrider meg forsøk på - jeg ønsker bare å få aksept for den personen jeg er, med alle mine feil og mangler (og de er det veldig mange av)"

Du har selvfølgelig rett til å være den du er, men vi må vel alle også forsøke å tilpasse oss andre menneskers behov? Selv om du hele livet har slitt med å tilpasse deg, så kan du ikke regne med at verden fra nå av skal tilpasses deg uten at du gjør en tilsvarende innsats.

Ser at du ble såret og sint over det jeg skrev, og det kan jeg nok forstå. Det kan godt hende at måten jeg reagerer på ditt innlegg ikke er relevant i forhold til din hverdag, men slik er det jo alltid med de tilbakemeldinger man får over nettet. Alt er basert på det som er blitt skrevet - og kun det.

De siste månedene har du skrevet utrolig mye om hvordan du føler deg dårlig behandlet på jobb - om hvordan arbeidsdagen din ikke i tilstrekkelig grad blir tilrettelagt deg. Jeg synes måten du skriver om dette på er preget av "hakk i plata" - og dersom du i hverdagen i like stor grad "maler på det samme" - så forundrer det meg om du ikke sliter ut de rundt deg.

Dette betyr selvfølgelig ikke at du skal finne deg i hva som helst. Du skal ta vare på deg selv, og få hjelp til det som du må ha hjelp til. Men du må også forsøke å ha fokus på noe annet enn sykdommen din og de rettigheter du mener du har som følge av denne.

For noen dager siden skrev PieLill en kommentar som ikke kan overføres direkte til det du skriver om her - men som allikevel formidler en mer moden og avbalansert livsinnstilling som kanskje du og vi andre kan ha godt av å bli minnet på : http://forum.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=1724055

Nei, selvfølgelig skal jeg tilpasse meg andre, og det gjør jeg fortsatt, selv om du kanskje ikke kan få inntrykk av det, utifra det jeg skriver her. De tingene jeg har tatt opp her, er i forhold til arbeidsplass og kommune (som for meg er samme sak) og de rettigheter jeg har der (eller for å snu på flisa: de plikter kommunen har overfor meg).

Det jeg nok reagerte på, var at det virket som du ville ha meg til å gi opp å prøve å få det bedre i hverdagen. Det er mye i denne sammenheng, som jeg ikke kan skrive om her, enten fordi det blir for privat, eller fordi det blir så voldsomt enkelt å kjenne igjen. Egentlig har jeg skrevet altfor mye, som det er. Enda jeg egentlig bare har skrevet om en brøkdel.

Saken er vel den, at funksjonshemmede generelt har dårlig status i Norge, hva angår å få rettighetene sine oppfylt. Så det jeg vel egentlig har skrevet om, er mine frustrasjoner i forhold til dette. Og jeg er klar over at det har blitt litt hakk i plata. Så jeg beklager dette. Og takk for at du irettesetter meg, men det jeg søkte, var egentlig å høre at det var fint jeg sto på for å få det bedre, fordi det har vært veldig lenge, som jeg ikke har hverken turt eller orket å stå på for meg selv.

Det er visst ikke så uvanlig at personer med asperger syndrom gjentar seg selv, dersom de føler de blir misforstått. Og gjerne bruke litt andre ord og vendinger, i håp om da å bli forstått bedre. Jeg lærer noe nytt om meg selv, hver dag som går, så egentlig er det bra sosial trening, dette også, selv om det er skriftlig og over internett.

[Mimmy]

Det er svært få (kanskje ingen), enten de har Asperger eller andre sykdommer, som får oppfyllt ALLE sine krav, samme hvor mye krava er nedfelt i norsk lov! Hjelper ikke hva lovverket fastsetter, når det ikke er apparat for å gjennomføre det vet du.

Det er MYE jeg vet jeg kunne kreve av både det ene og det andre, men det går på at en ikke orker belastningen med å mase. Slik er det med de fleste pasienter. Det kommer også helt an på om du har vært heldig eller uheldig med legen din og det øvrige hjelpeapparatet.

Det høres ut som om du tror at asperger er SÅ spesielt at ihvertfall en slik diagnose må utløse at du får alt du 'har krav på'. Men slik er det nok ikke. Du greier deg selv på en måte. De som FØRST må få hjelp fra et litt skakk-kjørt byråkratisk helsevesen er de som IKKE greier seg selv i det hele tatt. De som er invalide og totalt hjelpetrengende feks. Som ikke har NOEN hjemme til å hjelpe seg feks.

