Skremmende!

[Gjest furby 1]

Var på torsdag i en Åpen Barnehage sammen med min sjokolade brune sønn på 2 år. Mens vi satt der kom det en jente bort og jeg tøyst litt med henne.

Pluselig ble hun oppmerksom på min sønn og spurte hvem det var? Jeg svarte at det var "Truls". Hun spurte da om jeg var moren til han? Ja svarte jeg stolt, det er min sønn. Da svarte hun :

JEG LIKER IKKE SÅNNE MØRKE BARN JEG !

Jeg spurte henne hvorfor ikke? da jeg ikke fikk noe svar spurte jeg henne igjenn.

Da svarte hun: Du er stygg du ! Jeg svarte da at jeg ikke ville snakke med henne hvist hun snakket slik.

Vet du hva hun gjorde da??

Hun spyttet meg rett i ansiktet og sprang vekk!

Det som skremte meg mest med denne episoden er at denne jenta er bare 4 1/2 år.........

[Gjest beriket]

Hei furby 1

Kunne ikke unngå å lese innlegget ditt.

Generelt er min erfaring at barn i den aldren elsker/liker ditt eller liker ikke/hater datt. Å spørre barn om "hvorfor", mener jeg ikke fører noe sted. (Barn reagerer ofte stresset når de blir bedt om å forklare noe de ikke makter å forklare.)

I en slik situasjon, svarer jeg vanligvis: "Jasså, gjør du ikke det? Jeg liker ... .. VELDIG godt og det gjør de fleste andre også."

Lykke til videre!

Vennlig hilsen

[PREETI]

Holdningene er ganske skremmende ja,og jeg skjønner godt du reagerte på episoden.

Jentas alder kan si litt,men jeg synes ikke den unnskylder alt.

At hun i tillegg reagerte med å spytte var noe jeg reagerte på.

Klem.

[snø]

Huffda :-((

Jeg hadde sikkert selv blitt så paff at jeg ikke hadde fått gjort en ting, men det rette å gjøre måtte vel være å spore opp moren til dette barnet og fortelle henne hva datteren hadde sagt og gjort.

Spørs vel hvor myde det hadde nyttet, for en ting er i alle fall sikkert - de meningene har hun IKKE gjort seg opp på egenhånd...! Temmelig sikker på at det må være noe hun har plukket opp hjemmenfra :-(

Hva gjør man med sånn! (bortsett fra å bli sinna og lei seg...). I alle fall viktig å vise barna sine at man _ikke_ aksepterer at slikt blir sagt.

Blir det noe som gjentar seg, så synes jeg du skal ta det opp med personalet i barnehagen. Kanskje dette "alle er forskjellig, men det er utenpå" kan bli et tema på sangsamlingene?

Men fy søren det er skremmende med så små med slike holdninger! Foreldrene burde langskjemmes!!

Beste hilsen fra

[fei1365380229]

Huffda :-((

Jeg hadde sikkert selv blitt så paff at jeg ikke hadde fått gjort en ting, men det rette å gjøre måtte vel være å spore opp moren til dette barnet og fortelle henne hva datteren hadde sagt og gjort.

Spørs vel hvor myde det hadde nyttet, for en ting er i alle fall sikkert - de meningene har hun IKKE gjort seg opp på egenhånd...! Temmelig sikker på at det må være noe hun har plukket opp hjemmenfra :-(

Hva gjør man med sånn! (bortsett fra å bli sinna og lei seg...). I alle fall viktig å vise barna sine at man _ikke_ aksepterer at slikt blir sagt.

Blir det noe som gjentar seg, så synes jeg du skal ta det opp med personalet i barnehagen. Kanskje dette "alle er forskjellig, men det er utenpå" kan bli et tema på sangsamlingene?

Men fy søren det er skremmende med så små med slike holdninger! Foreldrene burde langskjemmes!!

Beste hilsen fra

Hei,

Jeg er også noen ganger av den oppfatning av at ting kan komme "hjemmefra", men ikke alltid.

