Ammingen skar seg sist. Nå er det snart ny runde...(langt)

[Gjest Valnøtt]

Da jeg fikk en sønnn for tre år siden, var jeg innstilt på å amme til han var minst ett år. Jeg er allergiker, og hodet mitt var fullt av læresetninger av typen: Det ENESTE bare mor kan gjøre, er å gi bryst.

Og ungen kom og melken kom visst den også. Jeg våknet ihvertfall med gjennomvåt dyne om natta av melk. Men så ble melken borte igjen!

Og læresetningen slo gjennom meg, det eneste som gjør at jeg er noe spesielt for denne ungen er at jeg kan amme...Men det kan jeg jo ikke likevel. Selvtilliten var helt på bunnen, jeg var i en krise. Opplevde en enorm sorg over å ikke ha mat til barnet mitt. Jeg ringte ammehjelpen sent og tidlig, men fikk ikke så god respons derfra. (Det var jo rett før jul). Var på helsestasjonen sent og tidlig, maste om råd og hjelp, men nei. Ingenting hjalp. Så da begynte vi med tillegg. Og ammet med den melken jeg hadde. Da han var fem måneder gråt både han og jeg hver gang vi så puppen, så da ga vi oss. Og ga blaffen i om "ammepolitiet" så at jeg ikke ga barnet mitt bryst. Jeg visste at jeg hadde prøvd svært hardt, og nektet å føle meg mindreverdig over å ikke få det til. Og ungen vokste opp og ble stor og sterk som bare det.

Men nå skal jeg altså ha nummer to i februar, og da kommer angsten snikende. Så nå ber jeg om råd i alle farger og fasonger for hvordan jeg skal få bedre hell denne gangen.

Jeg har allerede varslet venner og familie om at det blir meg, bebien, pappaen og storebror i begynnelsen, ingen besøk før vi er klare, og at ikkenoe mas vil bli tolerert fra noen. Men hva mer?

Jeg vil så fryktelig gjerne at det skal gå bra denne gangen, og hvis det ikke går nå heller, skal det ihvertfall ikke være fordi jeg har manglet kunnskap.

Takk til de som har orket å lese så langt.

[raa]

Hei

Jeg fant ut da sønnen min var tre uker at jeg ikke hadde nok melk. Jeg prøvde alt, fra homeopati til å pumpe meg annenhver time i tre døgn, Ingenting hjalp. Jeg var flere ganger på ammepoliklinikken på aker sykehus og der fikk jeg god hjelp og oppmuntring. Nå er det så vidt noen dråper igjen (han er 11 uker) så jeg ammer litt for kosens skyld. Mitt råd til deg er å pumpe deg i en periode hvis du ikke får produksjonen skikkelig i gang ved at barnet suger. Hvis du gjør det i noen dager skal prdousjonen komme i gang. Hvis ikke kan det tyde på at du ikke klarer å produsere nok melk, slik tilfellet er med meg.

Jeg bestemte meg for øvrig å ikke la det gå utover humøret at barnet ikke kan fullammes. Det er bare tull å la det gå utover selvtilliten, det har ingen ting med å være en god mor om du ammer eller ikke. Jeg skulle også gjerne fullammet, men når kroppen min ikke klarer å produsere nok melk må jeg bare forholde meg til det. Jeg gjorde det jeg kunne og det hjalp ikke, så derfor kan jeg ikke ha dårlig samvittighet. Jeg tar heller med meg det positive; jeg får litt større frihet og han får et nærere forhold til faren sin i og med at han også kan gi ham mat.

Uansett ønsker jeg deg lykke til!

[Gjest ebe]

Hei på deg. Bruk nå tiden frem til fødsel på å glede deg over det lille undere som er inne i magen din.

Det virker på meg som om du kan de fleste gode rådene for amming, så jeg tror ikke det er noe vits å remse opp noen nye råd. Ofte så er det lettere å komme i gang med amming på nr.2.

Dersom du opplever at det blir slik som forige gang, så ville jeg nok ha kuttet ut ammingen. En skal ikke amme for en hver pris. Det kan jo desuten gå ut over kvalitetstiden

du og den lille skal ha.

