bombeKylling

[Gjest Albert ikke Åberg]

Takk for bra innlegg under.

Du skriver:

"Forskningsresultatene de viser til på forsiden, er etter det jeg har lest riktig. Men det de unnlater å si er at det som publiseres her gjelder bare kvinner som viste en større avvik fra normalen enn menn. Det er derfor ikke et reelt gjennomsnitt av adopterte de viser til."

Jeg syntes det var grusomt å lese det som sto i Magasinet, jeg tolket (selvsagt for meg) "firedobbel", i forhold til gjennomsnittet av ikke-adopterte 27-åringer. (og tenkte at dette er da grusomt)Etter den opplysning du kommer med: Vil du fremdeles karakterisere det som at denne påstanden om hva forskere mener, er RIKTIG?

Forskningsresultatene deres er sikkert riktige, men de fremstår jo galt på den måten det fremstilles i Magasinet, når noe vesentlig utelates?

[Gjest beriket]

Kyllings påstander er farlige nok fordi de kan spres ved hjelp av DOL til alle som er mottagelig for den slags usakelige påstander og teorier.

Merket meg at den adopterte Hanne skrev om temaet fordi, som hun selv skrev i artikkelen at hun ikke "forstår hva som foregår" blant adopterte og hvorfor de voksne adopterte reagerte på sin livssituasjon som de gjorde. (Den lange artikkelen viste at det var mye hun ikke forsto.)

I motsetning til din "bombekylling" klarte Hanne i det minste å trekke noen korrekte hovedkonklusjoner av den grunnforskning som eksisterer om adopsjon.

Selvmordsraten for adopterte ligger betydelig høyere enn for ikke-adopterte, og i følge en offisiell undersøkelse i Sverige, er tendsen blant voksne kvinnlige utenlandsfødte adopterte at nesten hver 10. (tiende) har vært lagt inn på sykehus som følge av selvmordsforsøk. (At tallet er lavere for de mannlige, kan skylles at de i større grad ikke mislykkes med sine selvmordsforsøk)

Kylling og en del andre adoptanter har en sterk tendens til å fraskrive seg ansvaret for at en adopsjon blir til ugagn for adopterte ved å legge skylden på alt annet enn a-foreldrenes kvalifikasjoner, skikkethet og egnethet.

Allerede på 90-tallet leste jeg en såkalt adopsjonsforskning gjort av Botvar som avdekket at nesten halvparten av de spurte unge adoptere kunne ikke snakke med sine a-foreldre om noe som hadde med sin adopsjon å gjøre. Hva viser det?

Heldigvis er flertallet adoptanter og a-foreldre den rette sort, med den følge at det går bra for de fleste adopterte. Problemet er at det finnes et mindretall som er altfor stort, og som i bunn og grunn ikke skulle eksistert som adoptanter og a-foreldre.

Det merkelige er at den slags problemer ikke har vært påvist når det gjelder noen av de ca. 50.000 norskfødte adopterte i Norge! (Omtrent alle er voksne og flere tusen er over 50 år gamle uten å ha vist en eneste "bombetendens", men det liker selvsagt ikke Kylling skal være kjent. Kylling vil ikke engang sammenlikne utenlandsfødte adopterte med innenlandsfødte adoptere.)

Som en utenlandsfødt voksen kvinnlig adoptert og mor (på kyllings alder) sa til meg for ikke lenge siden:"Det er så lett å være norskfødt adoptert i Norge fordi de har sitt livsgrunnlag rett rundt hjørnet i forhold til oss."

Jeg mener at alle trenger en opplevelse av at ens liv er forankret i en begynnelse som oppleves reell og forståelig. Adoptere må derfor være opptatt av svært mye ikke-adopterte, adoptanter og a-foreldre aldri har behøvd å ofre en tanke.

Tankeløshet omkring adopsjon er i alle fall ikke av det gode for noen av alle de som er berørt av en adopsjon.

Jeg syntes derfor allerede i 1984 og senere at det ville være tankeløst av meg å bringe mine adopterte til Norge for en oppvekst her, når jeg hadde muligheten til å la dem få vokse opp i den kultur de var født i og hadde størst muligheter til å lykkes i.

[Gjest krabben]

Kyllings påstander er farlige nok fordi de kan spres ved hjelp av DOL til alle som er mottagelig for den slags usakelige påstander og teorier.