Når broder,n min var sånn omtrent 4 år så var vi på en juleavslutning og der var det en skjønn mørk pike fra Colombia på samme alder med broder'n. Min mamma sa kan du ikke leke litt med xx. Da sa broder,n: "jeg liker ikke den svarte jenta der". Min mor ble kjempeflau. Hun kjente mammaen litt og unnskyldte seg selvfølgelig.

Broder,n hadde garantert aldri hørt dette hjemme. Han fikk nok en reprimande når han kom hjem.

[snø]

Hei,

Jeg er også noen ganger av den oppfatning av at ting kan komme "hjemmefra", men ikke alltid.

Når broder,n min var sånn omtrent 4 år så var vi på en juleavslutning og der var det en skjønn mørk pike fra Colombia på samme alder med broder'n. Min mamma sa kan du ikke leke litt med xx. Da sa broder,n: "jeg liker ikke den svarte jenta der". Min mor ble kjempeflau. Hun kjente mammaen litt og unnskyldte seg selvfølgelig.

Broder,n hadde garantert aldri hørt dette hjemme. Han fikk nok en reprimande når han kom hjem.

Hei fei :-))

Jeg var kanskje litt kjapp med å si at det helt sikkert kommer hjemmenfra :-) Men at det i alle fall ikke er noe ungen har kommet på av seg selv, kan vi vel enes om? :-) Uansett så burde foreldrene få vite hva datteren deres sier å gjøre. Både det med at hun sier at hun ikke liker mørke barn, at hun svarer frekt, og at hun spytter...

Beste hilsen fra

[seinfeld]

Oj, det må ha vært en skikkelig ekkel opplevelse!

Skjønner godt at du ble skremt, jeg hadde nok blitt både sint og redd av en sånn opplevelse. Også spytte deg rett i ansiktet, da! Som mamma til en 4 åring sjøl, synes jeg det høres helt utrolig ut at en liten unge virkelig kan oppføre seg slik. Støtter de som mener at hun må ha hørt det hjemme...her ligger det nok noe bak.

Hva gjør man i sånne tilfeller? Jeg ville prøvd og fått foreldrene i tale. Jeg ville i alle fall satt pris på om noen hadde fortalt meg dette dersom et av mine barn hadde oppført seg slik.

Stakkars deg, Furby. Også den skjønne lillegutten deres da... (Går ut fra at du er den 'gamle' Furby?)

Hilsen ei som kaster et raskt blikk på DOL innimellom pakking og flytting.

[Mamta]

Ja, dette var skremmende - på flere måter. At en 4 åring sier ting som de er, rett fra levra er jo forsåvidt normalt, men når hun i tillegg spytter folk i ansiktet, ja, da burde det ringe noen bjeller....

Hvor hun har denne aversjonen mot mørke mennesker fra, er jo ikke godt å si. Men hun har neppe komemt frem til det helt uten hjelp.

Hvis du har mulighet til det, ta en prat med foreldrene og evt. lederne for den åpne barnehagen. Kanskje kan det være på sin plass med et aldri så lite tema - innslag om det å være forskjellige?

Trøsteklem til deg fra

[olga]

Uff, for en skrekkelig historie. Jeg kjente at jeg ble skikkelig forb....., og vet med sikkerhet at jeg hadde kommet til å ta jenta fatt, leid henne bort til foreldrene (hvis de var der) og bedt henne fortelle hva hun hadde gjort. Det med spyttinga var det verste, at små barn har forskjellige utsagn med hensyn til brune barn er mer "normalt". Men unger som er 4,5 og spytter folk midt i fjeset, bør få seg en kraftig reaksjon fra voksne.

Hadde det vært mitt barn hadde det fått "straff" som fortjent.

[laban]

En 4-åring plukker opp ting fra svært mange andre kilder enn foreldrene.

Den første replikken kunne sønnen min også ha kommet med. Han har vært totalt "fargeblind" fram til nå i år, men har nå oppdaget at noen av lekekameratene hans i barnehagen ikke har lys hud. Og i den forbindelse har han sendt opp noen prøveballonger av typen "jeg liker ikke sånne brune". Han kan ha hørt dette av de store gutta i nabolaget, av de eldste i barnehagen eller i et velment, anti-rasistisk innslag i BarneTV (typen mobbesketsj der alle blir venner til slutt, han ser aldri annet enn barneprogrammer), men han har IKKE hørt det hjemme. Vi bor i Oslo, så han har sett alle slags mennesker fra han lå på barselavd.

