Hva er risikoen?

[snø]

Snø...

Ikke misforstå da. *ler*

Jeg ville med temaet vite mer om risikoen og har altså fått det.

* Det kan da ikke være noe problem.

Problem ville det vært om risikoen var stor eller ikke akseptabel, men er den liten (hvilket det går ann å tro den er), så er det ikke noe problem.

Risikofaktoren er altså ikke lik for de colombianskfødte, de kinesiskfødte og de koreanskfødte; sannsynligvis lavest for de kinesiskfødte.

Jeg har forstått det slik av Adopsjonsforum får barna fra få og faste barnehjem i Colombia som hver har sitt naturlige tilsigsområde. Sier ikke det litt om risikofaktoren da?

"Jeg har forstått det slik av Adopsjonsforum får barna fra få og faste barnehjem i Colombia som hver har sitt naturlige tilsigsområde. Sier ikke det litt om risikofaktoren da?"

Da har du misforstått. Barna fra Colombia kommer både fra noen konkrete barnehjem, men også fra ulike diskrikt i hele Colombia (via ICBF). Barnehjemmene ligger i Cali og Bogota. Bogota har 5 milioner innbyggere, Cali har over 2 milioner innbyggere. Litt av noen "tilsigsområder", altså...

Så jeg tror rett og slett vi må konkludere med at det er en minimal sjanse for at et barn adoptert til Norge skal gå henn og treffe på og forelske seg (gjensidig!) i en biologisk hel- eller halvsøsken.

Som Zeta sa - om det mot all formodning og statistikks skulle skje er adospjosnmiljøet i Norge relativt lite og gjennomsiktelig.

Jeg ville vært atskillig mer skeptisk til hvem jeg innlater meg med om jeg var norskfødt....

[snø]

Risikoen er altså ikke lik null og forskjellige at hvilket land, region, by de adopterte kommer fra.

En del adopterte er faktisk veldig opptatt av dette, enten opptattheten er forankret i en realistisk oppfatning eller ikke. Dette kan påvirke en del adopteres valg av kjærester ved at enkelte blir valgt bort.

Dette er den realistisk virkelighet som egentlig teller for meg og de det teller for.

Jeg synes BUFA kunne gjort en skikkelig risikoanalyse for å se om det kunne være behov for tiltak av forskjellig art.

"En del adopterte er faktisk veldig opptatt av dette, enten opptattheten er forankret i en realistisk oppfatning eller ikke. Dette kan påvirke en del adopteres valg av kjærester ved at enkelte blir valgt bort."

De adopterte som bekymrer seg for dette bør opplyses om at det hadde vært atskillig større sjanse for å havne i et forhold med et biologisk søsken om de hadde vært født og oppvokst i Norge. Og om de skulle treffe noen og være veldig i tvil om de muligens, kanskje kan være i slekt, så er DNA-test en fin ting :-)

"Jeg synes BUFA kunne gjort en skikkelig risikoanalyse for å se om det kunne være behov for tiltak av forskjellig art."

Jeg tror nesten at vi har tatt den risikoanalysen her på DOL jeg, og jeg tror vi kan konkludere med at om BUFA skal sette inn noen tiltak, så bør det være overfor bygdenorge ;o) Som det er blitt påpekt i en rekke innlegg - det foregår veldig mye snusk og utroskap i landet vårt. Og sjansen for at "resultatene" av disse affærene skal innlede forhold er uendelig mange ganger større enn sjansen for at to biologiske søsken uavnhengig av hverandre skal adopteres til Norge, treffe hverandre her og så innlede et forhold.

[Gjest beriket]

"Jeg har forstått det slik av Adopsjonsforum får barna fra få og faste barnehjem i Colombia som hver har sitt naturlige tilsigsområde. Sier ikke det litt om risikofaktoren da?"

Da har du misforstått. Barna fra Colombia kommer både fra noen konkrete barnehjem, men også fra ulike diskrikt i hele Colombia (via ICBF). Barnehjemmene ligger i Cali og Bogota. Bogota har 5 milioner innbyggere, Cali har over 2 milioner innbyggere. Litt av noen "tilsigsområder", altså...

Så jeg tror rett og slett vi må konkludere med at det er en minimal sjanse for at et barn adoptert til Norge skal gå henn og treffe på og forelske seg (gjensidig!) i en biologisk hel- eller halvsøsken.

