Svigermor og amming

[Gjest nå må jeg få være anonym]

Jeg holder på å bli sprø av svigermor. Hun legger seg skikkelig opp i ammingen i tillegg til påkledning av barnet mitt... Er det normalt? Vi har vanligvis et godt forhold og hun har alltid vært en super svigermor, men nå har jeg ammet i 4,5 måned og hun synes vi må begynne med grøt fordi sønnen min er litt liten og han vil ha mer godt av grøt enn morsmelk, mener hun. Hun synes også jeg burde målt næringsinnholdet i melken min. Det har hun vel ingenting med... Vi følger nøye opp med vekt og mål på tassen vår, alt er bra og han er bare under gjennomsnittet på kurvene. Noen er jo der også. Jeg skal fullamme i 6 måneder. Hun ammet sine barn i 2 måneder. Jeg holder på å bli sprø og orker ikke ha kontakt.

Neon med samme erfaring?

[Minigullet]

Det var sett veldig annerledes på før med amming, på 50-tallet ga man nye mammaer sovepilelr på barsel for at de skulle hvile og så ga man minsten sukkervann på flaske. Så amming ble ikke sett på som så viktig. Du får jo bare si at i dag vet vi bedre og at man nå anbefales å amme i 6 mnd for å forebygge sykdommer og allergier. HUn kan jo ikke si noe på det?

[Gjest hun kalte brystene geita]

Stol på deg selv. Du kjenner ditt barn best. Du kjenner dets signaler, og vet best hva DU vil mht amming.

Jo, jeg har lignende erfaring. Jeg leide hos ei 5-barnsmor da jeg fikk min førstefødte. Da min datter bare var 2.5 mnd begynte utleier snakke om å begynne med det hun kalte "ordentlig mat". Amming var i hennes øyne noe man gjorde dersom man ikke hadde noe bedre å gi... Den generasjonen er vokst opp under andre forhold enn oss, vet du.

Min hybelvertinne kunne også finne på å sette seg ned å stirre mens jeg ammet. Og dersom barnet ikke tidde bom still med engang etter amming presterte hun å si at jeg ikke hadde nok...! Jeg ble veldig stresset av henne. Og dro ukentlig på helsestasjon og veide min tulle. Og hver uke fikk jeg bekreftet at vektøkningen var fin. Dersom jeg sa det til henne sa hun at dersom jeg ga "ordentlig" mat ville jeg slippe dra å veie... Snakk om!

Vi står som førstegangsfødende og blir dyttet full av "gode " råd fra noen som klart gir uttrykk for at de vet bedre.

Jeg klarte stå i mot presset fra min hybelvertinne til barnet var 4.5 mnd. Så begynte jeg med litt grøt om kveldene. Barn 2 og 3 ble fullammet i 6 og 7 mnd. Da hadde vi nemlig flyttet...

Mitt råd til deg er : stol på deg selv. Takk henne evt for omtanken, men fortell (eller få din mann til å fortelle) at du f.eks gjerne vil følge de anbefalingene som foreligger pr. idag.

[Gjest nå må jeg få være anonym]

Stol på deg selv. Du kjenner ditt barn best. Du kjenner dets signaler, og vet best hva DU vil mht amming.

Jo, jeg har lignende erfaring. Jeg leide hos ei 5-barnsmor da jeg fikk min førstefødte. Da min datter bare var 2.5 mnd begynte utleier snakke om å begynne med det hun kalte "ordentlig mat". Amming var i hennes øyne noe man gjorde dersom man ikke hadde noe bedre å gi... Den generasjonen er vokst opp under andre forhold enn oss, vet du.

Min hybelvertinne kunne også finne på å sette seg ned å stirre mens jeg ammet. Og dersom barnet ikke tidde bom still med engang etter amming presterte hun å si at jeg ikke hadde nok...! Jeg ble veldig stresset av henne. Og dro ukentlig på helsestasjon og veide min tulle. Og hver uke fikk jeg bekreftet at vektøkningen var fin. Dersom jeg sa det til henne sa hun at dersom jeg ga "ordentlig" mat ville jeg slippe dra å veie... Snakk om!

Vi står som førstegangsfødende og blir dyttet full av "gode " råd fra noen som klart gir uttrykk for at de vet bedre.

Jeg klarte stå i mot presset fra min hybelvertinne til barnet var 4.5 mnd. Så begynte jeg med litt grøt om kveldene. Barn 2 og 3 ble fullammet i 6 og 7 mnd. Da hadde vi nemlig flyttet...

Mitt råd til deg er : stol på deg selv. Takk henne evt for omtanken, men fortell (eller få din mann til å fortelle) at du f.eks gjerne vil følge de anbefalingene som foreligger pr. idag.

Tusen takk for at du deler din erfaring og støtter. Det hjelper!

[lilium]

Hei,

jeg fullammet min sønn til han var nærmere 6 mnd. og ammet frem til han var 19 mnd (akkurat sluttet). Lille M har også alltid vært under "normalkurven", men har fulgt sin egen kurve helt perfekt fra begynnelsen. Det er jo derfor det er noe som heter gjennomsnitt - noen er over og andre under.......

Etter at vi begynte å introdusere fast føde rundt 5 1/2 mnd har det bare vært problemer. Lille M fikk store mageproblemer, med forstoppelse, navlebrokk og søvnløse netter som resultat. Svigermor klarte da å si at jeg nok burde SLUTTE å amme, det var sikkert noe med morsmelka som gjorde det...... ( Enda det med sikkerhet er en fordel for barna å bli ammet så lenge som mulig, særlig når de er sarte i magen.

Dersom svigermor ikke gir seg ville jeg gitt henne telefonnummeret til helsestasjonen og alliert meg med helsesøster. Så kan hun ta opp ting med helsesøster og forhåpentligvis gir hun seg når "fagekspertisen" backer deg opp.

Men så kan deg jo også være at hun uansett vet best da.....

[Gjest lommelun]

Hei. ser innlegget ditt er litt "gammelt" men jeg svarer nå likevel jeg! Kjenner meg veldig godt igjen, men du er heldig dersom du "bare" har problemer med at svigermor blander seg. Jeg fikk det fra ALLE kanter. Jeg ble helt utslitt av det og felles for alle som blandet seg var at de hadde forskjellige meninger om ALT. Ikke bare om amming. Jeg ble så lei til slutt at jeg sendte faktisk ut et brev til de det gjalt, for jeg orket ikke mere. Da fikk jeg selvsagt høre at "stakkars, du er nok sliten nå...". Ja, selvsagt var jeg sliten, men det er jo all denne innblandingen som er slitsom. Gjør det som er best for ditt barn og deg! Jeg ble foret som barn uansett hvor jeg var, mødrene til venninnnene mine stappet i meg mat hele tiden, fordi jeg var så tynn. Er i dag 80 kg (selvsagt altfor mye) og har ikke tatt skade av at jeg var tynn i barndommen.....