En annen ting (enten en liker det eller ikke) er at pasienter som maser og krever, samme hvor mye rett de har i krava sine) blir uglesett til slutt. Det ender med at en får dårligere service bare frodi en maser.

Jeg VET det, fordi jeg er ei 'masekråke' selv. Sterk og selvstendig, og det har jeg blitt straffet for. I kontakt med helsevesenet har jeg derfor lært meg å udnertrykke denne selvstendighetstrangen. Det er GALT at det er slik. Men slik er det bare. Det er en gjeng med helt vanlige mennesker som driver helsevesenet. Uavhengig av hviffllket lovverk som gjelder. Når du vet hvor mange arbeidstakere rundt i landet som ikke gjør jobben sin ordentlig, så kan en vel ikke vente seg at ingen av de finnes innen helsevesenet. Ingen kjede er sterkere enn det svakeste leddet. Dessverre.

'Slutt å tro på julenissen' har jeg lyst til å si når jeg leser dine forventninger. Selv om du har KRAV på det og det, så får du det ikke nødvendigvis, fordi det kanskje er andre i din kommune som er dårlgiere stilt enn deg. Hjelpeapparatet har ikke anledning til å hjelpe alle (selv omdet står i norsk lov), dermed kommer naturlig nok du ikke foran i køen.

Ja, helt enig i dette, men det er vel ikke det samme som at man skal gi seg, allikevel. Jeg har brukt altfor lang tid på å ikke gjøre/kreve noe som helst, det har ikke brakt meg noe nærmere målet, det heller. Og jeg nekter å "spare" kommunen for noen kroner, bare for at de ikke skal gi meg den hjelpen jeg har krav på.

Det er svært enkelt, egentlig, iom at de har regelverk å støtte seg på. Og det er ikke kommunen som blir "skadelidende" ved at jeg får hjelp, det blir staten.

Og tar med meg den støtten jeg kan få, om nødvendig sette inn juridisk hjelp på det hele, men det skal neppe være nødvendig, tror jeg.

Les svaret mitt til frosken.

[Gjest Italy]

Nei, selvfølgelig skal jeg tilpasse meg andre, og det gjør jeg fortsatt, selv om du kanskje ikke kan få inntrykk av det, utifra det jeg skriver her. De tingene jeg har tatt opp her, er i forhold til arbeidsplass og kommune (som for meg er samme sak) og de rettigheter jeg har der (eller for å snu på flisa: de plikter kommunen har overfor meg).

Det jeg nok reagerte på, var at det virket som du ville ha meg til å gi opp å prøve å få det bedre i hverdagen. Det er mye i denne sammenheng, som jeg ikke kan skrive om her, enten fordi det blir for privat, eller fordi det blir så voldsomt enkelt å kjenne igjen. Egentlig har jeg skrevet altfor mye, som det er. Enda jeg egentlig bare har skrevet om en brøkdel.

Saken er vel den, at funksjonshemmede generelt har dårlig status i Norge, hva angår å få rettighetene sine oppfylt. Så det jeg vel egentlig har skrevet om, er mine frustrasjoner i forhold til dette. Og jeg er klar over at det har blitt litt hakk i plata. Så jeg beklager dette. Og takk for at du irettesetter meg, men det jeg søkte, var egentlig å høre at det var fint jeg sto på for å få det bedre, fordi det har vært veldig lenge, som jeg ikke har hverken turt eller orket å stå på for meg selv.

Det er visst ikke så uvanlig at personer med asperger syndrom gjentar seg selv, dersom de føler de blir misforstått. Og gjerne bruke litt andre ord og vendinger, i håp om da å bli forstått bedre. Jeg lærer noe nytt om meg selv, hver dag som går, så egentlig er det bra sosial trening, dette også, selv om det er skriftlig og over internett.

Siden du igjen kom tilbake til 'jeg har krav på' så har du tydeligvis ikke skjønt hva jeg ville fram til!

Jeg har ikke betvilt at du 'har krav på'. Men det hjelper lite, hvis det ikke er noen som kan gi det det.