Som Zeta sa - om det mot all formodning og statistikks skulle skje er adospjosnmiljøet i Norge relativt lite og gjennomsiktelig.

Jeg ville vært atskillig mer skeptisk til hvem jeg innlater meg med om jeg var norskfødt....

Snø.....

Hvis det bare var ett eneste barnehjem i Bogata og Cali som barn for utenlandske adopsjoner gikk gjennom, er jeg helt enig i din analyse. Men er det 20 eller 50 spredt rundt i byene, med hver sine tilsigsområder, blir risikoen mange ganger større.

Det var mitt poeng.

Jeg har fått høre om kvinner (svært få) i Norge som har boradoptert hele 10 barn. Om alle ble bortadoptert over en 15 års periode til Hamar, ville vel risikoen vært stor i forhold til Oslo eller hele landet eller hele USA. (Noen havnet visst der.)

I Kina går vel ikke alle barn til utenlandsadopsjon gjennom ett eneste barnehjem.

Jeg synes vi begynner å nærme oss et grunnlag for en risikoanalyse, men ser at et solid grunnlag neppe er mulig her på DOL.

Ikke-adopterte i Norge kan lett kontrollere dette ved å få opplysninger fra folkeregisteret, men det kan jo ikke adopterte.

[Gjest beriket]

Hva mener du med forhold? Vennskapelig familiært eller seksuelt?

Sjansene er nok minimale for både familiært og seksuelt. Som snø og andre skriver, så er nok sjansene større for at en eller annnen Ola Norman er gift med sin hel- eller halvbiologiske søster Kari. Landet vårt er ikke så stort og utemomekteskapelig forhold har vel eksistert like lenge som ekteskap har foregått.

Heldigvis skjer det at adopterte finner sine biologiske søsken. Noen ganger som et resultat av søk i fødelandet og andre ganger gjennom tilfeldighet og noen ganger blir de adoptert inn i samme familie.

Jeg har enda til gode å ha hørt historier der adopterte som har funnet hverandre, innledet et seksuelt betinget forhold, for så å finne ut at de er biologisk søsken. Vårt land er ikke så stort og adopsjonsmiljøet forholdsvis gjennomsiktig. Man vet som oftest hvor man kommer fra og hvem som er biologisk søsken. Selv om ikke gud og hvermannsen vet det, så vet den nærmeste familien det.

Hvorfor oppkonstruerer du problemstillinger som er ikke-eksisterende? Lite å gjøre på kammerset?

Fint Zeta!

Glad for dine vurderinger, men jeg deler ikke dine konklusjoner helt ut.

Jeg tviler på at de fleste utenlandsfødte venter med å innlede noe forhold til noen av samme nasjonale opprinnelse til de har fått den hele og fulle oversikten over biologiske hel- og halvsøsken og hvor de befinner seg, men .... kan selvsagt ta feil.

[snø]

Snø.....

Hvis det bare var ett eneste barnehjem i Bogata og Cali som barn for utenlandske adopsjoner gikk gjennom, er jeg helt enig i din analyse. Men er det 20 eller 50 spredt rundt i byene, med hver sine tilsigsområder, blir risikoen mange ganger større.

Det var mitt poeng.

Jeg har fått høre om kvinner (svært få) i Norge som har boradoptert hele 10 barn. Om alle ble bortadoptert over en 15 års periode til Hamar, ville vel risikoen vært stor i forhold til Oslo eller hele landet eller hele USA. (Noen havnet visst der.)

I Kina går vel ikke alle barn til utenlandsadopsjon gjennom ett eneste barnehjem.

Jeg synes vi begynner å nærme oss et grunnlag for en risikoanalyse, men ser at et solid grunnlag neppe er mulig her på DOL.

Ikke-adopterte i Norge kan lett kontrollere dette ved å få opplysninger fra folkeregisteret, men det kan jo ikke adopterte.

"Hvis det bare var ett eneste barnehjem i Bogata og Cali som barn for utenlandske adopsjoner gikk gjennom, er jeg helt enig i din analyse. Men er det 20 eller 50 spredt rundt i byene, med hver sine tilsigsområder, blir risikoen mange ganger større."

Det er 8 private barnehjem som formidler barn for utenlandsadopsjon i HELE Colombia.

"Jeg har fått høre om kvinner (svært få) i Norge som har boradoptert hele 10 barn."

