Forskjellige typer a-foreldre?

[zeta]

Hei

Skulle ønske det var like lett å bli friskt som å få seg et barn for adopsjon!

Takk for din varme omtanke.

ja, det er ikke lett å blitt alle plager

[Gjest beriket]

..mitt bilde er at om du er a-foreldre eller andre foreldre så vil det finnes mange typer!!!!!! Så du kan egentlig gå over til et annet forum å starte lignende undersøkelser....

...om da du ikke skulle bli friskmeldt idag.

Hei til en foreldre.

Jeg har ikke startet noen undersøkelser, men kun stilt et generelt adopsjonsrelevant spørsmål alle her kan mene om.

Tror dine innlegg kan tyde på at du har valgt deg et annet fokus og bilde i forhold til det jeg har presentert her i dag.

[Gjest skulle ikke du til legen i dag....?]

Hei

Jeg holder meg konstant til samme nick her på forumet (i motsetning til andre som skifter nick når de vil bedrive skitkasting og mislykked forsøk på mobbing), slik at du og andre slippe å bli "plaget" med noe du og en del andre blir så opphisset av å lese.

Du hisser meg slett ikke opp med dine innlegg her på Forum, du begynner bare å bli like irriterende som en mygg som surrer rundt øret når man har lagt seg;-)

Du klarte nok å provosere mer når du tidligre var mye mer ekstrem i dine uttalelser. Nå er du bare sær.....

Ang nick kan jeg være ening med deg; ideelt sett skulle jeg nok skrevet under eget nick, men jeg har ikke svart deg før i denne debatten, og ønsker heller ikke å engasjere meg denne gangen. Jeg har brukt nok tid og energi på deg og dine innlegg ved dine tidligre perioder her på Dol.

[Gjest beriket]

ja, det er ikke lett å blitt alle plager

Hei Zeta

Hvilke plager kureres ved adopsjon da?

Venter spent på ditt svar.

[Gjest beriket]

Du hisser meg slett ikke opp med dine innlegg her på Forum, du begynner bare å bli like irriterende som en mygg som surrer rundt øret når man har lagt seg;-)

Du klarte nok å provosere mer når du tidligre var mye mer ekstrem i dine uttalelser. Nå er du bare sær.....

Ang nick kan jeg være ening med deg; ideelt sett skulle jeg nok skrevet under eget nick, men jeg har ikke svart deg før i denne debatten, og ønsker heller ikke å engasjere meg denne gangen. Jeg har brukt nok tid og energi på deg og dine innlegg ved dine tidligre perioder her på Dol.

Til de det måtte interessere.

Min sykemelding ble forlenget i dag og jeg fikk resept på piller til mitt barn på 6 år som sliter med kraftige reaksjoner på insektstikk.

Dine påstander om besøk her på DOL før 18.5. 2003, mangler du totalt grunnlag for selv om jeg forstår at det må være utrolig viktig for deg at din valgte usanne påstand er sann.

Siden jeg ikke har noen interesse av deg, som person, her på DOL, kan jeg ikke forstå at du skal ha noen interesse av meg, som person, her på DOL.

[hix]

Det var da voldsomt til alalyse. Her mangler vist bare G-Punktet :-)

De samme reglene gjelder for adoptivfamilier som for alle andre familier. Lytt til ungene dine og ta dem bestandig på alvor når de kommer til deg med spørsmål. Vis dem betingelsesløs respekt uansett hva de måtte finne på å snakke med deg om. Hvis du da fått har et barn/ungdom som trenger mye støtte for å finne seg selv, så gir du ganske enkelt barnet/ungdommen denne støtten. Har du fått et barn som ikke tenker så mye på det, så er jo alt greit. Da er det ingen grunn til å pushe det på dem. Her må vi som foreldre se og være med på _dynamikken_ i barnas følelsesliv. Vi må selvsagt fortelle barna at de er adoptert helt fra de er små, og så tydelig som mulig fortelle dem at dette er et tema vi er villige til, og faktisk ønsker å snakke med dem om. Derimot trenger vi ikke å pushe det på dem og overbevise dem at adopsjonen er noe som er viktig for dem før vi ser om det faktisk _blir_ viktig for dem.

Problemer får man først når man skal etterleve din modell. Hvis jeg definerer meg som en E-forelder, så har jeg bundet meg til en tilnærmingsmåte for mine barn, uavhengig av hva slags barn jeg har fått. Skulle jeg få et barn som opplever det som viktig at det er adoptert, vil barnet raskt oppfatte at min holdning som E-forelder er en annen. Resultatet kan bli at barnet vegrer seg for å åpne seg for meg fordi det opplever at jeg har definert barnets tanker som feil.

Har man liten eller ingen evne til å fange opp vibrasjoner fra ungene sine, så er det kanskje riktig å ta en tjangs, men da blir det som å bestemme seg for å sette straffesparket nede i venstre hjørne på forhånd og drite i hvor keeperen går. Det kan gå bra, men også veldig feil.

Konklusjonen blir at barn er forskjellige på alle måter, også følelsesmessig. Noen er søkende. Andre tar lett på det. Vi som foreldre må tilpasse oss det barnet vi har fått. Binder vi oss til din A, N eller E filosofi på forhånd, så låser vi oss på en måte som gjør det vanskelig å møte ungene våre når de trenger oss. Jeg føler at adoptivforeldre stort sett er veldig flinke til å finne denne ballansen.

At du, "beriket", observerer at mange adoptivforeldre havner på E-siden kan kanskje skyldes at disse foreldrene har barn som ikke opplever det som problematisk å være adoptert. Da blir det jo heller ikke fokus på adopsjon. Det forklarter jo også hvorfor du hevder at du tilhører A-siden.

[zeta]

Hei Zeta

Hvilke plager kureres ved adopsjon da?

Venter spent på ditt svar.

Jeg mente vel ikke akkurat plager ved adopsjon. :-)

Men om du spør, så er det to plager som løses ved en adopsjon. Barn uten foreldre får foreldre og barnløse par får barn. Enkelt og en god løsning på to problemer.

Kanskje ikke i din verden, men det teller ikke i det store og hele.

[Gjest beriket]

Jeg mente vel ikke akkurat plager ved adopsjon. :-)

Men om du spør, så er det to plager som løses ved en adopsjon. Barn uten foreldre får foreldre og barnløse par får barn. Enkelt og en god løsning på to problemer.

Kanskje ikke i din verden, men det teller ikke i det store og hele.

Hei Zeta!

