Adopsjonsekteskap?

[Gjest beriket]

Du skriver gjentatte ganger at du ikke har uttalt deg om hva du mener om å tillate ekteskap med adoptivbarn. Samtidig skriver du (kopiert fra ditt innlegg til hix ovenfor):

"I Sverige har man altså valgt ikke å la adopsjon stå i veien for ekteskap mellom adoptant og adoptivbarn. Det slår meg at kanskje dette er årsaken til den høye selvmordsraten blant utenlandskfødte kvinnlig adopterte i Sverige?"

Du tror denne bestemmelsen er årsak til mange selvmord - er ikke det et uttrykk for at du mener det er negativt?

Og så vil jeg gjerne komme med en saksopplysning:

Intim kontakt - alt fra den som er ønsket og frivillig fra begge parters side, til voldtekt og misbruk - har aldri latt seg regulere av noen ekteskapslov. Sexpress, incest, misbruk av mindreårige osv., har forekommet og vil forekomme så lenge det finnes steder å gjemme seg bort. En overgriper studerer neppe lovverket for å finne et smutthull før ugjerningen planlegges. Det finnes forhold som har karakter av misbruk selv om det er juridisk "lovlig" i den betydning at partene _kunne_ ha giftet seg, juridisk sett. F.eks. kan en ugift mann på 45 etter søknad få lov til å gifte seg med brorens stedatter på 17, men et forhold mellom dem kan likevel være preget av utnyttelse og av at han misbruker sin plass i familien.

Det er drifter og følelser som overstyrer tankene i slike tilfeller, ikke juridiske eller filosofiske konklusjoner. Så hvis du er bekymret for forbudte følelser og forhold innen familier, synes jeg ikke lovene rundt inngåelse av ekteskap er rette stedet å starte. Det finnes andre paragrafer som regulerer overgrep.

Hei laban

Takk for innlegget.

Dine semantiske kommentarer har jeg stor forståelse for.

For å unngå misforståelser så kommer innleggene fra meg i kronologisk orden.

Innledningsvis påpekte jeg bare en realitet uten å gi uttrykk for hva jeg mente om dette, slik jeg skrev, men senere må også jeg har lov til å gi uttrykk for mine meninger her.

I bunn og grunn tok jeg temaet opp fordi jeg syntes det avdekker uharmoniske sider ved adopsjon med tilhørende problemer. Mest av alt synes jeg det er galt, siden man den nordiske adopsjonskonvensjonen fra 30-tallet, har skilt lag i et så viktig signal som ekteskap mellom adoptanter og adoptivbarn ved at Sverige har opprettholdt slikt som godtagbart.

Selv om jeg ikke kan og vil fordømme noe, betyr ikke det at det er noe jeg støtter og finner skal være normen.

Jeg deler ikke alles tro på at følseslivet er noe som kan lovreguleres - særlig ikke når følelsene er i nær det naturlige mellommenneskelige og naturrettslige. (Slikt skaper ofte psykiske problemer, mener jeg)

Om en ung adoptert kvinne skulle forelske seg dypt i sin adoptivfar og adoptivfaren skulle "falle for" kvinnen, vil ikke jeg være blant de som fordømmer eller hyler opp om "incest", "blodskap","fy,fy", "politi" og kreve fengselsstraff.

Om en adoptivfar manipulerer sin kvinnlige adoptivdatter inn i et "forhold", vil jeg selvsagt være blant alle de som fordømmer adoptivfaren for dette og hevde at adoptivdatteren har vært utsatt for et overgrep/krenkelse.

Det store spørsmålet ved adopsjon, har er fremdeles å finne svar på hva som må til for at en adopsjon "kan antas" å bli til gagn for barnet og barna.

At adopsjon kan være til gagn for barn, er vel i realiteten en antagelse som man ennå ikke har kunnet eller gjort nevneverdige fordsøk på å bevise eller motbevise?

(Til alle de som roper om "bevis" her på forumet.)

Jeg synes mitt innlegg av i går har avdekket veldig mye i form av forskjellige og talende reaksjoner, holdninger, tanker og følelser om denne realiteten. I tillegg synes jeg temaet har avdekket at enkelte kan mestre den slags utfordringer eller prøvelser godt, mens andre ikke så bra.