Merket meg at den adopterte Hanne skrev om temaet fordi, som hun selv skrev i artikkelen at hun ikke "forstår hva som foregår" blant adopterte og hvorfor de voksne adopterte reagerte på sin livssituasjon som de gjorde. (Den lange artikkelen viste at det var mye hun ikke forsto.)

I motsetning til din "bombekylling" klarte Hanne i det minste å trekke noen korrekte hovedkonklusjoner av den grunnforskning som eksisterer om adopsjon.

Selvmordsraten for adopterte ligger betydelig høyere enn for ikke-adopterte, og i følge en offisiell undersøkelse i Sverige, er tendsen blant voksne kvinnlige utenlandsfødte adopterte at nesten hver 10. (tiende) har vært lagt inn på sykehus som følge av selvmordsforsøk. (At tallet er lavere for de mannlige, kan skylles at de i større grad ikke mislykkes med sine selvmordsforsøk)

Kylling og en del andre adoptanter har en sterk tendens til å fraskrive seg ansvaret for at en adopsjon blir til ugagn for adopterte ved å legge skylden på alt annet enn a-foreldrenes kvalifikasjoner, skikkethet og egnethet.

Allerede på 90-tallet leste jeg en såkalt adopsjonsforskning gjort av Botvar som avdekket at nesten halvparten av de spurte unge adoptere kunne ikke snakke med sine a-foreldre om noe som hadde med sin adopsjon å gjøre. Hva viser det?

Heldigvis er flertallet adoptanter og a-foreldre den rette sort, med den følge at det går bra for de fleste adopterte. Problemet er at det finnes et mindretall som er altfor stort, og som i bunn og grunn ikke skulle eksistert som adoptanter og a-foreldre.

Det merkelige er at den slags problemer ikke har vært påvist når det gjelder noen av de ca. 50.000 norskfødte adopterte i Norge! (Omtrent alle er voksne og flere tusen er over 50 år gamle uten å ha vist en eneste "bombetendens", men det liker selvsagt ikke Kylling skal være kjent. Kylling vil ikke engang sammenlikne utenlandsfødte adopterte med innenlandsfødte adoptere.)

Som en utenlandsfødt voksen kvinnlig adoptert og mor (på kyllings alder) sa til meg for ikke lenge siden:"Det er så lett å være norskfødt adoptert i Norge fordi de har sitt livsgrunnlag rett rundt hjørnet i forhold til oss."

Jeg mener at alle trenger en opplevelse av at ens liv er forankret i en begynnelse som oppleves reell og forståelig. Adoptere må derfor være opptatt av svært mye ikke-adopterte, adoptanter og a-foreldre aldri har behøvd å ofre en tanke.

Tankeløshet omkring adopsjon er i alle fall ikke av det gode for noen av alle de som er berørt av en adopsjon.

Jeg syntes derfor allerede i 1984 og senere at det ville være tankeløst av meg å bringe mine adopterte til Norge for en oppvekst her, når jeg hadde muligheten til å la dem få vokse opp i den kultur de var født i og hadde størst muligheter til å lykkes i.

Nokre spørsmål til innlegget ditt:

"Selvmordsraten for adopterte ligger betydelig høyere enn for ikke-adopterte, og i følge en offisiell undersøkelse i Sverige, er tendsen blant voksne kvinnlige utenlandsfødte adopterte at nesten hver 10. (tiende) har vært lagt inn på sykehus som følge av selvmordsforsøk."

Men seier undersøkinga noko om at det er sjølve _adopsjonen_ som er grunnen til sjølvmordsforsøka? Kva er ei 'offisiell' undersøking? Har du ei lenke/referanse til undersøkinga?

"Kylling og en del andre adoptanter har en sterk tendens til å fraskrive seg ansvaret for at en adopsjon blir til ugagn for adopterte"

Finst det nokon undersøkingar som viser _at_ adopsjon er til "ugagn"?

"Allerede på 90-tallet leste jeg en såkalt adopsjonsforskning gjort av Botvar som avdekket at nesten halvparten av de spurte unge adoptere kunne ikke snakke med sine a-foreldre om noe som hadde med sin adopsjon å gjøre."

"Såkalt" adopsjonsforskning? Har du ei referanse/lenke til denne undersøkinga, slik at me sjølve kan lesa kva det er som er undersøkt her?