Jeg har hørt om en kvinne som har boradadoptert 6 barn. Til USA. Alle har fått samme adoptivforeldre.

"Om alle ble bortadoptert over en 15 års periode til Hamar, ville vel risikoen vært stor i forhold til Oslo eller hele landet eller hele USA. (Noen havnet visst der.)"

Om månen var en gul ost og falt ned i hodet på meg ;o) Colombia formidler barn til en rekke land. Ikke bare USA og Norge, men Danmark, Sverige, Finnland, Nederland, Frankrike, Spania, Australia. For å ikke snakke om den store andelen som går til innelandsadopsjon. En brøkdel havner i Norge. Så klart hvist så fremt i fall så er det en mikroskopisk mulighet. Det er en mikroskopisk mulighet for mye rart...

"I Kina går vel ikke alle barn til utenlandsadopsjon gjennom ett eneste barnehjem."

Neida, det vil jo være snålt med tanke på Kinas størrelse... Men jeg trodde vi var blitt enige om at det var veldig lite sannsynlig at to lesbiske biologiske søsken skulle treffe på hverandre - og forelske seg i hverandre - her i Norge ;o)

"Jeg synes vi begynner å nærme oss et grunnlag for en risikoanalyse, men ser at et solid grunnlag neppe er mulig her på DOL."

jeg synes _ikke_ det som er kommet her gir noe grunnlag for noen risikoanalyse, nei. Bortsett fra med tanke på hvor mange norskfødte gutter & jenter som burde bekymre seg for om foreldrenes sidespran har ført til barn som de potensielt sett kan innlede et forhold til ;o)

"Ikke-adopterte i Norge kan lett kontrollere dette ved å få opplysninger fra folkeregisteret, men det kan jo ikke adopterte."

Feil, feil, feil. Hvor mange ikke-adopterte tror du står oppført med ingen far eller feil far i folkeregisterert? Om jeg hadde hatt en affære som førte til at jeg ble gravid med en annen enn min mann, og ikke ønsket at noen skulle vite det - tror du da jeg hadde oppgitt rett barnefar? Dessuten er det jo også etter loven slik at den en er gift med, automatisk blir barnefar.

Dessuten begynner det etterhvert - i alle fall fra Colombia - å bli en god del barn etter hvert som har papirer på hvem som er både biologisk mor og far.

Du konstruerer en situasjon her, beriket, som det er minimal sjanse for at skal oppstå. Som sagt tidligere. Om to adopterte skulle treffes og forelske seg er det fullt mulig for dem å ta en DNA-test, om de er så mye som vagt i tvil om de er i slekt.

Jeg ser ikke helt vitsen med å skape problemer som ikke finnes.

[PREETI]

studert filosofi eller noe i den grad?

[Gjest beriket]

"Hvis det bare var ett eneste barnehjem i Bogata og Cali som barn for utenlandske adopsjoner gikk gjennom, er jeg helt enig i din analyse. Men er det 20 eller 50 spredt rundt i byene, med hver sine tilsigsområder, blir risikoen mange ganger større."

Det er 8 private barnehjem som formidler barn for utenlandsadopsjon i HELE Colombia.

"Jeg har fått høre om kvinner (svært få) i Norge som har boradoptert hele 10 barn."

Jeg har hørt om en kvinne som har boradadoptert 6 barn. Til USA. Alle har fått samme adoptivforeldre.

"Om alle ble bortadoptert over en 15 års periode til Hamar, ville vel risikoen vært stor i forhold til Oslo eller hele landet eller hele USA. (Noen havnet visst der.)"

Om månen var en gul ost og falt ned i hodet på meg ;o) Colombia formidler barn til en rekke land. Ikke bare USA og Norge, men Danmark, Sverige, Finnland, Nederland, Frankrike, Spania, Australia. For å ikke snakke om den store andelen som går til innelandsadopsjon. En brøkdel havner i Norge. Så klart hvist så fremt i fall så er det en mikroskopisk mulighet. Det er en mikroskopisk mulighet for mye rart...

"I Kina går vel ikke alle barn til utenlandsadopsjon gjennom ett eneste barnehjem."