Å forutsi hva som kan skje i adopsjonsforhold, er ikke lett, men å forberede seg selv på det utenkelige" og det man ikke liker å tenke på, mener jeg er en fordel for adopterte og for å lykkes godt med denne type foreldreskap.

(Også en adopsjonsteori)

Mvh

[favn]

Hei Snø!

Nå vet de som leser ditt innlegg hva du mener om det. Du har åpenbart laget dine terorier ("adopsjonsteori) om det ene og det andre pluss at du har din adopsjonsfilosofi. Greit det. Tar det til orientering.

Hva jeg har skrevet og ment om dette står på trykk, og jeg våget på slutten av diskusjonen å presentere min adopsjonsteori og adopsjonsfilosofi. Det må vel være greit det og?

Om bevis:

Har du, Snø, bevis på at ingen har brukt muligheten til å gifte seg? Eller hvor mange som har gjort det siden 1917 og frem til 1987?

Synes ikke man skal be om bevis når man selv ikke kan motbevise noe som helst!

Adopsjoner ble opphevet hvert år frem til 1987. Om du, Snø, vet årsaken til opphevelsene, så vet du ting du ikke skal vite. (Sakene var unntatt offentlighet og underlagt streng taushetsplikt)

Om vi i noe vesentlig er så uenig, kan jeg ikke se. Nå er det ikke slik at alle vet hvem som er adoptert eller ikke. Ennå er det mulig for barn å bli adoptert uten at alle skal måtte vite det. - Bare til litt ettertanke, Snø.

Ellers satte jeg pris på ditt engasjerte innlegg.

Takker for det.

PS. Jeg adopterte barn på en helt ordinær måte, så vennligst ikke forsøk å påstå noe du ikke kan bevise.

Vennlig hilsen

'Synes ikke man skal be om bevis når man selv ikke kan motbevise noe som helst!'

Til din informasjon:

Bevisbyrden ligger alltid på den som fremmer en påstand, ikke på andre som skal motbevise påstanden.

I dette tilfellet må altså du føre bevis for dine påstander om forhold / ekteskap mellom adoptivforeldre og adoptivbarn.

Hvis ikke du kan det, vil påstanden din forbli løs og usann.

[Gjest beriket]

'Synes ikke man skal be om bevis når man selv ikke kan motbevise noe som helst!'

Til din informasjon:

Bevisbyrden ligger alltid på den som fremmer en påstand, ikke på andre som skal motbevise påstanden.

I dette tilfellet må altså du føre bevis for dine påstander om forhold / ekteskap mellom adoptivforeldre og adoptivbarn.

Hvis ikke du kan det, vil påstanden din forbli løs og usann.

Hei favn

Mener jeg også skrev at man ikke skal be om bevis om man ikke kan legge frem motbevis.

Du påstår: "Hvis ikke du kan det, vil påstanden din forbli løs og usann."

Bevis påstanden om at min påstand er "usann"!

[favn]

Hei favn

Mener jeg også skrev at man ikke skal be om bevis om man ikke kan legge frem motbevis.

Du påstår: "Hvis ikke du kan det, vil påstanden din forbli løs og usann."

Bevis påstanden om at min påstand er "usann"!

Mener jeg også skrev at man ikke skal be om bevis om man ikke kan legge frem motbevis.

Du påstår: "Hvis ikke du kan det, vil påstanden din forbli løs og usann."

Bevis påstanden om at min påstand er "usann"!

***

Hehe, nice try. Not.

Min kommentar forteller deg at påstander må ha et belegg. Hvis ikke er de kun påstander og kan ikke tas på alvor.

Dine påstander har et innhold (av kontroversiell karakter). Hvis du ikke kan føre bevis for eller på annen måte dokumentere det du sier er påstandene dine døde, tomme og meningsløse.

Jeg kan godt eksemplifisere (elementær pedagogikk):

Min påstand er: 'Daglig fødes det barn med tre føtter.' Nå kan du motbevise det, jeg gidder ikke underbygge påstanden hvis ikke du har motbevis.

Absurd. Som du skjønner.

[hix]

Hei favn

Mener jeg også skrev at man ikke skal be om bevis om man ikke kan legge frem motbevis.