Lar deg slippe unna med den!

*ler*

[valmue1365380326]

Det var da voldsomt til alalyse. Her mangler vist bare G-Punktet :-)

De samme reglene gjelder for adoptivfamilier som for alle andre familier. Lytt til ungene dine og ta dem bestandig på alvor når de kommer til deg med spørsmål. Vis dem betingelsesløs respekt uansett hva de måtte finne på å snakke med deg om. Hvis du da fått har et barn/ungdom som trenger mye støtte for å finne seg selv, så gir du ganske enkelt barnet/ungdommen denne støtten. Har du fått et barn som ikke tenker så mye på det, så er jo alt greit. Da er det ingen grunn til å pushe det på dem. Her må vi som foreldre se og være med på _dynamikken_ i barnas følelsesliv. Vi må selvsagt fortelle barna at de er adoptert helt fra de er små, og så tydelig som mulig fortelle dem at dette er et tema vi er villige til, og faktisk ønsker å snakke med dem om. Derimot trenger vi ikke å pushe det på dem og overbevise dem at adopsjonen er noe som er viktig for dem før vi ser om det faktisk _blir_ viktig for dem.

Problemer får man først når man skal etterleve din modell. Hvis jeg definerer meg som en E-forelder, så har jeg bundet meg til en tilnærmingsmåte for mine barn, uavhengig av hva slags barn jeg har fått. Skulle jeg få et barn som opplever det som viktig at det er adoptert, vil barnet raskt oppfatte at min holdning som E-forelder er en annen. Resultatet kan bli at barnet vegrer seg for å åpne seg for meg fordi det opplever at jeg har definert barnets tanker som feil.

Har man liten eller ingen evne til å fange opp vibrasjoner fra ungene sine, så er det kanskje riktig å ta en tjangs, men da blir det som å bestemme seg for å sette straffesparket nede i venstre hjørne på forhånd og drite i hvor keeperen går. Det kan gå bra, men også veldig feil.

Konklusjonen blir at barn er forskjellige på alle måter, også følelsesmessig. Noen er søkende. Andre tar lett på det. Vi som foreldre må tilpasse oss det barnet vi har fått. Binder vi oss til din A, N eller E filosofi på forhånd, så låser vi oss på en måte som gjør det vanskelig å møte ungene våre når de trenger oss. Jeg føler at adoptivforeldre stort sett er veldig flinke til å finne denne ballansen.

At du, "beriket", observerer at mange adoptivforeldre havner på E-siden kan kanskje skyldes at disse foreldrene har barn som ikke opplever det som problematisk å være adoptert. Da blir det jo heller ikke fokus på adopsjon. Det forklarter jo også hvorfor du hevder at du tilhører A-siden.

Takker og bukker for et godt innlegg hix!

[Gjest beriket]

Det var da voldsomt til alalyse. Her mangler vist bare G-Punktet :-)

De samme reglene gjelder for adoptivfamilier som for alle andre familier. Lytt til ungene dine og ta dem bestandig på alvor når de kommer til deg med spørsmål. Vis dem betingelsesløs respekt uansett hva de måtte finne på å snakke med deg om. Hvis du da fått har et barn/ungdom som trenger mye støtte for å finne seg selv, så gir du ganske enkelt barnet/ungdommen denne støtten. Har du fått et barn som ikke tenker så mye på det, så er jo alt greit. Da er det ingen grunn til å pushe det på dem. Her må vi som foreldre se og være med på _dynamikken_ i barnas følelsesliv. Vi må selvsagt fortelle barna at de er adoptert helt fra de er små, og så tydelig som mulig fortelle dem at dette er et tema vi er villige til, og faktisk ønsker å snakke med dem om. Derimot trenger vi ikke å pushe det på dem og overbevise dem at adopsjonen er noe som er viktig for dem før vi ser om det faktisk _blir_ viktig for dem.

Problemer får man først når man skal etterleve din modell. Hvis jeg definerer meg som en E-forelder, så har jeg bundet meg til en tilnærmingsmåte for mine barn, uavhengig av hva slags barn jeg har fått. Skulle jeg få et barn som opplever det som viktig at det er adoptert, vil barnet raskt oppfatte at min holdning som E-forelder er en annen. Resultatet kan bli at barnet vegrer seg for å åpne seg for meg fordi det opplever at jeg har definert barnets tanker som feil.

Har man liten eller ingen evne til å fange opp vibrasjoner fra ungene sine, så er det kanskje riktig å ta en tjangs, men da blir det som å bestemme seg for å sette straffesparket nede i venstre hjørne på forhånd og drite i hvor keeperen går. Det kan gå bra, men også veldig feil.

Konklusjonen blir at barn er forskjellige på alle måter, også følelsesmessig. Noen er søkende. Andre tar lett på det. Vi som foreldre må tilpasse oss det barnet vi har fått. Binder vi oss til din A, N eller E filosofi på forhånd, så låser vi oss på en måte som gjør det vanskelig å møte ungene våre når de trenger oss. Jeg føler at adoptivforeldre stort sett er veldig flinke til å finne denne ballansen.

At du, "beriket", observerer at mange adoptivforeldre havner på E-siden kan kanskje skyldes at disse foreldrene har barn som ikke opplever det som problematisk å være adoptert. Da blir det jo heller ikke fokus på adopsjon. Det forklarter jo også hvorfor du hevder at du tilhører A-siden.

Hei igjen Hix

Du skiller deg atter ut fra en del andre skribenter her.

Beriket har ikke noen "modell", slik du antyder, men personlig erfaringer og preferanser brukt som et empirisk utgangspunkt for noe jeg håpet kunne blitt en seriøs drøftelse her på forumet.

Mitt poeng var om det er heldigst for barna hvor på "skalaen" a-foreldrene befant seg og ikke binde eller være låst til "E"- eller "A"-typen. (Der er vi enige)

"N"-typen har selvsagt E og A sider i seg, men på en balansert måte, slik jeg synes du arumenterer for.

En annen side:

Jeg synes å ha registrert at noen voksne adopterte vil ha "E"-typen, andre "A"-typen og andre igjen "N"-typen. Problemer oppstår når dette ikke har matchet med den type adoptivforeldre de har.

Så kan man selvsagt spørre seg om preferanser hos adopterte er et resultat av påvirkningen fra adoptivforeldrenes side eller ikke.