Har du lest lover, menneskerettigheter, Unicef-regler osv osv om barns rettigheter? De fleste barn får ikke oppfylt sine krav i henhold til disse. Så perfekte foreldre er det få av. Barn blir tvertimot ofte mishandlet og sveket. Hvorfor tror du det er så mange med psykiatriske lidelser? Det nytter ikke stå å hyle på at en 'har krav på' hvis mora og faren din evner gi deg det.

På samme måten er det med deg og helsevesenet. De har flere enn DEG å ta deg av. Selvfølgelig skal du forsette å kjempe, men du skjønner tydligvis ikke at du bør tone ned litt dette med krav, krav, krav. Ellers ville du ikke svart som du gjorde. Du henger jo fast i en evig sirkel av de samme argumentene samme hva en kommer med av argumenter imot. Enten VIL du ikek forstå hva vi mener, eller så EVNER du ikke forstå hva vi mener. Men vær åpen for at du kanskje kan ta litt feil i denne saken selv også. Selv om du har KRAV PÅ....

[Mimmy]

Siden du igjen kom tilbake til 'jeg har krav på' så har du tydeligvis ikke skjønt hva jeg ville fram til!

Jeg har ikke betvilt at du 'har krav på'. Men det hjelper lite, hvis det ikke er noen som kan gi det det.

Har du lest lover, menneskerettigheter, Unicef-regler osv osv om barns rettigheter? De fleste barn får ikke oppfylt sine krav i henhold til disse. Så perfekte foreldre er det få av. Barn blir tvertimot ofte mishandlet og sveket. Hvorfor tror du det er så mange med psykiatriske lidelser? Det nytter ikke stå å hyle på at en 'har krav på' hvis mora og faren din evner gi deg det.

På samme måten er det med deg og helsevesenet. De har flere enn DEG å ta deg av. Selvfølgelig skal du forsette å kjempe, men du skjønner tydligvis ikke at du bør tone ned litt dette med krav, krav, krav. Ellers ville du ikke svart som du gjorde. Du henger jo fast i en evig sirkel av de samme argumentene samme hva en kommer med av argumenter imot. Enten VIL du ikek forstå hva vi mener, eller så EVNER du ikke forstå hva vi mener. Men vær åpen for at du kanskje kan ta litt feil i denne saken selv også. Selv om du har KRAV PÅ....

Jo, jeg har skjønt utmerket godt hva du vil frem til, og er dypt uenig i at man ikke skal få oppfylt noen av de rettighetene man har. Og kan ikke skjønne at du kan mene det heller, jeg tror du bare kverulerer. Det er nettopp derfor trygdelov, sosiallov og andre typer lover finnes, som gir folk rettigheter, som de deretter må søke om. Og som kommune og stat deretter avgjør om du skal få innvilget. Husk at du f.eks. må søke om barnetrygd også....og for å bygge hus, må du søke byggetillatelse: prinsipielt er det ingen forskjell, her.

Og da er det lover og regler som er utslagsgivende for at man skal få innfridd disse forpliktelsene som stat og kommune er pålagt. Ikke hva slags følelser folk (saksbehandlere og andre) måtte sitte inne med.

Uten at man søker, får man heller ikke noen svar.

Men nå vil jeg helst slippe å diskutere dette mere, det blir for dumt, i og med at du ikke vil skjønne hva det er jeg vil frem til. Det ER ingen som står der, og gir deg det du har krav på, uten at du selv kjemper for å oppnå det. På enhver måte som du alene eller i samarbeid med andre, (i mitt tilfelle psykolog og lege) finner formålstjenlig.

Og det er INGEN i RL som har kritisert meg for måten jeg har gjort ting på, i forhold til søkeprosess eller noe.....så jeg skjønner ikke enkelte av dere her på DOL, det må skyldes at jeg ikke har fått forklart godt nok, antakelig.

Og tilbake til hvorvidt jeg har fått såpass spesiell diagnose, og derfor skal behandles så veldig forskjellig fra andre folk, så skal jeg selvsagt ikke det. Det er faktisk noe av poenget mitt. Men jeg skal få de tilpasningene som er spesielle for mennesker med asperger syndrom, fordi da får jeg et lettere, mere normalt liv.

Den dag jeg blir lam, så vil jeg antakeligvis trenge rullestol, og blir jeg blind, så vil jeg trenge førerhund.

Men disse tingene er ikke de jeg trenger! Det er ikke den type handikapp jeg har.

