Ekte og uekte

[PREETI]

Jeg får stadig spm fra mennesker som faktisk har stilt det samme spm før,om hvem som er mine "ekte" foreldre. Noen ganger blir jeg så lei av å svare at.. mine ekte foreldre bor jo i Norge,de elsker meg over alt,jeg elsker dem og vi er en ekte familie.

Hvorfor skal alle andre absolutt lure så mye? Noen ganger virker det som de vil prøve å splitte tvil..

Jeg liker ikke heller ordet ekte foreldre.

Min mening er at mine foreldre er like ekte som mine biologiske ville verdt om de hadde oppfostret meg.

Nå er dette kanskje mer et innlegg enn et spm,men jeg vil gjerne ha andres synspunkt.

Snakket med en i klassen i dag,og da stilte hun dette spm igjen. Hun har stilt det før,og det er en gang for mye synes jeg.

Kanskje jeg er sårbar ang dette,kan godt hende.. for det får meg til å føle meg mindre "ekte"

Innser gjerne at jeg er litt sårbar på dette punktet,men respekt og forståelse fra andre om dette ville gjerne vært fint.

Når folk som ikke engang er nære venner spør,da begynner jeg å lure.

Dette gjelder langt fra alle,men det gjelder en del,og jeg synes en del er for mye.

Særlig når jeg føler jeg gjentar meg selv en million ganger

Beklager for et litt negativt innlegg denne gang,men litt tilbakemelding er noe jeg virkelig kan trenge akkurat nå..

Klem,

[rao]

Kjære deg ))

Selvfølgelig er foreldrene dine de EKTE foreldrene dine !!!! Jeg har også fått dette spørsmålet mange ganger, og da blir jeg jo bare stående å se dumt på de som spør, for hvordan kan noen foreldre bli mere ekte enn adoptivforeldrene mine ??(på godt og vondt.... *s*)

Jeg er faktisk av den oppfatningen, at om jeg hadde truffet min biologiske mor, så ville jeg aldri ha følt at hun var noen ektere mor enn den jeg allerede har. Jeg tviler faktisk på om jeg hadde følt noe annet enn i beste fall vennskap med henne. Mammaen min hadde hun i allefall aldri kunne blitt.

Stå på PREETI, og ikke la deg knekke av at folk spør. I de fleste tilfellene er det jo ren og skjær nyskjerrighet som gjør at de spør.

Klem fra

[Gjest beriket]

Hei PREETI

Denne adopterte kjenner godt igjen det du erfarer. Også jeg synes det var slitsomt til tider.

Da jeg begynte på skolen svarte jeg: "Jeg er EKTE adoptert! Det er ikke du!"

Da jeg ble noe eldre sa jeg:"Jeg er så heldig å ha både mamma,pappa, mor og far som har gitt meg et kjempefint liv og en spennende kjempefamilie."

For meg virket dette bra.Om det ville virket i dag, vet jeg ikke. Kanskje verd et forsøk?

[fei1365380229]

Hei PREETI

Først vil jeg si at jeg skjønner deg veldig godt når du reagerer på dette ordet "ekte".

Har vært adoptivmor i bare 4 mnd. nå og har fått disse spørsmålene noen ganger allerede. "Hvem er hennes ekte foreldre" og "hvem er hennes ordentlige foreldre". Men jeg har fått disse spørsmålene fra barn, ikke fra voksne, så jeg prøver så godt jeg kan å forklare at det er vi som er hennes ordentlige og ekte foreldre. Jeg tror kanskje små barn ikke har så stort ordforråd ennå at de vet hva "biologiske" foreldre er for noe. Eller at det ihvertfall er et så voksent ord at de ikke bruker det. Jeg kjenner at jeg blir litt lei meg når noen mener jeg ikke er helt ekte mamma eller at noen tror at jeg ikke har like sterke følelser for dette barnet som mine biologiske barn. En annen ting jeg ikke liker er når noen sier at vi har vært snille som har tatt til oss dette barnet, for det var vi nemlig ikke. Vi har bare vært så utrolig heldige å få nok en vidunderlig datter.

Og når jeg reagerer som jeg gjør, så skjønner jeg veldig godt at du gjør det, men de aller fleste mener nok kanskje ikke noe vondt med det. De er vel bare nysgjerrige??

Men jeg er helt sikker på at du klarer å gi dem et godt svar, og det skal jeg også gjøre så godt jeg kan.