Du påstår: "Hvis ikke du kan det, vil påstanden din forbli løs og usann."

Bevis påstanden om at min påstand er "usann"!

Skjønner ikke dem som oppfordrer til ikke å lese innleggene dine!

Dette er jo stor humor!! :-)

[Gjest beriket]

Mener jeg også skrev at man ikke skal be om bevis om man ikke kan legge frem motbevis.

Du påstår: "Hvis ikke du kan det, vil påstanden din forbli løs og usann."

Bevis påstanden om at min påstand er "usann"!

***

Hehe, nice try. Not.

Min kommentar forteller deg at påstander må ha et belegg. Hvis ikke er de kun påstander og kan ikke tas på alvor.

Dine påstander har et innhold (av kontroversiell karakter). Hvis du ikke kan føre bevis for eller på annen måte dokumentere det du sier er påstandene dine døde, tomme og meningsløse.

Jeg kan godt eksemplifisere (elementær pedagogikk):

Min påstand er: 'Daglig fødes det barn med tre føtter.' Nå kan du motbevise det, jeg gidder ikke underbygge påstanden hvis ikke du har motbevis.

Absurd. Som du skjønner.

Hei igjen favn

Tror vi er inne på noe viktig her av hensyn til debattnivået på forumet "Adopsjon".

En påstand er en påstand. Nix mer og nix mindre.

Å påstå at en påstand er sann eller usann, krever normalt bevis.

Jeg nøyer meg med å fremlegge påstander, så får det være opp til den enkelte å vurdere holbarheten av påstanden.

Om man påstår at noen lyver eller presenterer "usannheter", innebærer det en beskyldning om at personen er urederlig og uhederlig.

Beskyldninger krever alltid bevis.

Enig om dette, favn?

[Gjest beriket]

Skjønner ikke dem som oppfordrer til ikke å lese innleggene dine!

Dette er jo stor humor!! :-)

Kjære deg Hix

Ikke vær slem mot meg da....

(Nå hadde jeg det omsider koselig her på forumet....inntil du......)

[hix]

Kjære deg Hix

Ikke vær slem mot meg da....

(Nå hadde jeg det omsider koselig her på forumet....inntil du......)

:-)

[favn]

Hei igjen favn

Tror vi er inne på noe viktig her av hensyn til debattnivået på forumet "Adopsjon".

En påstand er en påstand. Nix mer og nix mindre.

Å påstå at en påstand er sann eller usann, krever normalt bevis.

Jeg nøyer meg med å fremlegge påstander, så får det være opp til den enkelte å vurdere holbarheten av påstanden.

Om man påstår at noen lyver eller presenterer "usannheter", innebærer det en beskyldning om at personen er urederlig og uhederlig.

Beskyldninger krever alltid bevis.

Enig om dette, favn?

Skal det du påstår (som er alvorlig for mange, det skjønner du av responsen du får) bli tatt på alvor, må du underbygge det du sier.

I dette forumet er det mennesker som opplever det du sier som svært støtende. Dermed bør du fare seriøst fram. Det gjør du best ved å underbygge påstandene dine, ikke ved å kverulere ad absurdum.

[Gjest beriket]

Skal det du påstår (som er alvorlig for mange, det skjønner du av responsen du får) bli tatt på alvor, må du underbygge det du sier.

I dette forumet er det mennesker som opplever det du sier som svært støtende. Dermed bør du fare seriøst fram. Det gjør du best ved å underbygge påstandene dine, ikke ved å kverulere ad absurdum.

Hei igjen favn

Er det noen aktive her som blir tatt mer på alvor enn "beriket"?

- Absurd på alvor, vil jeg påstå!

mvh

[favn]

Hei igjen favn

Er det noen aktive her som blir tatt mer på alvor enn "beriket"?

- Absurd på alvor, vil jeg påstå!

mvh

Akkurat det kan jeg ikke uttale meg om. Er ingen 'adopsjons-vanker'.

Men du har sikkert tatt poenget mitt forlengst, ikke sant? Som jeg sa, mange tar åpenbart anstøt av påstandene dine. Da bør du vise at du er en seriøs aktør og begrunne dem.

[snø]

Hei Snø!