At adoptanter viser sin sterke "E"-side i adopsjonen innlednings- og etableringsfase, tror jeg er viktig, men spørsmålet er om det er best om de fortsetter i det sporet og som "E"-typer etterhvert som barnet blir eldre og begynner å forstå hva adopsjonen innebærer for det?

Jeg har snakket med A-foreldre som har vært helt forvilet over sin påstått manglende evne til å få det til å klaffe med sitt adoptivbarn i tenårene, og gitt dem det råd av å slappe av mer og oppføre seg mer som a-typen og mindre som e-typen.

Jeg har hørt mange nok voksne adopterte som har klaget over belastningen med å måtte oppfylle adoptivforeldrenes forventinger og krav som om de hadde vært deres egenfødte. Få har i det hele tatt våget å lufte dette overfor sine foreldre.

Takk for innspillet, Hix.

Vennlig hilsen

[snø]

Stilig! Enda mer båstenkning!! Adopterte barn kan alle putes i den store "veldig stort potensiale for å bli mobbeoffer"-båsen, mens vi adoptivforeldre kan "velge" mellom hele tre båser! ;o) Jeg skriver "velge" i hermetegn, for jeg har jo allerede blitt plasert i en...

"A-foreldres syn på sine adoptivbarn synes å variere sterkt. Noen ser og oppfører og forholder seg overfor barna og ellers som om barna skulle vært egenfødte, andre vektlegger at det er et adopsjonsforhold sterkt, mens en tredje gruppe synes å innta en ganske så avslappet posisjon til det hele."

Nå klarer ikke jeg helt å se forskjellen mellom det å oppføre seg som om barna vare ens egenfødte og det å ha et avslappet forhold til det hele, da, men... Og ikke kan jeg forstå annet enn at det må finnes atskillig mer enn de tre variantene.

"Kanskje kan man si at den førstnevnte gruppen fortrenger eller fornekter at barnet er adoptert, den andre fokuserer ensidig på at det er adoptert, mens den sistnevnte gruppen har et avslappet og nøytralt forhold til dette?"

Så om man behandler barnet sitt som om man hadde født det selv, så fornekter man at det er adoptert? Jahaja :-)

"Kanskje kan man tale om en slags "skala" hvor egenfødteholdningen ("E-punktet") representerer det ene ytterpunktet, adoptertholdningen ("A-punktet")motpolen og den mer nøytrale ("N-punktet") omtrent midt imellom. "

Så vi går fra båser til en skala nå? Ja, det er i det minste litt mer fleksibelt.

"Hvor på skalaen er best for de adopterte barna at a-foreldrene legger seg eller befinner seg i forhold til en slik skala?"

Sett at det fantes en slik skala andre steder enn i ditt hode, så tror jeg at det hadde vært best om foreldrene til en hver tid befant seg der på skalaen som barna hadde behov for at de befant seg.

"Jeg synes ganske mange her avdekker å befinne seg på "E-siden" ved sine uttrykte synspunkter og holdninger til dette. ("Snø" synes jeg er et brukbart eksempel i så måte)"

Jeg elsker å bli forstått og forklart av personer som overhode ikke kjenner meg :-)) Så du synes at jeg må være en person som fortrenger at vår datter er adoptert? For å leve opp til ditt bilde av meg burde jeg vel kanskje bryte kontakten med barnehjemmet Bella er adoptert fra da? Plukke ned Colombiakartet fra veggen og umiddelbart slutte med godnatteventyret om da vi hentet Bella i Colombia? ;o) Så burde vi vel slutte å omgås andre som har adoptert. Spesielt burde vi vel bryte kontakten med disse som har barn fra samme barnehjem som Bella. Og hjelpes, engasjement i lokalforeningen passer dårlig inn for ei som prøver å fortrenge at datteren er adoptert! ;o) Men kjenenr jeg deg rett så har du vel en god forklaring på hvordan jeg kan gjøre slike ting og samtidig være en som fortrenger at barnet mitt er adoptert..,

For i din verden er alt tydelig sort-hvit og fullstendig uten nyanser. Der er alle barn veldig potensielle mobbeoffer - små sarte mennesker som må behandles spesielt.

Der finnes det sikkert ikke 3-åringer som har et naturlig forhold til at de ikke kommer fra mamma sin mage, men at mamma og pappa er nøyaktig like glad i dem, som om så var tilfelle. Nei det var sant - du tror jo ikke at det er mulig at vår kjærlighet til våre barn er like sterk som den andre har til egenfødte barn. Så for deg må det jo nødvendigvis være slik at om jeg elsker min datter så høyt som jeg sier jeg gjør, så må det være fordi jeg har fortrengt at hun er adoptert...

"Som a-foreldre er jeg omtrent mellom N- og A-punktet."

Ut fra din skala vil jeg påstå at du må være passert A-punktet og fortsatt ut til et sted på skalane som du har glemt å nevne for oss ;o) Avlslappet er sånn ca det siste ordet jeg vil bruke for å kjennetegne deg ;o)

"Jeg ville sikkert reagert sterkt om de hadde vært nærmere E-punktet, og sikkert ikke godtatt at de oppførte seg som om jeg skulle vært disses egenfødte!"

Og siden du tenker sånn, så antar du at alle andre adopterte også tenker sånn?

"men selv om man rettslig sett har likestilt adopterte barn med egenfødte barn, tviler jeg på om det skal følges opp ved at a-foreldre og adoptanter på det menneskelige og sosiale plan skal "dytte" sine adoptivbarn en slik likestilling, likebehandling og annet som følger av en slik holdning og innstilling."

??? Du er f**** meg ikke sann! Jeg er helt imponert! :-) Så du mener ærlig og oppriktig at vi adoptivforeldre skal behandle våre barn som annenrangs? Og at de som har både egenfødte og adopterte skal gjøre forskjell på ungene sine?! Fantastisk :-))

"Selvsagt kommer den vanlige "leksa" fra enkelte her om "oppkonstruering" osv. (Det kommer helst fra adoptanter og a-foreldre som befinner seg på E-siden)"

Neida, dette er ikke oppkonstruert en gang, dette er bare ekstremt festlig lesning!

"Jeg synes det er veldig forståelig at mange adoptanter og a-foreldre vil at adopsjonsfamilien skal være mest mulig lik vanlige familier, men.........andre mener at kanskje at det ikke er og skal være noe mål."

Andre = deg?? Jeg har enda til gode å høre om en eneste adoptert som har klaget over at foreldrene har vært _for_ glade i dem, behandlet dem for mye som en av familien og gjort for _lite_ forskjell i forhold til eventuelle søsken!