"Heldigvis er flertallet adoptanter og a-foreldre den rette sort"

Kva er forskjellen mellom a-foreldre og adoptantar? Kva er "den rette sort"?

"Det merkelige er at den slags problemer ikke har vært påvist når det gjelder noen av de ca. 50.000 norskfødte adopterte i Norge!"

Finst det undersøkingar av desse 50.000 og deira (ikkje-eksisterande) problem? Det er ganske mange variablar å ta omsyn til her: Kva har dei opplevd før dei vart adopterte, kor gamle var dei ved adopsjonen, veit dei i det heile om at dei er adopterte?

"Som en utenlandsfødt voksen kvinnlig adoptert og mor (på kyllings alder) sa til meg for ikke lenge siden:"Det er så lett å være norskfødt adoptert i Norge fordi de har sitt livsgrunnlag rett rundt hjørnet i forhold til oss.""

Kva i all verda tyder det utsagnet? "Har sitt livsgrunnlag rett rundt hjørnet i forhold til oss"?

"Jeg syntes derfor allerede i 1984 og senere at det ville være tankeløst av meg å bringe mine adopterte til Norge for en oppvekst her, når jeg hadde muligheten til å la dem få vokse opp i den kultur de var født i og hadde størst muligheter til å lykkes i."

Vil det seia at det er fjernadopsjon du pratar om når du seier du har tre adoptivbarn? Bur du her i landet, og dei i eit anna land? Korleis kan du vera forelder for dei då?

Alle dei usaklege påstandane dine om Kylling let eg vera å ta opp, det tener ikkje til noko.

[Gjest beriket]

Nokre spørsmål til innlegget ditt:

"Selvmordsraten for adopterte ligger betydelig høyere enn for ikke-adopterte, og i følge en offisiell undersøkelse i Sverige, er tendsen blant voksne kvinnlige utenlandsfødte adopterte at nesten hver 10. (tiende) har vært lagt inn på sykehus som følge av selvmordsforsøk."

Men seier undersøkinga noko om at det er sjølve _adopsjonen_ som er grunnen til sjølvmordsforsøka? Kva er ei 'offisiell' undersøking? Har du ei lenke/referanse til undersøkinga?

"Kylling og en del andre adoptanter har en sterk tendens til å fraskrive seg ansvaret for at en adopsjon blir til ugagn for adopterte"

Finst det nokon undersøkingar som viser _at_ adopsjon er til "ugagn"?

"Allerede på 90-tallet leste jeg en såkalt adopsjonsforskning gjort av Botvar som avdekket at nesten halvparten av de spurte unge adoptere kunne ikke snakke med sine a-foreldre om noe som hadde med sin adopsjon å gjøre."

"Såkalt" adopsjonsforskning? Har du ei referanse/lenke til denne undersøkinga, slik at me sjølve kan lesa kva det er som er undersøkt her?

"Heldigvis er flertallet adoptanter og a-foreldre den rette sort"

Kva er forskjellen mellom a-foreldre og adoptantar? Kva er "den rette sort"?

"Det merkelige er at den slags problemer ikke har vært påvist når det gjelder noen av de ca. 50.000 norskfødte adopterte i Norge!"

Finst det undersøkingar av desse 50.000 og deira (ikkje-eksisterande) problem? Det er ganske mange variablar å ta omsyn til her: Kva har dei opplevd før dei vart adopterte, kor gamle var dei ved adopsjonen, veit dei i det heile om at dei er adopterte?

"Som en utenlandsfødt voksen kvinnlig adoptert og mor (på kyllings alder) sa til meg for ikke lenge siden:"Det er så lett å være norskfødt adoptert i Norge fordi de har sitt livsgrunnlag rett rundt hjørnet i forhold til oss.""

Kva i all verda tyder det utsagnet? "Har sitt livsgrunnlag rett rundt hjørnet i forhold til oss"?

"Jeg syntes derfor allerede i 1984 og senere at det ville være tankeløst av meg å bringe mine adopterte til Norge for en oppvekst her, når jeg hadde muligheten til å la dem få vokse opp i den kultur de var født i og hadde størst muligheter til å lykkes i."

Vil det seia at det er fjernadopsjon du pratar om når du seier du har tre adoptivbarn? Bur du her i landet, og dei i eit anna land? Korleis kan du vera forelder for dei då?

Alle dei usaklege påstandane dine om Kylling let eg vera å ta opp, det tener ikkje til noko.

