Bombene skyldes ikke adopsjonen.

[Kylling]

Hei

Inlegget er skrevet p.g.a. artikkelen om adopsjon i Magasinet og reaksjoner på denne her.

Skriver et eget inlegg,da jeg gjerne vil si noe til dere som kanskje blir skremt eller lei dere av den stakkars forvirrede personen,som nok på sin måte er en slik bombe det er snakk om.

At endel adopterte sliter med problemer f.eks. psykisk i forhold til normalbefolkningen har med mange forskjellige faktorer å gjøre.

Det har f.eks. med omsorgsvikt i tidlig alder å gjøre.Omsorgsvikten er alt fra fysisk til psykisk deprivasjon som man må regne med de fleste av barna våre har gjennomgått mer eller mindre av. Dette kan jo føre til f.eks. depresjoner senere. Men det er jo ikke noen tvil om at når man blir adoptert og får drastisk bedret sin livskvalitet psykisk og fysisk vil dette oftes hjelpe til at man overkommer sine starvansker i livet uten nevneverde skader.

Bytte av omsorgspersoner er noe som barnevernsbarn ofte blir utsatt for og som jo avsluttes når en adopsjon forekommer.Uten en adopsjon ville skiftene i de fleste tilfellene fortsette ut barndommen. Disse tidlige skiftene kan bl.a. føre til en manglende evne til å knytte seg nær andre mennesker over tid.Barnet vil i disse tilfellene også ha andre sosiale/adferdsmessige problemer. At barnet over tid ikke knytter seg til sine foreldre er altså ikke normalt eller vanlig.Og ikke forårsaket av adopsjonen. Men unormalt forholdsvis sjelden og forårsaket av at barnet har alvorlig følelsesmessig skade. Altså et barn med en reaktiv tilknytningsforsyrrelse. Når man har et barn med slike problemer er det hjelp å få fra fagfolk i forhold til hvordan man skal overleve dette som familie.

Noe helt annet ,som ikke må blandes sammen med en reaktiv tilknytningsforstyrrelse, er den perioden i begynnelsen der den nye familien kan slite noe med tilknytning en stund. Dette er noe som selvfølgelig er normalt i situasjonen og bare kortvarig når forledrene vet hva de skal gjøre og barnet har normal fungering.

En annen årsak til overhyppigheten av problemer kan være skader fra dårlig medisinsk og annen omsorg i fostertiden og arvede problemer som f.eks. ADHD. ADHD er overrepresentert hos våre barn og antageligvis også blandt deres biologiske foreldre. Dette er ting som kan forårsake problemer med depresjon rus o.l.(men trøsten her er at de som får riktig hjelp har mye større sjanser for at ting går bra, og flere får riktig hjelp nå enn før.)

Forskningsresultatene de viser til på forsiden, er etter det jeg har lest riktig.

Men det de unnlater å si er at det som publiseres her gjelder bare kvinner som viste en større avvik fra normalen enn menn. Det er derfor ikke et reelt gjennomsnitt av adopterte de viser til.

Denne forskningen kan ikke på noen måte vise at det er "galt" å adoptere. Man kan ikke sammenligne barn med en vanskelig start og større mengde av f.eks. ADHD enn normalbefolkningen med sistnevnte.

Den forskning som kan vise hva adopsjon gjør for mennesker ville være om barnevernsbarn som ikke adopteres sammenlignes med dem som adopteres. Her kan vi se at de adopterte barna klarer seg betydelig bedre.Ellers skulle jeg gjerne sett forskning der de barna som er hentet til utlandet og adoptert sammenlignes med de som blir igjen på barnehjemmene. Det hadde vært forskning jeg ville legge større vekt på betydningen av .

Noen mennesker prøver seg med å forklare resultatene i forskningen bare med rotløshet,rassisme o.l.

Det stemmer jo at noen opplever problemer i disse områdene.

Når de har normal psykisk fungering ellers ,er dette noe de aller fleste takler fint,og kommer seg videre fra.

Et annet poeng er jo også at disse personene ikke ville hatt en opvekst med egne foreldre selv om de ikke var adoptert, alternativet til adopsjon er barnehjem eller gata, og da kan man virkelig snakke om manglende røtter i livet.

Forskning har jo også vist at adopterte ungdommer har like god som eller større selvtillit enn egenfødte ungdommer.

Hvor har jeg alle disse påstandene fra. Har lest alt faglig stoff jeg kommer over om adopsjon i mange år, og tok meg tid til å finne ut mer om den forskningen det svenske TV teamet henviste til for noen mnd. siden.Ellers er jeg jo A-mamma og har yrkesmessig tilknytning både til barnevern og psykriatri.

Beriket vil ikke få svar fra meg, da jeg anser det som håpløst å nå fram desverre.

[Gjest beriket]

Kylling!

Friskt begynner du med å påstå "beriket" for å være "en bombe", for så frekt skrive at "Beriket vil ikke få svar fra meg".

La gå at du mener at adopsjonen i seg selv ikke har noen virkning på barn, men noen dekning utover dine egne meninger og påstander kan du ikke fare med.

Fint at noen her på DOL's "Adopsjon" mener å være overdommer til all den grunnforskning som de seneste tiår er gjort om adopsjon - særlig i USA.

Personlig er jeg overbevist om at det er minst like mange "tikkende bomber" blant adoptanter og barnløse som blant adopterte om noen ville forske på det. Hvordan mange adopterte beskriver sine a-foreldre, er i alle fall beksrivelser man ikke finner så relativt hyppig blant ikke-adopterte.

Hvis "kylling" mener at adopsjon er en menneskeskapt velsignelse for barn, så må det skylles "kyllings" absurde og respektløse syn på adoptertes opprinnelige foreldre og opphøyelse av a-foreldre som Guds gave til underpriviligerte barn i denne verdenen.

Greit at enkelte adoptanter og a-foreldre har et "halleluja-forhold til adopsjon og sin egen fortreffelighet, og kanskje er det bra at DOL har skapt en mulighet for at dette kan komme frem i lyset.

I ditt innlegg er det selvsagt som med den blinde høna som også finner ett og annet korn.

Lykke til videre med dine adopsjonsfornektelser.

[muriel]

Se der, ja! Nå er h*n på god vei ut av skapet.

Såvidt jeg husker fra forrige gang, startet levenet på samme måte - og endte med utestenging da innleggende fra vedkommende ble stadig mer hetsende.

Innlegget som fikk det til å renne over for en av brukerne her (som for øvrig fikk støtte av et samlet forum) mener jeg omhandlet påstått (og udokumentert, selvsagt) tyveri/kidnapping/salg av kinesiske barn.

[Gjest krabben]

Takk, Kylling!

Det er eit viktig poeng som me som adoptivforeldre ikkje bør gløyma - det at adoptivborn er overrepresenterte i ein del problem-kategoriar skuldast jo ikkje adopsjonen, men den vanskelege starten dei fleste har hatt på livet sitt.

Vår oppgåve er sjølvsagt å prøva å gjera resten av livet så lett og bra som råd for borna våre, og me har trass alt mykje meir ressursar til å greia det, enn ungane ville fått på barneheimen dei kom frå.

Eg har òg lese det meste eg har kome over av forsking på området, og er 100 % samd med deg.

Flott innlegg!