Nå vet de som leser ditt innlegg hva du mener om det. Du har åpenbart laget dine terorier ("adopsjonsteori) om det ene og det andre pluss at du har din adopsjonsfilosofi. Greit det. Tar det til orientering.

Hva jeg har skrevet og ment om dette står på trykk, og jeg våget på slutten av diskusjonen å presentere min adopsjonsteori og adopsjonsfilosofi. Det må vel være greit det og?

Om bevis:

Har du, Snø, bevis på at ingen har brukt muligheten til å gifte seg? Eller hvor mange som har gjort det siden 1917 og frem til 1987?

Synes ikke man skal be om bevis når man selv ikke kan motbevise noe som helst!

Adopsjoner ble opphevet hvert år frem til 1987. Om du, Snø, vet årsaken til opphevelsene, så vet du ting du ikke skal vite. (Sakene var unntatt offentlighet og underlagt streng taushetsplikt)

Om vi i noe vesentlig er så uenig, kan jeg ikke se. Nå er det ikke slik at alle vet hvem som er adoptert eller ikke. Ennå er det mulig for barn å bli adoptert uten at alle skal måtte vite det. - Bare til litt ettertanke, Snø.

Ellers satte jeg pris på ditt engasjerte innlegg.

Takker for det.

PS. Jeg adopterte barn på en helt ordinær måte, så vennligst ikke forsøk å påstå noe du ikke kan bevise.

Vennlig hilsen

"Nå vet de som leser ditt innlegg hva du mener om det"

Jeg er ikke redd for å si hva jeg står for.

"Hva jeg har skrevet og ment om dette står på trykk, og jeg våget på slutten av diskusjonen å presentere min adopsjonsteori og adopsjonsfilosofi. Det må vel være greit det og?"

Jeg skrev _ganske mange ganger_ i innlegget mitt at du må få lov til å mene og tro hva du vil. Jeg er ikke noe meningspoliti.

"Har du, Snø, bevis på at ingen har brukt muligheten til å gifte seg? Eller hvor mange som har gjort det siden 1917 og frem til 1987?"

Jeg skrev følgende i mitt innlegg:"Så lenge verken du eller jeg har bevis på at slike ekteskap er blitt inngått i nyere tid tror jeg det er mer sannsynlig at dette IKKE har funnet sted". Mitt poeng er at ingen av oss har bevis, og at det derfor er like sannsynlig at jeg har rett, som om du har rett.

"Synes ikke man skal be om bevis når man selv ikke kan motbevise noe som helst!"

Så det betyr at du bare kan slenge ut påstander i hytt og pine, som vi bare må akseptere?! Nop, tror ikke det! Bevisbyrden ligger på den som fremmer påstander. Som Favn påpekte :-)

"Adopsjoner ble opphevet hvert år frem til 1987. Om du, Snø, vet årsaken til opphevelsene, så vet du ting du ikke skal vite. (Sakene var unntatt offentlighet og underlagt streng taushetsplikt)"

Det gjelder også deg, beriket! Jeg påstår ikke at jeg vet det, for jeg har null ide. Jeg _tror_ bare ikke at det har skjedd.

"Om vi i noe vesentlig er så uenig, kan jeg ikke se."

Vel, da er det du som er blind :-)

"Nå er det ikke slik at alle vet hvem som er adoptert eller ikke. Ennå er det mulig for barn å bli adoptert uten at alle skal måtte vite det. - Bare til litt ettertanke, Snø."

Javel?? I jeg vil se den som kommer seg gjennom en adopsjonsprosess uten å fortelle det til verken venner eller familie. Bare plutselig dukker opp i familieselskap med et barn! Og om de klarte det - så vil de jo fremdeles ha et barn hos seg - og omverden VIL reagere om de plutselig giftet seg med dette barnet (når det ble voksent) - uavhengig om omgivelsene visste at dette barnet var adoptert eller ikke!

"PS. Jeg adopterte barn på en helt ordinær måte, så vennligst ikke forsøk å påstå noe du ikke kan bevise."

Sakset fra et av dine tidligere innlegg:

"Adopsjonene av de 3 søskenbarna skjedde i 1984 i fremmed stat. Det var barnas mor som bestemte matchingen og valgte meg som enslig adoptant. Formidler ble ikke brukt."