Og jeg er heller ikke interessert i dikkedakk-svar, men jeg er heller ikke så veldig glad i å bli mistenkeliggjort, slik som jeg opplever at du har forsøkt på. Det er aldri ondskapsfullt å stå på for sine rettigheter, og for å få et så godt liv som man bare kan. Dersom det er det du mener.

Og blir man blind, så er det da heller ingen som står der, for å gi deg de tingene du har krav på, dersom du skulle tro det! Neida, da må man også søke i hytt og vær, du får ikke tro at noen i kommune eller stat står på for å gi deg de tingene man har krav på, dersom man ikke selv ber (søker) om det.

[jente adhd]

Jo, jeg har skjønt utmerket godt hva du vil frem til, og er dypt uenig i at man ikke skal få oppfylt noen av de rettighetene man har. Og kan ikke skjønne at du kan mene det heller, jeg tror du bare kverulerer. Det er nettopp derfor trygdelov, sosiallov og andre typer lover finnes, som gir folk rettigheter, som de deretter må søke om. Og som kommune og stat deretter avgjør om du skal få innvilget. Husk at du f.eks. må søke om barnetrygd også....og for å bygge hus, må du søke byggetillatelse: prinsipielt er det ingen forskjell, her.

Og da er det lover og regler som er utslagsgivende for at man skal få innfridd disse forpliktelsene som stat og kommune er pålagt. Ikke hva slags følelser folk (saksbehandlere og andre) måtte sitte inne med.

Uten at man søker, får man heller ikke noen svar.

Men nå vil jeg helst slippe å diskutere dette mere, det blir for dumt, i og med at du ikke vil skjønne hva det er jeg vil frem til. Det ER ingen som står der, og gir deg det du har krav på, uten at du selv kjemper for å oppnå det. På enhver måte som du alene eller i samarbeid med andre, (i mitt tilfelle psykolog og lege) finner formålstjenlig.

Og det er INGEN i RL som har kritisert meg for måten jeg har gjort ting på, i forhold til søkeprosess eller noe.....så jeg skjønner ikke enkelte av dere her på DOL, det må skyldes at jeg ikke har fått forklart godt nok, antakelig.

Og tilbake til hvorvidt jeg har fått såpass spesiell diagnose, og derfor skal behandles så veldig forskjellig fra andre folk, så skal jeg selvsagt ikke det. Det er faktisk noe av poenget mitt. Men jeg skal få de tilpasningene som er spesielle for mennesker med asperger syndrom, fordi da får jeg et lettere, mere normalt liv.

Den dag jeg blir lam, så vil jeg antakeligvis trenge rullestol, og blir jeg blind, så vil jeg trenge førerhund.

Men disse tingene er ikke de jeg trenger! Det er ikke den type handikapp jeg har.

Og jeg er heller ikke interessert i dikkedakk-svar, men jeg er heller ikke så veldig glad i å bli mistenkeliggjort, slik som jeg opplever at du har forsøkt på. Det er aldri ondskapsfullt å stå på for sine rettigheter, og for å få et så godt liv som man bare kan. Dersom det er det du mener.

Og blir man blind, så er det da heller ingen som står der, for å gi deg de tingene du har krav på, dersom du skulle tro det! Neida, da må man også søke i hytt og vær, du får ikke tro at noen i kommune eller stat står på for å gi deg de tingene man har krav på, dersom man ikke selv ber (søker) om det.

HEYY!!

Dette MENER jeg.

Jeg applauderer deg for dette-

er faktisk helt enig..som jeg skulle sagt det selv.

STÅ PÅ KRAVA!!

hilsen ei som heier på deg!!

[Gjest Italy]

Jo, jeg har skjønt utmerket godt hva du vil frem til, og er dypt uenig i at man ikke skal få oppfylt noen av de rettighetene man har. Og kan ikke skjønne at du kan mene det heller, jeg tror du bare kverulerer. Det er nettopp derfor trygdelov, sosiallov og andre typer lover finnes, som gir folk rettigheter, som de deretter må søke om. Og som kommune og stat deretter avgjør om du skal få innvilget. Husk at du f.eks. må søke om barnetrygd også....og for å bygge hus, må du søke byggetillatelse: prinsipielt er det ingen forskjell, her.

Og da er det lover og regler som er utslagsgivende for at man skal få innfridd disse forpliktelsene som stat og kommune er pålagt. Ikke hva slags følelser folk (saksbehandlere og andre) måtte sitte inne med.

