En grusom sak, Del II

[hix]

Dette innlegget er en vidreføring av tråden "En grusom sak" fra forrige side. Legger den her i håp om at flere leser det og kommer med innspill. Det jeg kommenterer er setningen: "Kanskje det er litt av grunnen til at Sverige skjerper kravet til adopsjonsforeldre".

De som mener at denne dama skulle vært luket ut av myndighetene bør kanskje tenke litt over hva det innebærer å ha en adopsjonsprosess som er dyptgripende nok til at det ville være mulig. Som det er i dag pynter vi alle på fasaden i møtene med barnevernet. En prosess som skulle se igjennom denne pynten og avdekke de tingene vi ikke vil vise frem ville bli ubehagelig, langvarig og ikke minst altfor dyr.

I våre møter med barnevernet pynter vi alle på både våre indre og ytre kvaliteter. Vi tørker støv i alle kroker før de kommer, selv om vi nesten aldri gjør det ellers. Vi sier ingenting om at vi i perioder krangler med foreldrene våre, eller at vi for et par år siden holdt på å gå fra hverandre. Er ikke dette bevisst å føre barnevernet bak lyset? Burde vi ikke la støvet ligge og la barnevernet vurdere de forholdene vi lever under slik de virkelig er? At denne dama ikke har fortalt åpent at hun irriterer seg veldig over barnegråt og lett blir ukontrollert sint er ikke overraskende. Hvem ville vel ha sagt noe om det? Alle prater om hvor nøye vi adoptivforeldre blir sjekket, men det er noe stort vås. En pedofil øksemorder kunne lett bli adoptivforelder i Norge dersom rullebladert var rent og han var flink med småprat og tekaker.

Å reise ut i verdensrommet er en drøm som er like sterk for noen som andres drøm om å bli adoptivforeldre. Men astronauter MÅ ikke feile. Mange ville lyve om sine kvaliteter for å få muligheten til en romreise, så prosessen astronautene må igjennom er omfattende. Å luke ut de "svake" elementene er alfa og omega. Kandidatene blir fysisk og psykisk satt på prøver med lite søvn, stress, simulatorer og belastninger over lang tid, og når en romfarer endelig godkjennes er man rimelig sikker på at han er god nok, men fremdeles ikke 100%. Det er en lignende prosess vi måtte ha hatt for å luke ut slike tilfeller som expressen skriver om. Dama skulle ha vært satt i en barne-simulator i en uke i strekk med alt for lite søvn. Med omsorgen for en liten tass som hater henne og elsker sin nye far. Med et sug etter barn å være glad i som har hengt over henne i mange år. Med en partner som nyter forholdet til sin nye datter, mens han ikke forstår hvorfor hun tar det så tungt å bli avvist. Med ekstreme følelsesmessige belastninger som hun aldri har opplevd tidligere. En slik prosess lar seg gjennomføre, men fri og bevare meg!!

Derfor er min påstand: Adopsjonsprosessen kan ikke, og bør heller ikke, bli så dyptgripende at den kan luke vekk slike tilfeller på forhånd. Det har ikke barnevernet verken resurser eller kvalifikasjoner til. Egentlig ønsker vi det ikke heller. Derfor må vi forvente at slike saker fra tid til annen oppstår i våre rekker også. Det må være de samme instansene som avdekker mishandling av norskfødte barn som også må avdekke og rydde opp i "våre" saker. Det er en misforståelse når man hevder at noen i systemet har feilet når denne dama har blitt godkjent. Systemet er ikke designet for å fange henne opp.

[Gjest ChiengMai]

Slik jeg forsto innlegget om "denne dama" du sikter til, så pleide ho ikke generelt irritere seg spesielt mye over barnegråt osv osv. Tvert imot var det bare denne ene jenta ho irriterte seg over. Denne stakkars lille jenta som ble hennes datter. Det sto jo at ho gjorde en god jobb og at ho jobber med barn.

Dette handler om langt mer enn det vi snakker med barnevernet om når vi har hjemmebesøk! Dette handler om langt mer enn hva vi eventuelt skjuler! Ingen barn fortjener en slik skjebne!

[Gjest beriket]

Hei hix

Interessante opplysninger du gir om at søkere etter forhåndsgodkjenning fremstiller seg og sitt liv på en mindre troverdig måte ved den kommunale utredningen.

Selv synes jeg enhver utredning må omfatte en psykologisk vurdering, fordi jeg mener barnemishandling er psykisk betinget.

Å kreve at søkerne bruker 10-20.000 NOK på slikt, synes jeg ikke er noe urimelig krav med tanke på barnas beste.

Må le litt: Det er ikke månen a-foreldre skal gi barna!

[hix]

Hei hix

Interessante opplysninger du gir om at søkere etter forhåndsgodkjenning fremstiller seg og sitt liv på en mindre troverdig måte ved den kommunale utredningen.