Venlig hilsen fra en i ammetåke

[Lillemus]

Jeg ammet heller ikke nr. 1, den lille melken som var forsvant etter noen uker med flere gangers pumping hver dag. Med nr. 2 _skulle_ jeg få det til! Men det skulle etterhvert vise seg at jeg ikke hadde nok til henne heller, dog hadde jeg mer enn til førstemann! Så hun får nå flaske 2 - 4 ganger i døgnet (ca. 400 ml erstatning) i tillegg til pupp og det funker fint. Jeg føler meg rolig og avslappet med denne ordningen og det er det viktigste for meg!

[trebarnsm]

Jeg blir så utrolig provosert av at "alle SKAL amme" Mødrer sitter gråtene,utslitt, med skrikende unger og får skikkelig nedtur. Amming er svært viktig både ernæringsmessig og for å knytte bånd/få trygghet. Men jeg mener at helsepersonell må bli mye flinkere til å oppfordre mødre til å stole på seg selv, og sette grensene. Som nybaktmor skal den første tiden være fin både for deg, far, barnet og familien. Det er ikke bare det nyfødte barnet som gjelder, jeg mener at du skal ha overskudd til deg selv, din mann og ikke minst dine andre barn.

Jeg har fått 3 barn, og vært gjennom et sant helvete med ammingen hver gang. Problemene mine har vært at ikke barnet tok brystet, for stor melkeproduksjon, og brystbetennelse. Da jeg fikk min første, følte jeg meg som verdens mest udugelie mor som ikke greide det "naturlige" Jeg fullærnerte jenta med å pumpe morsmelk, og holdt på i 12 mnd, men det holdt ikke helt mål på helsestasjonen. Da nr 2 kom SKULLE jeg klare det. Barnet skulle ha selvregulering, og selv om jeg mente at jeg alikvel fikk for mye melk, mente helsepersonell at det ikke var mulig.. Det endte med 8 kraftige brystbetennelser de første 7 ukene.Når jeg ser tilbake på den tiden, vet jeg ikke om det var verdt det.

Det ble så mye smerte og negative følelser at vi utviklet nesten avesjon mot bryst både mor og barn...

Så hele den fine nyfødt perioden gikk med i feberørska. Da jeg skulle ha nr 3 hadde jeg skaffet meg så mye erfaring og informasjon fra bøker at dette skulle jeg styre SELV.

Jeg hadde lært meg at selv om "ekspertisen" sier at barn kan ta alle bryst, var mine brystvorter for flate, og resten av brystet for stort og hardt, til at barna kunne ta det selv. Jeg har "krokete" melkeganger som tetter seg veldig lett, og jeg drypper/lekker aldri, så hvis jeg fikk litt "trykk" fikk jeg betennelse med en gang.

Her er noen av tingen som hjalp meg; 1. Startet med silikonbrystskjold fra første stund, fungerte utmerket! 2. Aldri masser spente/vonde bryster uten at melken renner, da kan du trykke ut melken av melksekkene, den går ut vevet å kan gi betennelse. 3. Gikk med konstant 3 par stoore ullinnlegg og albueskjell de første 6 ukene. 4. De første 14 dagen "bandt" jeg opp brystene. Når brystene henger ned, gir det signaler om å produsere melk, når de derfor bindes opp med et stort sjal/laken e.l. minker du produksjon.

Denne gangen var ammingen slik den skal være, ernæring og kos......

[Anette Huitfeldt, jordmor]

Kjære Valnøtt. Det er ikke alltid så lett dette med amming. Du gjorde selv en kjempeinnsats sist men spørsmålet er om du fikk gode nok råd den gangen. Hva med å skrive et brev til føde/barsel om din ammehistorie som du tar med når du skal føde, eller sende i forkant så det blir lagt i journalen din. Ta det opp med jordmoren din på svangerskapskontrollen. Gå igjennom hva som skjedde etter fødsel og de første ukene og mnd. Kanskje noe kunne vært gjort annerledes. Du er velkommen til å ta kontakt med Nasjonalt ammesenter, Rikshospitalet for en vurdering og samtale før fødsel hvis du ikke får respons andre steder. Heldigvis finnes morsmelkerstatning som du har erfart, når alt skjærer seg. Lykke til videre med graviditeten.