Det _er_ faktisk ikke en ordninær måte å adoptere barn på! Jeg skal overhode ikke uttale meg om lovligheten i det, for jeg har null info ut over de linjene du har skrevet her. Men i Norge er det faktisk slik at adopsjon skal skje via en formidler. Så jeg påstår ikke noe jeg ikke kan bevise. Jeg skrev at du ikke hadde adoptert barna dine på ordinær måte - noe du ikke har gjort, om det stemmer det du har skrevet tidligere.

Og du svarer ikke på halvparten av spørsmålene mine...

[Gjest beriket]

Akkurat det kan jeg ikke uttale meg om. Er ingen 'adopsjons-vanker'.

Men du har sikkert tatt poenget mitt forlengst, ikke sant? Som jeg sa, mange tar åpenbart anstøt av påstandene dine. Da bør du vise at du er en seriøs aktør og begrunne dem.

Favn...

Folk tar anstøt av så mye rart og forskjellig.

Nå tillegger du meg plutselig en forståelsesevne du tidligere har skrevet på grunnlag av at jeg ikke skulle ha.......

Betyr det at du mener jeg er eller kan være "seriøs"?

[Koreagull]

Skjønner ikke dem som oppfordrer til ikke å lese innleggene dine!

Dette er jo stor humor!! :-)

Det er akkurat det det er ;o)

også litt trist, kanskje...

[Gjest beriket]

"Nå vet de som leser ditt innlegg hva du mener om det"

Jeg er ikke redd for å si hva jeg står for.

"Hva jeg har skrevet og ment om dette står på trykk, og jeg våget på slutten av diskusjonen å presentere min adopsjonsteori og adopsjonsfilosofi. Det må vel være greit det og?"

Jeg skrev _ganske mange ganger_ i innlegget mitt at du må få lov til å mene og tro hva du vil. Jeg er ikke noe meningspoliti.

"Har du, Snø, bevis på at ingen har brukt muligheten til å gifte seg? Eller hvor mange som har gjort det siden 1917 og frem til 1987?"

Jeg skrev følgende i mitt innlegg:"Så lenge verken du eller jeg har bevis på at slike ekteskap er blitt inngått i nyere tid tror jeg det er mer sannsynlig at dette IKKE har funnet sted". Mitt poeng er at ingen av oss har bevis, og at det derfor er like sannsynlig at jeg har rett, som om du har rett.

"Synes ikke man skal be om bevis når man selv ikke kan motbevise noe som helst!"

Så det betyr at du bare kan slenge ut påstander i hytt og pine, som vi bare må akseptere?! Nop, tror ikke det! Bevisbyrden ligger på den som fremmer påstander. Som Favn påpekte :-)

"Adopsjoner ble opphevet hvert år frem til 1987. Om du, Snø, vet årsaken til opphevelsene, så vet du ting du ikke skal vite. (Sakene var unntatt offentlighet og underlagt streng taushetsplikt)"

Det gjelder også deg, beriket! Jeg påstår ikke at jeg vet det, for jeg har null ide. Jeg _tror_ bare ikke at det har skjedd.

"Om vi i noe vesentlig er så uenig, kan jeg ikke se."

Vel, da er det du som er blind :-)

"Nå er det ikke slik at alle vet hvem som er adoptert eller ikke. Ennå er det mulig for barn å bli adoptert uten at alle skal måtte vite det. - Bare til litt ettertanke, Snø."

Javel?? I jeg vil se den som kommer seg gjennom en adopsjonsprosess uten å fortelle det til verken venner eller familie. Bare plutselig dukker opp i familieselskap med et barn! Og om de klarte det - så vil de jo fremdeles ha et barn hos seg - og omverden VIL reagere om de plutselig giftet seg med dette barnet (når det ble voksent) - uavhengig om omgivelsene visste at dette barnet var adoptert eller ikke!

"PS. Jeg adopterte barn på en helt ordinær måte, så vennligst ikke forsøk å påstå noe du ikke kan bevise."

Sakset fra et av dine tidligere innlegg:

"Adopsjonene av de 3 søskenbarna skjedde i 1984 i fremmed stat. Det var barnas mor som bestemte matchingen og valgte meg som enslig adoptant. Formidler ble ikke brukt."