Neida, det vil jo være snålt med tanke på Kinas størrelse... Men jeg trodde vi var blitt enige om at det var veldig lite sannsynlig at to lesbiske biologiske søsken skulle treffe på hverandre - og forelske seg i hverandre - her i Norge ;o)

"Jeg synes vi begynner å nærme oss et grunnlag for en risikoanalyse, men ser at et solid grunnlag neppe er mulig her på DOL."

jeg synes _ikke_ det som er kommet her gir noe grunnlag for noen risikoanalyse, nei. Bortsett fra med tanke på hvor mange norskfødte gutter & jenter som burde bekymre seg for om foreldrenes sidespran har ført til barn som de potensielt sett kan innlede et forhold til ;o)

"Ikke-adopterte i Norge kan lett kontrollere dette ved å få opplysninger fra folkeregisteret, men det kan jo ikke adopterte."

Feil, feil, feil. Hvor mange ikke-adopterte tror du står oppført med ingen far eller feil far i folkeregisterert? Om jeg hadde hatt en affære som førte til at jeg ble gravid med en annen enn min mann, og ikke ønsket at noen skulle vite det - tror du da jeg hadde oppgitt rett barnefar? Dessuten er det jo også etter loven slik at den en er gift med, automatisk blir barnefar.

Dessuten begynner det etterhvert - i alle fall fra Colombia - å bli en god del barn etter hvert som har papirer på hvem som er både biologisk mor og far.

Du konstruerer en situasjon her, beriket, som det er minimal sjanse for at skal oppstå. Som sagt tidligere. Om to adopterte skulle treffes og forelske seg er det fullt mulig for dem å ta en DNA-test, om de er så mye som vagt i tvil om de er i slekt.

Jeg ser ikke helt vitsen med å skape problemer som ikke finnes.

Bravo Snø!

Så har du klart å gi et godt grunnlag for å si at risikoen er liten.

Er det ikke fint at DOL kan brukes til slikt!

[zeta]

Fint Zeta!

Glad for dine vurderinger, men jeg deler ikke dine konklusjoner helt ut.

Jeg tviler på at de fleste utenlandsfødte venter med å innlede noe forhold til noen av samme nasjonale opprinnelse til de har fått den hele og fulle oversikten over biologiske hel- og halvsøsken og hvor de befinner seg, men .... kan selvsagt ta feil.

Så du tror ikke at to stykker som møter noen og det viser seg at de kommer fra samme land og til og med samme distrikt, er nysgjerrig på om de har noe felles?!? Kanskje er ikke biologisk familie det første det blir snakket om, men det blir nok raskt et tema. Nysgjerrigheten driver de fleste vet du?

[zeta]

Snø...

Ikke misforstå da. *ler*

Jeg ville med temaet vite mer om risikoen og har altså fått det.

* Det kan da ikke være noe problem.

Problem ville det vært om risikoen var stor eller ikke akseptabel, men er den liten (hvilket det går ann å tro den er), så er det ikke noe problem.

Risikofaktoren er altså ikke lik for de colombianskfødte, de kinesiskfødte og de koreanskfødte; sannsynligvis lavest for de kinesiskfødte.

Jeg har forstått det slik av Adopsjonsforum får barna fra få og faste barnehjem i Colombia som hver har sitt naturlige tilsigsområde. Sier ikke det litt om risikofaktoren da?

Risikoen er faktisk større for at Ola Norman skal møte og innlede et seksuelt forhold til sin biologiske hel- eller halvsøster selv om de skulle vært bosatt på hver sin kant av Norge, enn at to barn født i Colombia, Bogota og adoptert gjennom det samme barnehjemmet skulle møtes og vært hel eller halvsøsken. Bogota alene har flere innbyggere enn hele vårt langstrakte land. Halloooo, litt på bærtur kanskje.

Om biologiske søsken adopteres bort gjennom samme barnehjem, vil alltid eller i de aller fleste tilfeller, adoptivfamilien få forespørsel om de kunne tenke seg å adoptere et barn til.

Jeg begynner egentlig å lure på hvorfor du oppkonstruerer slike helt usannsynlige problemteorier? En skjult trang kanskje?

[snø]

Bravo Snø!

Så har du klart å gi et godt grunnlag for å si at risikoen er liten.

Er det ikke fint at DOL kan brukes til slikt!

Jeg vil tro at for det store flertall her inne så var dette en selvfølgelighet og ikke noe som de hadde behov for å få "bevist" eller "forklart".

Men selfølgelig. Om det har gått et lys opp for deg, så er det jo ikke verst bare det.