Uten at man søker, får man heller ikke noen svar.

Men nå vil jeg helst slippe å diskutere dette mere, det blir for dumt, i og med at du ikke vil skjønne hva det er jeg vil frem til. Det ER ingen som står der, og gir deg det du har krav på, uten at du selv kjemper for å oppnå det. På enhver måte som du alene eller i samarbeid med andre, (i mitt tilfelle psykolog og lege) finner formålstjenlig.

Og det er INGEN i RL som har kritisert meg for måten jeg har gjort ting på, i forhold til søkeprosess eller noe.....så jeg skjønner ikke enkelte av dere her på DOL, det må skyldes at jeg ikke har fått forklart godt nok, antakelig.

Og tilbake til hvorvidt jeg har fått såpass spesiell diagnose, og derfor skal behandles så veldig forskjellig fra andre folk, så skal jeg selvsagt ikke det. Det er faktisk noe av poenget mitt. Men jeg skal få de tilpasningene som er spesielle for mennesker med asperger syndrom, fordi da får jeg et lettere, mere normalt liv.

Den dag jeg blir lam, så vil jeg antakeligvis trenge rullestol, og blir jeg blind, så vil jeg trenge førerhund.

Men disse tingene er ikke de jeg trenger! Det er ikke den type handikapp jeg har.

Og jeg er heller ikke interessert i dikkedakk-svar, men jeg er heller ikke så veldig glad i å bli mistenkeliggjort, slik som jeg opplever at du har forsøkt på. Det er aldri ondskapsfullt å stå på for sine rettigheter, og for å få et så godt liv som man bare kan. Dersom det er det du mener.

Og blir man blind, så er det da heller ingen som står der, for å gi deg de tingene du har krav på, dersom du skulle tro det! Neida, da må man også søke i hytt og vær, du får ikke tro at noen i kommune eller stat står på for å gi deg de tingene man har krav på, dersom man ikke selv ber (søker) om det.

Du refererer det som om jeg har sagt at 'du ikke skal ha oppfyllt NOEN av de rettighetene du har krav på.'

Hvor har du DET fra?

Jeg prøver å si at du ikke må forvente å få oppfyllt alt bare fordi du har 'krav på' det.

Men siden du mener at jeg kverulerer fordi jeg ikke sleiker deg oppetter tyggen og smisker med dine meninger og er totalt og fulsltendig enig med deg (stakkar deg), så skal jeg ikke svare deg (kverulere) mer.

Ha det!

[Mimmy]

Du refererer det som om jeg har sagt at 'du ikke skal ha oppfyllt NOEN av de rettighetene du har krav på.'

Hvor har du DET fra?

Jeg prøver å si at du ikke må forvente å få oppfyllt alt bare fordi du har 'krav på' det.

Men siden du mener at jeg kverulerer fordi jeg ikke sleiker deg oppetter tyggen og smisker med dine meninger og er totalt og fulsltendig enig med deg (stakkar deg), så skal jeg ikke svare deg (kverulere) mer.

Ha det!

Det var jo det du selv, sa, i et tidl. innlegg, at du spørsmålsatte det jeg hadde skrevet, om at jeg ikke hadde fått noen rettigheter oppfylt, i forhold til asperger syndrom. Og jeg har selv svart at jeg har ikke bruk for folk som du sier "som sleiker meg oppetter ryggen". Men jeg har heller ikke bruk for folk som direkte motarbeider meg i mine forsøk på å skape en bedre hverdag.

Jeg syns jo at folk her, primært burde svare, dersom intensjonen er å hjelpe andre, ikke primært for å kritisere framgangsmåte. Beklager virkelig dersom du ble fornærmet av det jeg skrev, men det får da være måte på kverulering, da. Du har jo slett ikke lest mine innlegg, du!

[Mimmy]

HEYY!!

Dette MENER jeg.

Jeg applauderer deg for dette-

er faktisk helt enig..som jeg skulle sagt det selv.

STÅ PÅ KRAVA!!

hilsen ei som heier på deg!!

Ja, ikke sant? Man kommer jo ingen vei med å "stå med lua i hånda", det eneste man oppnår, er at folk synes synd på deg, og det kan jeg personlig ikke bruke til noe. Stå på krava du og'!