Det _er_ faktisk ikke en ordninær måte å adoptere barn på! Jeg skal overhode ikke uttale meg om lovligheten i det, for jeg har null info ut over de linjene du har skrevet her. Men i Norge er det faktisk slik at adopsjon skal skje via en formidler. Så jeg påstår ikke noe jeg ikke kan bevise. Jeg skrev at du ikke hadde adoptert barna dine på ordinær måte - noe du ikke har gjort, om det stemmer det du har skrevet tidligere.

Og du svarer ikke på halvparten av spørsmålene mine...

Hei Snø

Takker for reaksjonen din.

Om påstander og bevis, viser jeg til diskusjonen med "favn" om dette.

(For å slippe å gjenta meg selv og spare tid.)

Til dine spesielle momenter:

Jeg mener at det er mulig å adoptere et barn uten "at alle skal måtte vite det".

* De få som nødvendigvis får vite det, kan umulig være "alle". (En påstand)

Om min adopsjon i 1984 er å si at jeg bodde utenfor Norge og adopterte på en helt ordinær, lovlig og aktverdig måte.

Adopsjon er del av privatretten, så vær så snill og ikke bland det borti mine familiære forhold og mitt privatliv på en sådann måte!

- Gadd vite hva motivet ditt kan være med å gjøre noe slikt.

Ellers setter jeg pris på innlegget ditt.

[favn]

Favn...

Folk tar anstøt av så mye rart og forskjellig.

Nå tillegger du meg plutselig en forståelsesevne du tidligere har skrevet på grunnlag av at jeg ikke skulle ha.......

Betyr det at du mener jeg er eller kan være "seriøs"?

'Nå tillegger du meg plutselig en forståelsesevne du tidligere har skrevet på grunnlag av at jeg ikke skulle ha.......'

Denne setningen skjønner jeg ikke.

'Betyr det at du mener jeg er eller kan være "seriøs"?'

Jeg velger å forutsette at du, som andre, i utgangspunktet er seriøs.

Men hvis du serverer kontroversielle påstander du ikke vil eller kan begrunne, er det klart grunn til å spørre hva hensikten din er. Provokasjon?

[snø]

Hei Snø

Takker for reaksjonen din.

Om påstander og bevis, viser jeg til diskusjonen med "favn" om dette.

(For å slippe å gjenta meg selv og spare tid.)

Til dine spesielle momenter:

Jeg mener at det er mulig å adoptere et barn uten "at alle skal måtte vite det".

* De få som nødvendigvis får vite det, kan umulig være "alle". (En påstand)

Om min adopsjon i 1984 er å si at jeg bodde utenfor Norge og adopterte på en helt ordinær, lovlig og aktverdig måte.

Adopsjon er del av privatretten, så vær så snill og ikke bland det borti mine familiære forhold og mitt privatliv på en sådann måte!

- Gadd vite hva motivet ditt kan være med å gjøre noe slikt.

Ellers setter jeg pris på innlegget ditt.

"Jeg mener at det er mulig å adoptere et barn uten "at alle skal måtte vite det". * De få som nødvendigvis får vite det, kan umulig være "alle". (En påstand)"

Ikke gjør deg dum :-) Jeg mente ikke "alle" i form av alle i hele verden. Jeg snakker om - og skrev!! - "venner og familie". I denne sammenhengen er det _de- Som betyr noe. Det er i første rekke fra dem sanksjonene vil komme, om en skulle finne på å innlede et forhold til et barn man har ansvaret for - om det er som biologiske foreldre, adoptivforeldre, fosterforeldre eller verge.

"Om min adopsjon i 1984 er å si at jeg bodde utenfor Norge og adopterte på en helt ordinær, lovlig og aktverdig måte."

"som jeg skrev i innelgget mitt - jeg sier IKKE noe om lovligheten, for jeg vet bare det du skrev i innlegget ditt - og som jeg refererte. Og det er IKKE en ordninær måte å adoptere på. Du kan si nøyaktig hva du vil, men i såtilfelle har du en helt annet definisjon på "ordninær" enn det som er den vanlige norske...

