Gå til innhold

så lei meg


Gjest

Anbefalte innlegg

dem sier at hvis man holder et villdyr i fangenskap lenge og plutselig slipper det ut så vil det ikke klare å overleve siden det mister instinktene sine. det er vant med å få mat og vant til mennesker.

jeg lurer på om det samme har skjedd med meg. jeg føler meg så verdiløs og så uinteressant for andre mennesker. jeg føler meg innelåst og ute av stand til å kommunisere enkelte ganger.

om meg kan jeg si at jeg er 23 år gammel gutt. jeg er ikke høy og det hadde jeg problemer med en lang stund. ene kompisen til faren min mobbet meg for det og det gikk inn på meg siden jeg var bare 15 år og min far ikke støttet meg i det. han sa bare at du må gi faen i hva andre sier. det sluttet ikke og en dag så var det nok for meg. jeg ringte denne mannen og kjeftet han huden full. videre har jeg en syk mor som lider av psykiske plager. hu kan få anfall og bare stikke av eller hu snakker med seg selv og kan også begynne å le og gråte samtidig. jeg føler at jeg har null støtte hjemme. faren min har prøvd å støtte meg nå da jeg strøk til oppkjøringa til førerprøven men det er for sent. jeg tror ikke på det han sier fordi jeg føler at han bare juger. jeg liker han heller ikke og heller ikke moren min selv om hun ikke har noe med det å gjøre.

sosialt sett så hadde jeg før problemer med å snakke med jenter og jeg har det nå med gutter også. jeg føler at jeg blant mennesker jeg ikke kjenner blir sett på som en dust og en tilbakestående fyr. men jeg kan liksom ikke skjønne dette. jeg går på skole (BI) og jeg trener hver dag men likevel så har jeg null selvtillit. bestekameraten min har ikke dette problemet og han blir kjent med folk og han er kul, jeg prøver å være humoristisk og det er fordi jeg er usikker. jeg vet ikke hva dette kan være for noe. jeg stoler ikke på neon lenger fordi jeg føler at de vil svikte meg og bruke det mot meg. jeg stoler ikke på faren min heller. jeg føler meg så låst. noen ganger får jeg bare lyst til å stikke av og aldri komme tilbake. jeg var ikke slik før men jeg vet ikke hva som har skjedd med meg. alt går galt. jeg prøver å gjøre ting riktig men får det ikke til. jeg har ikke tro på mine evner og jeg føler meg som amatør mange ganger. jeg er nå 23 og er ikke glad for det heller, jeg føler at tiden løper fra meg og at jeg aldri vil klare noe. ordet suksess finnes ikke i meg. hva kan dette være for noe? jeg vil ikke til psykolog fordi jeg ikke vil snakke med fremmede om mine problemer. jeg føler at jeg ikke har den respekten jeg fortjener, både hjemme og blant folk. det er enkelte episoder som har forandret livet mitt til det det er blitt. blant annet så ble jeg forelsket i en utenlandsk jente på videregående skole (jeg er utlending selv). det gikk galt siden hu hadde type og slikt og han skulle banke meg. dette utviklet seg til å bli en såpeopera og alle på skolen visste om det. jeg følte meg så elendig etter den episoden.

folk har utviklet seg men jeg står på stedet hvil. kommer ikke lenger.

jeg er så lei meg. jeg føler at ingenting stemmer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest et tips bare...

Å søke hjelp for dette kan nok være veldig lurt, tror du kan få det bedre på den måten.

Men det finnes kanskje andre måter hvis du absolutt ikke vil til psykolog.

Bare så det er sagt, det er ikke så skummelt eller merklig som det framstilles på TV eller film.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Det var så leit å lese innlegget ditt. Skjønner du har blitt mye skuffet på voksne, men ikke gi deg på det. Du skriver du ikke vil snakke med fremmede om problemene dine. Hva med når du skriver til doktoronline? Du føler deg kansje mere anonym da, hva vet jeg. Jeg anbefaler deg og ta kontakt med legen din. Han/hun plikter å hjelpe deg. Det behøver ikke å være en psykolog du trenger å prate med. Jeg for min deg går til en psykiatrisk sykepleier og hun er veldig fin å prate med. Du er jo bare 23 år gammel. Du har hele livet foran deg. Og plutselig en dag så får du deg en vakker dame som er glad i deg for akkurat den du er. Du er ung og du vet hva livet er, du har masse erfaringer som du kan bruke videre i livet til å hjelpe andre. Inntrykket mitt er at du er en fin gutt.

Stå på ikke gi opp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var leit at du skulle ha det slik.Det er ikke lett å ha det slik at en ikke stoler på folk og ha vanskelig for å kommunisere.

Men jeg vil gi deg et godt råd som er veldig viktig innenfor psykisk helse. Du må tilgi alle som har gjort deg vondt eller som du kanskje har noe i mot. Uansett hva de har gjort mot deg.Dette med å tilgi absolutt alle er veldig viktig for å ha det godt med seg selv.

Prøv å behandle andre med respekt så får du kanskje mer respekt tilbake fra andre.

Jeg synes også at du skulle prøve å se de positive sidene ved din far. Prøv å komme godt overens med ham.Du gjør det kansje allerede men begynn å synes synd på din mor. Hun har det ut ifra det du beskriver ikke noe godt. Prøv å tenk på hvordan det måtte være å ha det slik som hun har det og prøv å forstå hennes situasjon.

Og det er egentlig mye sant i det som din far sa om ikke å bry seg om hva andre sier.En kan ikke gå rundt og tenke for mye på hva andre sier eller tenker. Det blir veldig slitsomt. Det er klart en skal si ifra hvis en andre behandler en på en dårlig måte. Men si det på en rolig måte og prøv gjøre det slik at det ihvertfall ikke blir verre ved at du sier noe til motparten som vedkommende også reagerer på.

Men jeg vil gjenta rådet om å tilgi alle dersom du skulle ha noe imot noen.Ellers vil det ha tilbakevirkende kraft og slå tilbake på deg selv. Dersom du ikke tilgir er det bare du som får problemer av det og det hjelper heller ikke noen ting å være bitter. ( Jeg sier ikke at du er det)

Og husk at du er veldig verdifull som menneske og sikkert har mange evner og talenter som kan interresere andre. Prøv å tenke godt om deg selv og andre mennesker så tror jeg det vil hjelpe mot problemene dine. Og ikke vær redd for å gå til en psykolog. De har taushetsplikt. Dessuten er de vant med å høre på folks problemer. Ta sjansen på å stole på en psykolog. Han vil ganske sikkert behandle deg på en bra måte. Det hører med til jobben deres at de skal være hyggelige og behandle folk som går til dem bra.

Håper du får hjelp med problemene dine!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...