Rett før vi reiste til Kina for å hente vår datter fortalte jeg til en som var innom jobben at vi skulle ned å hente en liten datter. Hun spurte hvor mange "egne" jeg hadde. Jeg svarte at jeg hadde tre "egenfødte" fra før, og da beklaget hun seg og sa at ja selvfølgelig så blir jo alle dine egne. Dette var en godt voksen, utdannet dame som det ikke var noe vondt i, så du ser det er ikke alltid like lett å vite hvilke ord og uttrykk man skal bruke.

Dette ble kanskje noe rotete, men alt var godt ment.

Fortsett å skrive PREETI, jeg syns det er kjempeinteressant å lese dine innlegg her.

[PREETI]

Kjære deg ))

Selvfølgelig er foreldrene dine de EKTE foreldrene dine !!!! Jeg har også fått dette spørsmålet mange ganger, og da blir jeg jo bare stående å se dumt på de som spør, for hvordan kan noen foreldre bli mere ekte enn adoptivforeldrene mine ??(på godt og vondt.... *s*)

Jeg er faktisk av den oppfatningen, at om jeg hadde truffet min biologiske mor, så ville jeg aldri ha følt at hun var noen ektere mor enn den jeg allerede har. Jeg tviler faktisk på om jeg hadde følt noe annet enn i beste fall vennskap med henne. Mammaen min hadde hun i allefall aldri kunne blitt.

Stå på PREETI, og ikke la deg knekke av at folk spør. I de fleste tilfellene er det jo ren og skjær nyskjerrighet som gjør at de spør.

Klem fra

Hei:)

Takk for nyttige og interessante tilbakemeldinger. Jeg tror nødvendigvis ikke at folk sier dette for å såre meg.. de fleste aner nok ingenting om at dette er et litt "følsomt" tema for meg. Det er klart at å være nysgjerrig er naturlig,og at å spørre da er det mest naturlige å gjøre. Men når samme person kan spørre flere ganger,eller ikke gi seg ved et svar kan en bli litt irritert.

Det kan virke som de tror de vet bedre enn meg hva jeg føler.

Hvis jeg hadde tatt det opp,hadde de nok brukt andre ord enn ekte og uekte,men..vet ikke om det er riktig,heller.

Det er ikke ofte jeg får slike spm,men noen ganger får jeg det,da..

Rao: Har jeg misforstått når jeg trodde du var en av de som skulle adoptere?

Takk for kjempefine svar til alle sammen som har skrevet i allefall.

Sommerklemmer fra,

[rao]

Hei:)

Takk for nyttige og interessante tilbakemeldinger. Jeg tror nødvendigvis ikke at folk sier dette for å såre meg.. de fleste aner nok ingenting om at dette er et litt "følsomt" tema for meg. Det er klart at å være nysgjerrig er naturlig,og at å spørre da er det mest naturlige å gjøre. Men når samme person kan spørre flere ganger,eller ikke gi seg ved et svar kan en bli litt irritert.

Det kan virke som de tror de vet bedre enn meg hva jeg føler.

Hvis jeg hadde tatt det opp,hadde de nok brukt andre ord enn ekte og uekte,men..vet ikke om det er riktig,heller.

Det er ikke ofte jeg får slike spm,men noen ganger får jeg det,da..

Rao: Har jeg misforstått når jeg trodde du var en av de som skulle adoptere?

Takk for kjempefine svar til alle sammen som har skrevet i allefall.

Sommerklemmer fra,

Hei igjen )). Neida du har ikke misforstått...

jeg _er_ adoptert, jeg _har_ adoptert en liten tulle fra Kina og jeg _skal_ adoptere en lillesøster eller lillebror til. I tillegg har jeg to egenfødte.)).

Klem fra

[PREETI]

Hei igjen )). Neida du har ikke misforstått...

jeg _er_ adoptert, jeg _har_ adoptert en liten tulle fra Kina og jeg _skal_ adoptere en lillesøster eller lillebror til. I tillegg har jeg to egenfødte.)).

Klem fra

Så spennende,da

Å adoptere når en selv er adoptert er sikkert interessant:) Kan tenke meg å gjøre det samme selv.

Klem;)

[favn]

Skjønner godt at du blir lei og såret av det du opplever som utidig spørring og graving.

Men det er nok blandingen av tankeløshet og nysgjerrighet som ligger bak den type spørsmål.

Du skriver om ei jente 'i klassen' - da er dere vel ikke så gamle.

Ta det som en utfordring og opplys folk. Hvis du gidder.

Du kan også med fordel spørre dem tilbake... 'hvorfor spør du om det, det var litt rart, hva mener du med 'ekte foreldre'?'