"Adopsjon er del av privatretten,"

Javel??? Hva mener du nå med dette? Adopsjon er, så vidt jeg vet, lovregulert, og ingen privat affære i det hele tatt.

"så vær så snill og ikke bland det borti mine familiære forhold og mitt privatliv på en sådann måte!"

Jeg blander meg ikke bort i privatlivet ditt overhode. Vi diskuterer hva som er ordniær adopsjon eller ei. I innlegget du opprinnelig besvarte skrev jeg:

"Til det er det bare en ting å si - dine funderinger kan kun gjelde for DEG. Og om du synes at det mellommenneskelige (følelser for barna??) og naturrettslige (snakker du da om sex??) forholdet mellom adoptivbarn og deres foreldre er annerledes enn forholdet man har til biologiske barn, så skremmer det meg virkelig! Du sier at du har adoptert, men ikke gjennom vanlige kanaler - hadde du gjort det, hadde du IKKE blitt godkjent om du ga uttrykk for slike holdninger!"

Min påstand er enkelt og greit at mennesker som påstår det du påstår - og jeg siterer:

"Om en ung adoptert kvinne skulle forelske seg dypt i sin adoptivfar og adoptivfaren skulle "falle for" kvinnen, vil ikke jeg være blant de som fordømmer eller hyler opp om "incest", "blodskap","fy,fy", "politi" og kreve fengselsstraff."

Hvis du i en ORDINÆR, NORSK adospjonssak hadde fremmet denne holdningen overfor sosialkontor eller BUFA, så hadde du IKKE blitt godkjent.

Det å si det er IKKE å legge seg opp i dine privatretslige forhold. Det er å debatere dine holdninger til adopsjon, og forholdet mellom vi som adopterer og våre barn.

"- Gadd vite hva motivet ditt kan være med å gjøre noe slikt."

Motivet mitt er å diskutere det som for meg er syke meninger om forholdet mellom adoptivforeldre og barna deres.

Og du har FREMDELES IKKE kommentert mine spørsmål i mitt første innlegg. Til opplysning er det de setningene med spørsmålstegn.

[Gjest beriket]

'Nå tillegger du meg plutselig en forståelsesevne du tidligere har skrevet på grunnlag av at jeg ikke skulle ha.......'

Denne setningen skjønner jeg ikke.

'Betyr det at du mener jeg er eller kan være "seriøs"?'

Jeg velger å forutsette at du, som andre, i utgangspunktet er seriøs.

Men hvis du serverer kontroversielle påstander du ikke vil eller kan begrunne, er det klart grunn til å spørre hva hensikten din er. Provokasjon?

Hei favn

Om noe kan diskuteres, må vel være avhengig av at ikke alle er enige eller tolker og vurderer realiten, virkeligheten og sannheten lik?

Selv har jeg ikke behov for å "vinne" diskusjoner om temaer av forskjellig art, men er interessert i hva andre mener om teamet for selv å bli beriket med mer innsikt, kunnskap og forståelse.

At jeg kan påstå, mene og tro ting som ikke er helt korrekte og sanne på områder hvor sannheten neppe er klar for noen (eksempelvis adopsjonens verdi for barn), vil måtte inntreffe.

De filosofiske spørsmål er jo knyttet til hva er "sannheten" eller "virkeligheten", vil jeg påstå jeg tror.

Jeg vil påstå at mange her på DOL har hatt nytte av mine innlegg, men også at en del tør ikke vise det av frykt for å bli utstøtt av "det gode, gamle selskap" som synes å være en realitet her. (Ikke alle er med i det, etter det jeg har forstått.)

Kanskje har jeg i min uvitenhet kommet til å prike borti den interne "maktbalansen" her på DOL, men det har aldri vært min mening.

Jeg har allerede lært utrolig mye om sider ved adopsjonen på utrolig kort tid, takket være all den respons og den spesielle mottagelse jeg har fått her på DOL siden 18.5.03.

Egentlig har føler jeg meg meget godt mottatt når jeg ser bortifra den merkverdige og uforståelige mistenkeliggjøring jeg fikk oppleve.

Hva som provoserer enkelte eller mange, er noe jeg ikke kunne vite noe om da jeg begynte å være aktiv her på DOL. - Nå vet jeg masse om det.