Nei du min kjære beriket! Det er fullstendig mulig å elske sine barn som om man hadde født dem selv, og behandle dem deretter. Samtidig som man er bevisst på deres bakgrunn som adopterte.

Det passer deg sikkert utmerket å plassere meg i båsen for adoptivforeldre som ikke liker å tenke på at deres barn er adopterte, og jeg skal selvfølgelig ikke nekte deg å gjøre det. Hva du synes og mener om meg er jo i grunnen revnende likgyldig, så lenge hovedpersonen selv - vår datter - er fornøyd med livet og tilværelsen. Så jeg tror jeg fortsetter å måle min suksess som mamma i hennes lykke og velvære jeg, uavhengig av hva du måtte synes om mine oppdragelsesmetoder.

Jeg tror nemlig ikke at adopterte har mindre behov for foreldrekjærlighet, tilhørighet og familielykke enn andre barn. Snarere tvert i mot, kanskje?

Innleggene dine er veldig underholdende! ;o)

[Gjest du bør endre nick til bedriten]

Tror vi har fått et virus som er umulig å bli kvitt!

Jeg sitere en av de andre her, noe som jeg istemmer i

"Du hisser meg slett ikke opp med dine innlegg her på Forum, du begynner bare å bli like irriterende som en mygg som surrer rundt øret når man har lagt seg;-)"

Kan du ikke skifte navn fra beriket til bedriten!!??

Get a life..

[Gjest beriket]

Tror vi har fått et virus som er umulig å bli kvitt!

Jeg sitere en av de andre her, noe som jeg istemmer i

"Du hisser meg slett ikke opp med dine innlegg her på Forum, du begynner bare å bli like irriterende som en mygg som surrer rundt øret når man har lagt seg;-)"

Kan du ikke skifte navn fra beriket til bedriten!!??

Get a life..

Hei du

De bedritne her synes å ha lagt beslag på alle bedritne nick, og jeg ønsker ikke å trenge meg inn på disses revir!

[Gjest beriket]

Stilig! Enda mer båstenkning!! Adopterte barn kan alle putes i den store "veldig stort potensiale for å bli mobbeoffer"-båsen, mens vi adoptivforeldre kan "velge" mellom hele tre båser! ;o) Jeg skriver "velge" i hermetegn, for jeg har jo allerede blitt plasert i en...

"A-foreldres syn på sine adoptivbarn synes å variere sterkt. Noen ser og oppfører og forholder seg overfor barna og ellers som om barna skulle vært egenfødte, andre vektlegger at det er et adopsjonsforhold sterkt, mens en tredje gruppe synes å innta en ganske så avslappet posisjon til det hele."

Nå klarer ikke jeg helt å se forskjellen mellom det å oppføre seg som om barna vare ens egenfødte og det å ha et avslappet forhold til det hele, da, men... Og ikke kan jeg forstå annet enn at det må finnes atskillig mer enn de tre variantene.

"Kanskje kan man si at den førstnevnte gruppen fortrenger eller fornekter at barnet er adoptert, den andre fokuserer ensidig på at det er adoptert, mens den sistnevnte gruppen har et avslappet og nøytralt forhold til dette?"

Så om man behandler barnet sitt som om man hadde født det selv, så fornekter man at det er adoptert? Jahaja :-)

"Kanskje kan man tale om en slags "skala" hvor egenfødteholdningen ("E-punktet") representerer det ene ytterpunktet, adoptertholdningen ("A-punktet")motpolen og den mer nøytrale ("N-punktet") omtrent midt imellom. "

Så vi går fra båser til en skala nå? Ja, det er i det minste litt mer fleksibelt.

"Hvor på skalaen er best for de adopterte barna at a-foreldrene legger seg eller befinner seg i forhold til en slik skala?"

Sett at det fantes en slik skala andre steder enn i ditt hode, så tror jeg at det hadde vært best om foreldrene til en hver tid befant seg der på skalaen som barna hadde behov for at de befant seg.

"Jeg synes ganske mange her avdekker å befinne seg på "E-siden" ved sine uttrykte synspunkter og holdninger til dette. ("Snø" synes jeg er et brukbart eksempel i så måte)"

Jeg elsker å bli forstått og forklart av personer som overhode ikke kjenner meg :-)) Så du synes at jeg må være en person som fortrenger at vår datter er adoptert? For å leve opp til ditt bilde av meg burde jeg vel kanskje bryte kontakten med barnehjemmet Bella er adoptert fra da? Plukke ned Colombiakartet fra veggen og umiddelbart slutte med godnatteventyret om da vi hentet Bella i Colombia? ;o) Så burde vi vel slutte å omgås andre som har adoptert. Spesielt burde vi vel bryte kontakten med disse som har barn fra samme barnehjem som Bella. Og hjelpes, engasjement i lokalforeningen passer dårlig inn for ei som prøver å fortrenge at datteren er adoptert! ;o) Men kjenenr jeg deg rett så har du vel en god forklaring på hvordan jeg kan gjøre slike ting og samtidig være en som fortrenger at barnet mitt er adoptert..,

For i din verden er alt tydelig sort-hvit og fullstendig uten nyanser. Der er alle barn veldig potensielle mobbeoffer - små sarte mennesker som må behandles spesielt.

Der finnes det sikkert ikke 3-åringer som har et naturlig forhold til at de ikke kommer fra mamma sin mage, men at mamma og pappa er nøyaktig like glad i dem, som om så var tilfelle. Nei det var sant - du tror jo ikke at det er mulig at vår kjærlighet til våre barn er like sterk som den andre har til egenfødte barn. Så for deg må det jo nødvendigvis være slik at om jeg elsker min datter så høyt som jeg sier jeg gjør, så må det være fordi jeg har fortrengt at hun er adoptert...

"Som a-foreldre er jeg omtrent mellom N- og A-punktet."

Ut fra din skala vil jeg påstå at du må være passert A-punktet og fortsatt ut til et sted på skalane som du har glemt å nevne for oss ;o) Avlslappet er sånn ca det siste ordet jeg vil bruke for å kjennetegne deg ;o)

"Jeg ville sikkert reagert sterkt om de hadde vært nærmere E-punktet, og sikkert ikke godtatt at de oppførte seg som om jeg skulle vært disses egenfødte!"

Og siden du tenker sånn, så antar du at alle andre adopterte også tenker sånn?