Selv synes jeg enhver utredning må omfatte en psykologisk vurdering, fordi jeg mener barnemishandling er psykisk betinget.

Å kreve at søkerne bruker 10-20.000 NOK på slikt, synes jeg ikke er noe urimelig krav med tanke på barnas beste.

Må le litt: Det er ikke månen a-foreldre skal gi barna!

Tja, vil en psykologisk vurdering i størrelsesorden 10-20 000 hjelpe noe da? Kanskje...

Poenget mitt er at prosessen innenfor en fornuftig ramme ikke kan ta mål av seg til å fange opp slike tilfeller. Sett at jeg f.eks vet at jeg blir veldig seksuelt opphisset av små gutter. Jeg har ikke sagt det til noen, men jeg er veldig klar over det selv. Hvis jeg ikke bringer dette på banen, hvordan skal det da komme frem? Kan du se for deg en situasjon der jeg i en samtale med barnevernet blir presset så hardt at jeg ikke klarer å holde på denne hemmeligheten.

Hvordan skal en psykolog innenfor kr. 10-20 000 klare å avdekke mitt avvik? Husk at jeg ikke har sagt noe om dette, så det foreligger ingen mistanke. Psykologen må innenfor denne rammen screene meg for alle mulige mentale avvik. Dette tror jeg ikke er mulig dersom jeg ikke samarbeider.

[Gjest beriket]

Tja, vil en psykologisk vurdering i størrelsesorden 10-20 000 hjelpe noe da? Kanskje...

Poenget mitt er at prosessen innenfor en fornuftig ramme ikke kan ta mål av seg til å fange opp slike tilfeller. Sett at jeg f.eks vet at jeg blir veldig seksuelt opphisset av små gutter. Jeg har ikke sagt det til noen, men jeg er veldig klar over det selv. Hvis jeg ikke bringer dette på banen, hvordan skal det da komme frem? Kan du se for deg en situasjon der jeg i en samtale med barnevernet blir presset så hardt at jeg ikke klarer å holde på denne hemmeligheten.

Hvordan skal en psykolog innenfor kr. 10-20 000 klare å avdekke mitt avvik? Husk at jeg ikke har sagt noe om dette, så det foreligger ingen mistanke. Psykologen må innenfor denne rammen screene meg for alle mulige mentale avvik. Dette tror jeg ikke er mulig dersom jeg ikke samarbeider.

Hei igjen Hix

Hvis man ikke vil samarbeide i vurderingsprosessen, mener jeg svaret er enkelt:

Ingen forhåndsgodkjenning!

[hix]

Hei igjen Hix

Hvis man ikke vil samarbeide i vurderingsprosessen, mener jeg svaret er enkelt:

Ingen forhåndsgodkjenning!

Hvis psykologen spør meg om jeg selv føler noe seksuelt når jeg er sammen med barn, og jeg svarer; "Det vil jeg ikke snakke om", eller "Det har du ikke noe med", så er jeg selvfølgelig enig med deg. Men manglende samarbeid kan også være å styre unna temaet ved å lyve. Hva hvis jeg bare svarer "Nei" på spørsmålet. Da samarbeider jeg ikke, gjør jeg vel?

[Gjest beriket]

Hvis psykologen spør meg om jeg selv føler noe seksuelt når jeg er sammen med barn, og jeg svarer; "Det vil jeg ikke snakke om", eller "Det har du ikke noe med", så er jeg selvfølgelig enig med deg. Men manglende samarbeid kan også være å styre unna temaet ved å lyve. Hva hvis jeg bare svarer "Nei" på spørsmålet. Da samarbeider jeg ikke, gjør jeg vel?

Hei igjen

Enkelte her liker tydeligvis ikke at du svarer på mine innlegg, og at jeg har innlegg her.

Aner ikke hvorfor,

Jeg skal ikke diskutere psykologiske metoder, men jeg har inntrykk av at det er enkelt for erfarne psykologer å avdekke om noen holder noe skult og få frem ting som man ikke vil ha frem.

Kanskje "adoptivmor" og "i prosessen" har spesielle evner innen psykologien? (Ler!)

Takk for en interessant diskusjon.

[Gjest uff!!!]

Ser i bladet i dag at de har oppdaget at mammaen som misshandlet den lille adoptivbabyen muligens har hjernesvulst, dette kan vel kanskje være grunnen til misshandlingen. Har hørt at noen med hjernesvulst kan få personlighetsforstyrrelser.

Saken er selvfølgelig like ille for den lille piken. Og far kan da vel ikke også ha fått hjernesvulst, han burde jo ha meldt fra.

Vi får bare håpe på at det går bedre med den lille piken enn det ser ut. Det er jo også en liten gutt der som det også er forferdelig synd på.