Hei krabben!

Det må gå ann for alle å diskutere adopsjon på vanlig måte. Jeg synes det er fint at du har heftet deg med mitt innlegg og har spørsmål.

Diakonhjemmet gjorde på midten av 90-tallet en undersøkelse ved Botvar. Undersøkelsen er sikkert å skaffe fra Diakonhjemmet da den forelå i en trykt versjon, men ikke lagt ut på nettet.

Forskjellen mellom adoptant og a-foreldre burde være klar for de fleste her.

BUFA kan si mye om adoptanter av den rette sorten, og BUFA er sogar til for å sikre barn adoptanter av den rette sorten og holde borte adoptanter av den gale sorten.

Når det gjelder norskfødte adopterte, så kan jeg ikke finne skrevet noe negative erfaringer de har gjort, sammenliknet med det som er skrevet om utenlandsfødte adopterte i Norge. Hva må det tyde på?

Jeg bor i Norge og de 3 voksne adopterte har bosatt seg i 2 land i Sørøst-Asia. Man kan selvsagt være foreldre fordi ens barn bor på en annen adresse eller i et annet land, tør jeg påstå.

Jeg har ikke kommet med påstander "om Kylling", slik du påstår. "Kylling" ynder derimot å komme med ufyselige påstander om "beriket".

[carla1365380461]

Hei krabben!

Det må gå ann for alle å diskutere adopsjon på vanlig måte. Jeg synes det er fint at du har heftet deg med mitt innlegg og har spørsmål.

Diakonhjemmet gjorde på midten av 90-tallet en undersøkelse ved Botvar. Undersøkelsen er sikkert å skaffe fra Diakonhjemmet da den forelå i en trykt versjon, men ikke lagt ut på nettet.

Forskjellen mellom adoptant og a-foreldre burde være klar for de fleste her.

BUFA kan si mye om adoptanter av den rette sorten, og BUFA er sogar til for å sikre barn adoptanter av den rette sorten og holde borte adoptanter av den gale sorten.

Når det gjelder norskfødte adopterte, så kan jeg ikke finne skrevet noe negative erfaringer de har gjort, sammenliknet med det som er skrevet om utenlandsfødte adopterte i Norge. Hva må det tyde på?

Jeg bor i Norge og de 3 voksne adopterte har bosatt seg i 2 land i Sørøst-Asia. Man kan selvsagt være foreldre fordi ens barn bor på en annen adresse eller i et annet land, tør jeg påstå.

Jeg har ikke kommet med påstander "om Kylling", slik du påstår. "Kylling" ynder derimot å komme med ufyselige påstander om "beriket".

... noen forsker blir du i hvert fall ikke, beriket, og godt er det - til det er dine innlegg alt for usaklige, vage og upresise, og du legger alt for stort personlig engasjement inn i tokningen av de forskningsresultatene du forøvrig ikke viser til.

Takk til Kylling for et godt skrevet innlegg!

Hilsen

[carla1365380461]

... noen forsker blir du i hvert fall ikke, beriket, og godt er det - til det er dine innlegg alt for usaklige, vage og upresise, og du legger alt for stort personlig engasjement inn i tokningen av de forskningsresultatene du forøvrig ikke viser til.

Takk til Kylling for et godt skrevet innlegg!

Hilsen

La innlegget feil sted - var meint som svar til Beriket to hakk lenger ned (under "Bombene skyldes ikke ....")

[Gjest beriket]

... noen forsker blir du i hvert fall ikke, beriket, og godt er det - til det er dine innlegg alt for usaklige, vage og upresise, og du legger alt for stort personlig engasjement inn i tokningen av de forskningsresultatene du forøvrig ikke viser til.

Takk til Kylling for et godt skrevet innlegg!

Hilsen

Hei du!

Får si som "kylling" når det gjelder å vise til forskningen om adopsjon:

"Har lest alt faglig stoff jeg kommer over om adopsjon i mange år,..."

Siden jeg trålet universitetsbibliokene i Oslo og Bergen; samt bokhandlere i London på 70-tallet for fagstoff om adopsjon, er det faktisk blitt, som "kylling" skriver; "mange år".

Dette var for meg uslagsgivende for at jeg våget å gå inn i en adopsjon på 80-tallet med en søskenflokk på 3.

Uff som tiden flyr!