"men selv om man rettslig sett har likestilt adopterte barn med egenfødte barn, tviler jeg på om det skal følges opp ved at a-foreldre og adoptanter på det menneskelige og sosiale plan skal "dytte" sine adoptivbarn en slik likestilling, likebehandling og annet som følger av en slik holdning og innstilling."

??? Du er f**** meg ikke sann! Jeg er helt imponert! :-) Så du mener ærlig og oppriktig at vi adoptivforeldre skal behandle våre barn som annenrangs? Og at de som har både egenfødte og adopterte skal gjøre forskjell på ungene sine?! Fantastisk :-))

"Selvsagt kommer den vanlige "leksa" fra enkelte her om "oppkonstruering" osv. (Det kommer helst fra adoptanter og a-foreldre som befinner seg på E-siden)"

Neida, dette er ikke oppkonstruert en gang, dette er bare ekstremt festlig lesning!

"Jeg synes det er veldig forståelig at mange adoptanter og a-foreldre vil at adopsjonsfamilien skal være mest mulig lik vanlige familier, men.........andre mener at kanskje at det ikke er og skal være noe mål."

Andre = deg?? Jeg har enda til gode å høre om en eneste adoptert som har klaget over at foreldrene har vært _for_ glade i dem, behandlet dem for mye som en av familien og gjort for _lite_ forskjell i forhold til eventuelle søsken!

Nei du min kjære beriket! Det er fullstendig mulig å elske sine barn som om man hadde født dem selv, og behandle dem deretter. Samtidig som man er bevisst på deres bakgrunn som adopterte.

Det passer deg sikkert utmerket å plassere meg i båsen for adoptivforeldre som ikke liker å tenke på at deres barn er adopterte, og jeg skal selvfølgelig ikke nekte deg å gjøre det. Hva du synes og mener om meg er jo i grunnen revnende likgyldig, så lenge hovedpersonen selv - vår datter - er fornøyd med livet og tilværelsen. Så jeg tror jeg fortsetter å måle min suksess som mamma i hennes lykke og velvære jeg, uavhengig av hva du måtte synes om mine oppdragelsesmetoder.

Jeg tror nemlig ikke at adopterte har mindre behov for foreldrekjærlighet, tilhørighet og familielykke enn andre barn. Snarere tvert i mot, kanskje?

Innleggene dine er veldig underholdende! ;o)

Hei igjen hobbykverulanten; som du selv sier.

Dette innlegget ble skrevet til deg, men dessverre hektet på et innlegg av den gode "ute mot havet":

"Hei igjen "hobbykverulanten"!

Måtte sikre meg en reaksjon fra deg, Snø, ved å sette deg inn i en parantes som sikret temaet din påstålighet, kverulering og spesielle bidrag.

Jeg har da selv frembragt skalaen som den ekstreme "E"-typen som det ene ytterpunktet og den ekstreme "A"-typen som motpolen. I min verden skal da alle befinne seg et eller annet sted IMELLOM disse ytterpunktene - dog slik at noen er nærmere et ytterpunkt enn andre. (Hvor ble det av "båsene"? Tenk om skalaen var "lykkelige" og "ulykkelig"?)

Om du, Snø, ikke ser og forstår at jeg har tatt frem ett eneste reelt kjent eksempel av ca. 60.000 mulige - mitt eget adopsjonstilfellet, så vil det selvsagt i din verden bli en påstand om at beriket påstår at sånn er det for ALLE! (Har de begynt St.Hans-feiringa litt tidlig i år?)

"Annenrangs"? Hvor ha du den tanken fra? Et adopsjonsforhold eller en "adopsjonsfamilie" er en førsterangs adopsjonsfamilie og i min verden kanskje av høyere verdi enn den vanlige familie forutsatt "åpen adopsjon".

Andre eksisterer tydeligvis ikke for deg, Snø fordi du er svært så påstålig at alle og ingen "andre" tenker og føler som deg når det gjelder adopsjon! Så roper du "heks" og ypper til "bålbrenning" mot de som våger å si Den Høye Snø imot. (Du har det sikkert fint her på DOL)

At jeg har uttalt meg om dine oppdragelsesmetoder, kan bare ha skjedd om de har hoppet inn med et nick som enkelte her bruker når de skal opptre uforskammet, ufyselig eller mobbe noen som ikke er "rett-troende".

På denne årets lyseste dag, Snø, har "beriket" sørget for at du har kommet med ett av dine berikende, belærende og opphøyde innlegg her på DOL.

Nå er jeg snart så opplyst om deg, din adopsjon og din adopsjonforståelse, at jeg snart må bruke hodet for å kunne få frem mer.

Selvsagt ønsker jeg din adoptivdatter alt godt og lykke til med sin adopsjon opp igjennom livet. Håper en dag hun velger å komme med sine innlegg og innspill her på DOL - så anonymt at ikke engang adoptivmoren skal få rede på at hun gjør det.

Ha en god og mest mulig tørr (kan misforstås) kveld da, Snø!

- beriket"

[snø]

Hei igjen hobbykverulanten; som du selv sier.

Dette innlegget ble skrevet til deg, men dessverre hektet på et innlegg av den gode "ute mot havet":

"Hei igjen "hobbykverulanten"!

Måtte sikre meg en reaksjon fra deg, Snø, ved å sette deg inn i en parantes som sikret temaet din påstålighet, kverulering og spesielle bidrag.

Jeg har da selv frembragt skalaen som den ekstreme "E"-typen som det ene ytterpunktet og den ekstreme "A"-typen som motpolen. I min verden skal da alle befinne seg et eller annet sted IMELLOM disse ytterpunktene - dog slik at noen er nærmere et ytterpunkt enn andre. (Hvor ble det av "båsene"? Tenk om skalaen var "lykkelige" og "ulykkelig"?)

Om du, Snø, ikke ser og forstår at jeg har tatt frem ett eneste reelt kjent eksempel av ca. 60.000 mulige - mitt eget adopsjonstilfellet, så vil det selvsagt i din verden bli en påstand om at beriket påstår at sånn er det for ALLE! (Har de begynt St.Hans-feiringa litt tidlig i år?)

"Annenrangs"? Hvor ha du den tanken fra? Et adopsjonsforhold eller en "adopsjonsfamilie" er en førsterangs adopsjonsfamilie og i min verden kanskje av høyere verdi enn den vanlige familie forutsatt "åpen adopsjon".