Jeg tok ham selvfølgelig fatt (den vanlige forklaringen med utgangspunkt i hvordan han ville hatt det dersom ingen likte gutter med lys hud og blå øyne), men gjorde det ikke til noen _kjempe_sak. Erfaringsvis er det bare å be om bråk (la verden rase sammen når ungen sier et banneord, og du vil høre det i tide og utide i "evigheter"). Og fortsetter han med denslags bemerkninger, kommer jeg til å ta ham fatt igjen, med motmæle tilpasset hans alder og modenhet.

Men jeg ser ikke bort fra at han en eller annen gang vil forsøke å si det samme til en annen voksen, for å "teste ut" om _alle_ mener det samme som meg. I så fall håper jeg da inderlig at han treffer en som gjør nettopp det, og ikke en tulling som flirer og svarer at "vet du, det gjør ikke jeg heller" eller noe sånt.

Jeg tror også at de fleste 4-åringer raskt vil bruke replikken "du er dum" (evt. "stygg") når de slipper opp for argumenter. Jeg hører daglig at "du er min dummeste mamma", særlig ved leggetider. Jeg vet imidlertid ikke om han tør å si det til fremmede - antakelig vil han heller løpe fra hele situasjonen hvis han føler seg klemt opp i et hjørne (man får raskt 4-åringer dit i en verbal diskusjon).

Jeg unnskylder på ingen måte episoden som furby ble gjenstand for. Men en 4-åring lever "sitt eget liv" i mye større grad enn en som er halvparten så gammel. Det er veldig vanskelig å skjerme dem fra alle stygge ord og holdninger som finnes der ute. Ikke tro at de kommer fra Ku Kux Klan-hjem av den grunn.

Det blir som når foreldre med (bare) små barn hevder at unge jenter som er opptatt av utseende, moteklær og sminke nødvendigvis må komme fra hjem der foreldrene (særlig moren) er hekta på merker, slanking osv. Tro meg, verden er mer komplisert enn som så.

[ut mot havet]

ja dette er skremmende...

Er enige med de som sier at foreldrene bør få vite om dette...

Her om dagen skulle en slektning av meg få "fadder" siden han skal begynne på skolen til høsten...

Alt gikk bra..de ble utdelt til 7. klasse ved skolen, og min slektning på snart 6 år fikk en brun fadder som han satte seg ved.

Deretter fortalte frøkena hva fadrene hette og navna til de små håpefulle... Da hun kom til den brune gutten begynnte hun å forklare i det vide og det brede hvorfor han var brun, hvorfor han hadde et annerledes navn og hvilket land foreldrene hans kom fra osv...

Det hele ble ganske pinlig både for gutten på 6 og han på ca 13 år...

Kommentaren hans var...:jeg vil OGSÅ ha en hvit fadder.... (det var jo så MYE med hans fadder...)

-Fatter ikke at frøken kunne gjøre dette...hun skapte jo en helt unødvendig situasjon...(hun visste jo ikke at bestevennen til 6-åringen er svart som natten...men det har han ikke "oppdaget" enda)

[Gjest fru grønn]

Hei furby 1

Kunne ikke unngå å lese innlegget ditt.

Generelt er min erfaring at barn i den aldren elsker/liker ditt eller liker ikke/hater datt. Å spørre barn om "hvorfor", mener jeg ikke fører noe sted. (Barn reagerer ofte stresset når de blir bedt om å forklare noe de ikke makter å forklare.)

I en slik situasjon, svarer jeg vanligvis: "Jasså, gjør du ikke det? Jeg liker ... .. VELDIG godt og det gjør de fleste andre også."

Lykke til videre!

Vennlig hilsen

Fint svar.

Vi må ikke tro at barn vet hvorfor. Å spytte ble kanskje en dum reaksjon på at hun kom til kort.