Synes "runden" med deg i dag har vært fin og at den forhåpentlig kan avsluttes med større forståelse og for hverandres innlegg, motiver og følelser.

Jeg synes du er et hyggelig treff på "adopsjon"

[Gjest beriket]

"Jeg mener at det er mulig å adoptere et barn uten "at alle skal måtte vite det". * De få som nødvendigvis får vite det, kan umulig være "alle". (En påstand)"

Ikke gjør deg dum :-) Jeg mente ikke "alle" i form av alle i hele verden. Jeg snakker om - og skrev!! - "venner og familie". I denne sammenhengen er det _de- Som betyr noe. Det er i første rekke fra dem sanksjonene vil komme, om en skulle finne på å innlede et forhold til et barn man har ansvaret for - om det er som biologiske foreldre, adoptivforeldre, fosterforeldre eller verge.

"Om min adopsjon i 1984 er å si at jeg bodde utenfor Norge og adopterte på en helt ordinær, lovlig og aktverdig måte."

"som jeg skrev i innelgget mitt - jeg sier IKKE noe om lovligheten, for jeg vet bare det du skrev i innlegget ditt - og som jeg refererte. Og det er IKKE en ordninær måte å adoptere på. Du kan si nøyaktig hva du vil, men i såtilfelle har du en helt annet definisjon på "ordninær" enn det som er den vanlige norske...

"Adopsjon er del av privatretten,"

Javel??? Hva mener du nå med dette? Adopsjon er, så vidt jeg vet, lovregulert, og ingen privat affære i det hele tatt.

"så vær så snill og ikke bland det borti mine familiære forhold og mitt privatliv på en sådann måte!"

Jeg blander meg ikke bort i privatlivet ditt overhode. Vi diskuterer hva som er ordniær adopsjon eller ei. I innlegget du opprinnelig besvarte skrev jeg:

"Til det er det bare en ting å si - dine funderinger kan kun gjelde for DEG. Og om du synes at det mellommenneskelige (følelser for barna??) og naturrettslige (snakker du da om sex??) forholdet mellom adoptivbarn og deres foreldre er annerledes enn forholdet man har til biologiske barn, så skremmer det meg virkelig! Du sier at du har adoptert, men ikke gjennom vanlige kanaler - hadde du gjort det, hadde du IKKE blitt godkjent om du ga uttrykk for slike holdninger!"

Min påstand er enkelt og greit at mennesker som påstår det du påstår - og jeg siterer:

"Om en ung adoptert kvinne skulle forelske seg dypt i sin adoptivfar og adoptivfaren skulle "falle for" kvinnen, vil ikke jeg være blant de som fordømmer eller hyler opp om "incest", "blodskap","fy,fy", "politi" og kreve fengselsstraff."

Hvis du i en ORDINÆR, NORSK adospjonssak hadde fremmet denne holdningen overfor sosialkontor eller BUFA, så hadde du IKKE blitt godkjent.

Det å si det er IKKE å legge seg opp i dine privatretslige forhold. Det er å debatere dine holdninger til adopsjon, og forholdet mellom vi som adopterer og våre barn.

"- Gadd vite hva motivet ditt kan være med å gjøre noe slikt."

Motivet mitt er å diskutere det som for meg er syke meninger om forholdet mellom adoptivforeldre og barna deres.

Og du har FREMDELES IKKE kommentert mine spørsmål i mitt første innlegg. Til opplysning er det de setningene med spørsmålstegn.

Snø....

Nå synes jeg du blander sammen mine innlegg, momenter og temaer til en uspiselig "graut".

Du kan sikkert "koke sammen" noe bedre enn slikt.

Vennlig hilsen

[snø]

Snø....

Nå synes jeg du blander sammen mine innlegg, momenter og temaer til en uspiselig "graut".

Du kan sikkert "koke sammen" noe bedre enn slikt.

Vennlig hilsen

Jeg har sitert det du har skrevet her på DOL - og at det er totalt uspiselig kan vi faktisk være enige om :-) Det er godt å se at til og med du ser at det du skriver er langt fra lett fordøyelig....

Og jeg konstanterer at du ikke vil svare på spørsmålene i mitt første innlegg.

Unvikelse av vanskelige spørsmål er tydeligvis strategien din....