[favn]

Skjønner godt at du blir lei og såret av det du opplever som utidig spørring og graving.

Men det er nok blandingen av tankeløshet og nysgjerrighet som ligger bak den type spørsmål.

Du skriver om ei jente 'i klassen' - da er dere vel ikke så gamle.

Ta det som en utfordring og opplys folk. Hvis du gidder.

Du kan også med fordel spørre dem tilbake og dermed få dem til å tenke gjennom sin egen tankeløshet... 'hvorfor spør du om det, det var litt rart, hva mener du med 'ekte foreldre'?'

[PREETI]

Skjønner godt at du blir lei og såret av det du opplever som utidig spørring og graving.

Men det er nok blandingen av tankeløshet og nysgjerrighet som ligger bak den type spørsmål.

Du skriver om ei jente 'i klassen' - da er dere vel ikke så gamle.

Ta det som en utfordring og opplys folk. Hvis du gidder.

Du kan også med fordel spørre dem tilbake og dermed få dem til å tenke gjennom sin egen tankeløshet... 'hvorfor spør du om det, det var litt rart, hva mener du med 'ekte foreldre'?'

Vi er 15,og går i niende klassing.

Jeg vet at uvitenhet for adopterte er stor,og det er greit,men noen ganger synes jeg også at når en er såpass gammel trenger en ikke å spørre og grave så mye. Blant barn er jo dette greit,men mine foreldre har i allefall lært meg opp til ikke å spørre så mye om tema jeg ikke har noe med.

Når jenta,i tilegg ikke er noen særlig god venn av meg og bruker slike slitte uttrykk reagerer jeg med å bli litt irritert.

Vet at dette kan komme av at dette er et sårbart tema for meg,og det synes jeg andre bare bør akseptere.

Når jeg svarer ganske unvikede burde ikke hintet være så vanskelig å ta,eller??

Klem,

[favn]

Vi er 15,og går i niende klassing.

Jeg vet at uvitenhet for adopterte er stor,og det er greit,men noen ganger synes jeg også at når en er såpass gammel trenger en ikke å spørre og grave så mye. Blant barn er jo dette greit,men mine foreldre har i allefall lært meg opp til ikke å spørre så mye om tema jeg ikke har noe med.

Når jenta,i tilegg ikke er noen særlig god venn av meg og bruker slike slitte uttrykk reagerer jeg med å bli litt irritert.

Vet at dette kan komme av at dette er et sårbart tema for meg,og det synes jeg andre bare bør akseptere.

Når jeg svarer ganske unvikede burde ikke hintet være så vanskelig å ta,eller??

Klem,

At du blir sint og lei er helt forståelig.

Kanskje du kan tenke litt småondt inne i deg at 'hun der, hun er jammen ikke mye smart!'. Hjelper kanskje litt... ;-)

[Gjest beriket]

Skjønner godt at du blir lei og såret av det du opplever som utidig spørring og graving.

Men det er nok blandingen av tankeløshet og nysgjerrighet som ligger bak den type spørsmål.

Du skriver om ei jente 'i klassen' - da er dere vel ikke så gamle.

Ta det som en utfordring og opplys folk. Hvis du gidder.

Du kan også med fordel spørre dem tilbake og dermed få dem til å tenke gjennom sin egen tankeløshet... 'hvorfor spør du om det, det var litt rart, hva mener du med 'ekte foreldre'?'

Hei favn

Jeg synes ditt forslag vil være som å "kaste bensin på bålet".

Overse, neglisjer eller vær kontant tilbake, tror jeg er det som virker på den rette måten.

[favn]

Hei favn

Jeg synes ditt forslag vil være som å "kaste bensin på bålet".

Overse, neglisjer eller vær kontant tilbake, tror jeg er det som virker på den rette måten.

'Den rette måten'... hm, det kommer kanskje an på hvilket motiv, vilje, innstilling man selv har. Vil jeg være i fred eller vil jeg opplyse de uvitende?

[Gjest beriket]

'Den rette måten'... hm, det kommer kanskje an på hvilket motiv, vilje, innstilling man selv har. Vil jeg være i fred eller vil jeg opplyse de uvitende?

Hei favn

Jeg tenkte utifra at det var en 15-åring som kjente PREETI godt og i lang tid hadde visst PREETI var adoptert og kjente godt til foreldreskapet til PREETI.

I dag er det vel få 15-åringer som ikke har møtt på noen adopterte i sitt liv tidligere og mange ganger?

Fred? Det er mange måter å oppnå fred på, sikre freden og hindre at det blir ufred.