Andre eksisterer tydeligvis ikke for deg, Snø fordi du er svært så påstålig at alle og ingen "andre" tenker og føler som deg når det gjelder adopsjon! Så roper du "heks" og ypper til "bålbrenning" mot de som våger å si Den Høye Snø imot. (Du har det sikkert fint her på DOL)

At jeg har uttalt meg om dine oppdragelsesmetoder, kan bare ha skjedd om de har hoppet inn med et nick som enkelte her bruker når de skal opptre uforskammet, ufyselig eller mobbe noen som ikke er "rett-troende".

På denne årets lyseste dag, Snø, har "beriket" sørget for at du har kommet med ett av dine berikende, belærende og opphøyde innlegg her på DOL.

Nå er jeg snart så opplyst om deg, din adopsjon og din adopsjonforståelse, at jeg snart må bruke hodet for å kunne få frem mer.

Selvsagt ønsker jeg din adoptivdatter alt godt og lykke til med sin adopsjon opp igjennom livet. Håper en dag hun velger å komme med sine innlegg og innspill her på DOL - så anonymt at ikke engang adoptivmoren skal få rede på at hun gjør det.

Ha en god og mest mulig tørr (kan misforstås) kveld da, Snø!

- beriket"

Du er besvart på det feilsendte...

[muriel]

Jeg for min del heller nok mest til G-punktet.

[hix]

Tror vi har fått et virus som er umulig å bli kvitt!

Jeg sitere en av de andre her, noe som jeg istemmer i

"Du hisser meg slett ikke opp med dine innlegg her på Forum, du begynner bare å bli like irriterende som en mygg som surrer rundt øret når man har lagt seg;-)"

Kan du ikke skifte navn fra beriket til bedriten!!??

Get a life..

Et visdomsord fra Magnus Uggla:

"Dãr hjãrnan tar slut, tar nevarna til."

Jeg er ingen fan av berikets syn på adopsjon, og ofte opplever jeg hans påstander og argumenter spekulative og frembrakt av et motiv jeg ennå ikke helt forstår. Likevel er det ikke vanskelig å gjennomskue metodene han benytter i innleggene sine.

I dette innlegget stiller han spørsmålet om det er E, A eller N filosofien som er mest å foretrekke. Begreper han antagelig har funnet opp selv, men det er greit så lenge de er relevante. Fella ligger i at man ikke kan svare på dette spørsmålet uten også å akseptere den underliggende forutsetningen i spørsmålet, nemlig at adopterte er en _uniform_ gruppe som skiller seg ut fra egenfødte. Svarer vi E, A eller N her, så aksepterer vi hans underliggende påstand om at adopterte kan puttes i én bås. Det ville være å gi ham en "lillefinger" og plutselig har han tatt hele hånda. Inlegget hans er faktisk intelligent skrevet. Selv om det inneholder påstander og holdninger jeg ikke bifaller, så det er slett ikke uinterresant lesing.

Det jeg synes er synd er at noen angriper nicket "beriket" på en så usakelig måte. Det eneste man oppnår med dette er at beriket får sympati fra uinvidde lesere. Dermed kan de også få sympati for meningene hans. Ta heller utfordringen og tenk igjennom hvorfor vi mener at det han sier er så på trynet. Adoptivforeldre _er_ faktisk ikke så lite hallelulja til tider, og at vi tvinges til å tenke litt selv har vi ikke vondt av vi heller.

Ved å buse ut med slike ufine innlegg forteller vi bare hele forumet at "beriket" har funnet en øm tå og at vi er tomme for motargumenter. At "hjãrnan har tatt slut".

[Gjest beriket]

Et visdomsord fra Magnus Uggla:

"Dãr hjãrnan tar slut, tar nevarna til."

Jeg er ingen fan av berikets syn på adopsjon, og ofte opplever jeg hans påstander og argumenter spekulative og frembrakt av et motiv jeg ennå ikke helt forstår. Likevel er det ikke vanskelig å gjennomskue metodene han benytter i innleggene sine.

I dette innlegget stiller han spørsmålet om det er E, A eller N filosofien som er mest å foretrekke. Begreper han antagelig har funnet opp selv, men det er greit så lenge de er relevante. Fella ligger i at man ikke kan svare på dette spørsmålet uten også å akseptere den underliggende forutsetningen i spørsmålet, nemlig at adopterte er en _uniform_ gruppe som skiller seg ut fra egenfødte. Svarer vi E, A eller N her, så aksepterer vi hans underliggende påstand om at adopterte kan puttes i én bås. Det ville være å gi ham en "lillefinger" og plutselig har han tatt hele hånda. Inlegget hans er faktisk intelligent skrevet. Selv om det inneholder påstander og holdninger jeg ikke bifaller, så det er slett ikke uinterresant lesing.

Det jeg synes er synd er at noen angriper nicket "beriket" på en så usakelig måte. Det eneste man oppnår med dette er at beriket får sympati fra uinvidde lesere. Dermed kan de også få sympati for meningene hans. Ta heller utfordringen og tenk igjennom hvorfor vi mener at det han sier er så på trynet. Adoptivforeldre _er_ faktisk ikke så lite hallelulja til tider, og at vi tvinges til å tenke litt selv har vi ikke vondt av vi heller.

Ved å buse ut med slike ufine innlegg forteller vi bare hele forumet at "beriket" har funnet en øm tå og at vi er tomme for motargumenter. At "hjãrnan har tatt slut".

Hei igjen Hix

Innlegget bygger faktisk på en gruppering av adoptivforeldre man finner i boka:

"Brodzinsky, Schechter & Henig (1996): "At være adoptered""

(Anbefaler ikke den oversatte utgaven fremfor den orginale.)

Selvsagt må man mene at slike adopsjonsbøker er å forholde seg til adopterte som en uniformert gruppe. Det samme kan man si om adopsjonsforskningen hvis man er av "E"-typen.

Siden barn med et liv uten gifte foreldre er blitt så vanlig i Norge, så har man også begynt å skille ut "skillsmissebarn" og "barn av enslige mødre". Nevnes må også "institusjonsbarn" og "fosterbarn".

Så hvorfor denne fornektelsen av at adoptivgbarn (en realitet i svært lang tid) også skal være en egen spesiell barnegruppe, finner jeg faktisk litt vanskelig å forstå.

Ellers synes jeg Hix har mye verdifullt og kunne berike lesere og aktive skribenter her på DOL, men...hva spiller det for rolle hva "beriket" mener?

Hva med adopsjonsteorien om at adopsjon er barnets beste? Eller adopsjonsteorien til DOL, slik den er skrevet på temasiden om "Adopsjon"? For ikke å glemme Hannes teori om "tikkende bomber"!

Er ikke det bare valgte antagelser?

Hva er egentlig sannheten om adopsjonens verdi for alle de som er blitt adoptert, er i ferd med å bli adoptert og vil bli adoptert?

Jeg selv hvorfor mitt liv er blitt så bra.

Fordi jeg i sin tid ble adoptert og fikk et liv som adoptert! Ville jeg fått et dårligere liv om jeg ikke hadde blitt og fått det? Om jeg hadde fått adoptivforeldre av en annen type med mindre kompetanse, egnethet og skikkethet? Om jeg var blitt sendt til USA og vokst opp med adoptivforeldre av en helt annen etnisk opprinnelse? Om adopsjonen hadde vært "åpen"?

Om jeg aldri hadde fått opplysninger og kunnskaper om mine opprinnelige foreldre (slik praksis er i USA)?

Hvorfor finnes slike spørsmål bare knyttet til adopterte og ikke til egenfødte barn som lever sitt liv i sin naturlige familie?

Selvsagt kan man bestemme seg for at slikt skal adopterte ikke tenke på og ha følelser omkring fordi de skal leve som om de er adoptivforeldrenes egenfødte barn og føle seg som det. (I alle fall så lenge de adopterte lever under adoptivforeldrenes regime og finner "seg sjæl" når de har flyttet ut og bort fra dem.)

Er det virkelig bra å leve alle barneårene på slike foreldrebestemte premisser? Hvorfor klager så mange voksne adopterte over å ha blitt "hjernevasket" av sine adoptivforeldre og den adopsjonskulturen de har skapt her til lands?

Hva må til for at en adopsjon skal bli til gagn for hvert enkelt barn?

Det enkleste er selvsagt å gjøre partiske antagelser til sannheter de adopterte barn skal adoptere og leve etter - til det kommer en dag de ikke orker mer og vil forholde seg til slik det virkelig er - på godt og vondt.

La det gode ved adopsjon får slippe til og vær bevisst på adopsjonens mørke og brutale sider - også etter at adopsjonen har funnet sted fra adoptantenes side.

Mener "beriket".

[snø]

Hei igjen hobbykverulanten; som du selv sier.

Dette innlegget ble skrevet til deg, men dessverre hektet på et innlegg av den gode "ute mot havet":

"Hei igjen "hobbykverulanten"!

Måtte sikre meg en reaksjon fra deg, Snø, ved å sette deg inn i en parantes som sikret temaet din påstålighet, kverulering og spesielle bidrag.

Jeg har da selv frembragt skalaen som den ekstreme "E"-typen som det ene ytterpunktet og den ekstreme "A"-typen som motpolen. I min verden skal da alle befinne seg et eller annet sted IMELLOM disse ytterpunktene - dog slik at noen er nærmere et ytterpunkt enn andre. (Hvor ble det av "båsene"? Tenk om skalaen var "lykkelige" og "ulykkelig"?)

Om du, Snø, ikke ser og forstår at jeg har tatt frem ett eneste reelt kjent eksempel av ca. 60.000 mulige - mitt eget adopsjonstilfellet, så vil det selvsagt i din verden bli en påstand om at beriket påstår at sånn er det for ALLE! (Har de begynt St.Hans-feiringa litt tidlig i år?)

"Annenrangs"? Hvor ha du den tanken fra? Et adopsjonsforhold eller en "adopsjonsfamilie" er en førsterangs adopsjonsfamilie og i min verden kanskje av høyere verdi enn den vanlige familie forutsatt "åpen adopsjon".

Andre eksisterer tydeligvis ikke for deg, Snø fordi du er svært så påstålig at alle og ingen "andre" tenker og føler som deg når det gjelder adopsjon! Så roper du "heks" og ypper til "bålbrenning" mot de som våger å si Den Høye Snø imot. (Du har det sikkert fint her på DOL)

At jeg har uttalt meg om dine oppdragelsesmetoder, kan bare ha skjedd om de har hoppet inn med et nick som enkelte her bruker når de skal opptre uforskammet, ufyselig eller mobbe noen som ikke er "rett-troende".

På denne årets lyseste dag, Snø, har "beriket" sørget for at du har kommet med ett av dine berikende, belærende og opphøyde innlegg her på DOL.

Nå er jeg snart så opplyst om deg, din adopsjon og din adopsjonforståelse, at jeg snart må bruke hodet for å kunne få frem mer.

Selvsagt ønsker jeg din adoptivdatter alt godt og lykke til med sin adopsjon opp igjennom livet. Håper en dag hun velger å komme med sine innlegg og innspill her på DOL - så anonymt at ikke engang adoptivmoren skal få rede på at hun gjør det.

Ha en god og mest mulig tørr (kan misforstås) kveld da, Snø!

- beriket"

Legger svaret på innlegget ditt her, siden det er her det hører hjemme.

"Det var faktisk i en amerikansk bok om adopsjon jeg fikk ideen fra, slik jeg har opplyst til Hix i dag. (Din påstålighet fornekter seg ikke)"

Nå må du se til å bestemme deg! Hva er det som stemmer? I et innlegg skriver du:

sitat: "Jeg har da selv frembragt skalaen som den ekstreme "E"-typen som det ene ytterpunktet og den ekstreme "A"-typen som motpolen."

Og så skriver du til hix:

Sitat: "Innlegget bygger faktisk på en gruppering av adoptivforeldre man finner i boka:"Brodzinsky, Schechter & Henig (1996): "At være adoptered""

Hva er tilfelle. At det er noe du har funnet på, eller noe som bygger på noe noen andre har tenkt?

"Så konstaterer jeg at du slenger en mobbekommentar mot meg igjen, men slikt mener jo alle mobbere å ha rett til."

Huffda, har jeg mobbet deg? Det var ikke meningen. Hvilken kommentar var det jeg mobbet deg med da? Interessant å vite :-)

"Fint at dine påstander om "annenrangs" innrømmes å stamme fra ditt eget hode og ikke fra "beriket". "

Jeg må ha forvekslet deg med en annen jeg har diskutert liknende med tidligere. Dere skriver så likt at det er lett å blande dere ;o)

"Ditt språk om adopsjon synes på meg å være fattig og begrenset,"

Ja, jeg kan nok dessverre ikke like mange ord som deg som begynner med "adopsjon"...

"At du ikke har hørt og i alle fall ikke lest slike ord og uttrykk, sier mye om din adopsjonskompetanse, vil jeg mene."

Nå har jeg da altså, i motsetning til visse andre, hevdet at jeg bestitter noen spesiell "adopsjonskompetanse". Så om "adopsjonskompetanse" betyr at jeg kan og bruker masse ord som begynner med "adopsjon", ja da har du rett i at jeg mangler "adopsjonskompetanse" ;o)

"Når du så gir inntrykk av å være blank om "åpen adopsjon", begynner jeg å lure på om du i det hele tatt vet noe om adopsjon av betydning og verdi."

Jeg skrev: "Definer "åpen adopsjon", er du grei."

Jeg sa ingenting om hvor vidt jeg vet hva det betyr eller ei. Men ut fra sammenhengen du skrev det i, så virket det som om vi ikke hadde samme definisjon av begrepet. Derfor lurte jeg på hva din definisjon var. Det lurer jeg forøvrig fremdeles på.

"(Selvsagt skal det være unntak for "beriket" - ikke sant?)"

Det ser for meg ut som du trives riktig så godt ;-)

"Om du er "E"-, "N"- eller "A"-typen, vet jeg ikke,"

Så da har du skiftet mening siden du skrev dette

?

Sitat: "Jeg synes ganske mange her avdekker å befinne seg på "E-siden" ved sine uttrykte synspunkter og holdninger til dette. ("Snø" synes jeg er et brukbart eksempel i så måte)"

"Hvorfor skal du tillegge meg tanker om at du, Snø, er og skal være "en elendig mor"."

Som sagt,jeg forveksler deg sikkert med en jeg har diskutert med tidligere som ga uttrykk for det. Vi er jo flere her inne som forveksler dere ;o)

[Gjest beriket]

Legger svaret på innlegget ditt her, siden det er her det hører hjemme.

"Det var faktisk i en amerikansk bok om adopsjon jeg fikk ideen fra, slik jeg har opplyst til Hix i dag. (Din påstålighet fornekter seg ikke)"

Nå må du se til å bestemme deg! Hva er det som stemmer? I et innlegg skriver du:

sitat: "Jeg har da selv frembragt skalaen som den ekstreme "E"-typen som det ene ytterpunktet og den ekstreme "A"-typen som motpolen."

Og så skriver du til hix:

Sitat: "Innlegget bygger faktisk på en gruppering av adoptivforeldre man finner i boka:"Brodzinsky, Schechter & Henig (1996): "At være adoptered""

Hva er tilfelle. At det er noe du har funnet på, eller noe som bygger på noe noen andre har tenkt?

"Så konstaterer jeg at du slenger en mobbekommentar mot meg igjen, men slikt mener jo alle mobbere å ha rett til."

Huffda, har jeg mobbet deg? Det var ikke meningen. Hvilken kommentar var det jeg mobbet deg med da? Interessant å vite :-)

"Fint at dine påstander om "annenrangs" innrømmes å stamme fra ditt eget hode og ikke fra "beriket". "

Jeg må ha forvekslet deg med en annen jeg har diskutert liknende med tidligere. Dere skriver så likt at det er lett å blande dere ;o)

"Ditt språk om adopsjon synes på meg å være fattig og begrenset,"

Ja, jeg kan nok dessverre ikke like mange ord som deg som begynner med "adopsjon"...

"At du ikke har hørt og i alle fall ikke lest slike ord og uttrykk, sier mye om din adopsjonskompetanse, vil jeg mene."

Nå har jeg da altså, i motsetning til visse andre, hevdet at jeg bestitter noen spesiell "adopsjonskompetanse". Så om "adopsjonskompetanse" betyr at jeg kan og bruker masse ord som begynner med "adopsjon", ja da har du rett i at jeg mangler "adopsjonskompetanse" ;o)

"Når du så gir inntrykk av å være blank om "åpen adopsjon", begynner jeg å lure på om du i det hele tatt vet noe om adopsjon av betydning og verdi."

Jeg skrev: "Definer "åpen adopsjon", er du grei."

Jeg sa ingenting om hvor vidt jeg vet hva det betyr eller ei. Men ut fra sammenhengen du skrev det i, så virket det som om vi ikke hadde samme definisjon av begrepet. Derfor lurte jeg på hva din definisjon var. Det lurer jeg forøvrig fremdeles på.

"(Selvsagt skal det være unntak for "beriket" - ikke sant?)"

Det ser for meg ut som du trives riktig så godt ;-)

"Om du er "E"-, "N"- eller "A"-typen, vet jeg ikke,"

Så da har du skiftet mening siden du skrev dette

?

Sitat: "Jeg synes ganske mange her avdekker å befinne seg på "E-siden" ved sine uttrykte synspunkter og holdninger til dette. ("Snø" synes jeg er et brukbart eksempel i så måte)"

"Hvorfor skal du tillegge meg tanker om at du, Snø, er og skal være "en elendig mor"."

Som sagt,jeg forveksler deg sikkert med en jeg har diskutert med tidligere som ga uttrykk for det. Vi er jo flere her inne som forveksler dere ;o)

Hei igjen Snø.

Du vil ha dagens lille diskusjon med "beriket" i dag også? Eller er noen andre du egentlig forsøker å kverulere med enn meg ved dine angrep på "beriket"?

Tror de fleste her begynner å gå trett at "adopsjons- oppgjøret" mellom Snø og Beriket. (Satt i en skala fra våken/opplagt til trett/sliten)

Selv er jeg sliten etter den lengste dagen (ikke "D-dagen") i går som jo ble svært fuktig. (Misforstå gjerne)

Vi kan jo gjøre "åpen adopsjon" til et tema her, med deg som som hovedinnlegger og inviterer til diskusjon, debatt og drøftelser. (Mine ide)

Å trekke frem sitater løsrevet fra sin sammenheng, har jeg liten sans for. Å adoptere den slags diskusjonmetoder, ligger ikke for meg. (Jeg tror alle kan lese mine innlegg uten at du skal måtte radbrekke dem eller "redigere" mine innlegg slik at det passer dine adopsjonsgreier.)

Nå har jeg glemt meningen (om det var noen) med dine innlegg om temaet "Forskjellige typer a-foreldre?"

Hva rett svar er eller bør være, lar jeg leserne få ta stilling til selv. Jeg har gitt uttrykk for mine tanker omkring temaet, du om dine tanker og andre om sine. Er det ikke flott?

Jeg synes du er en god og engasjert mor for de barn du er mor for. (Enten du liker ord som begynner på "adopsjon" eller ikke)

Stå på! - Og lykke til videre!

Masse hilsener fra