Barn som henger etter i utviklingen

[Gjest cardamine]

Er det noen her som har erfaring med barn som henger etter både motorisk og i sosial adferd et par år etter adopsjonen, men som likevel henter seg inn etterhvert?

Vi har en oppvakt og glad gutt på 4 år. Han elsker å leke med andre barn, men jeg er dessverre ikke helt sikker på om de er like glade i han. Årsaken er at han ikke henger med i mye av leken, særlig ikke rollelek, og ofte ødelegger han for de andre når han ikke skjønner hva han skal gjøre/hva som skjer. Han blir også frustrert når han ikke henger med og blir sinna og slår og lugger, eller river ned det de andre lager. Han oppfører seg som en liten bølle, men er egentlig bare en frustrert liten gutt som så gjerne vil være med. Vi jobber med både adferden hans - hva er lov å si og gjøre, og hva er ikke lov, men det går svært, svært sakte framover.

Vi sliter også fortsatt med å få han til å følge vanlige rutinger hjemme, og å få han til å gå pent i butikken,gå rolig og leie en voksen når vi går langs veien osv. Vi er konsekvente, og prøver så godt vi kan å fortelle og forklare, men det er som om det ikke går inn.

Det er jo flere som har fått litt eldre barn (ca 2 år), og som har blitt lite stimulert på barnehjemmet, og da er det vel kanskje flere som har lignende opplevelser?

Det jeg håper på er jo at flere har opplevd det samme, men at barna har "tatt igjen" det tapte etterhvert.

[Gjest adoptivmor]

Som å høre om yngstemann her i huset - som nå er snart 6, men som mentalt, motorisk og sosialt har en alder som ligger mellom 30 mnd og 6 år - avhengig av hvilke områder en tester. hun var 2 år da hun kom - og vi skjønte allerede etter få uker at ikke alt var helt "etter skjema".

Hvis du vil ha kontakt kan du maile meg på

[email protected]

[Gjest nikkelinus]

Jeg lurer på hvorfor du legger så stor vekt på at han ikke henger med i rollelek? Jeg har ALDRI vært med på rollelek, hverken som lite barn, på skolen eller i voksen alder. For meg har det alltid føltes svært barnslig og jeg har ikke funnet dette noe som helst gøy. Er det noe galt med oss som ikke liker rollelek? Det visste jeg sannelig ikke.

[Gjest pedagogen]

Jeg lurer på hvorfor du legger så stor vekt på at han ikke henger med i rollelek? Jeg har ALDRI vært med på rollelek, hverken som lite barn, på skolen eller i voksen alder. For meg har det alltid føltes svært barnslig og jeg har ikke funnet dette noe som helst gøy. Er det noe galt med oss som ikke liker rollelek? Det visste jeg sannelig ikke.

Det er nok ikke den manglende rolleleken i seg selv som er mest bekymringsfull for cardamine, men i rolleleken blir blir manglende sosiale ferdigheter veldig synlige. Dette gjelder også andre utviklingsområder. Tror nok ikke cardmine hadde vært så bekymret dersom barnet "bare" ikke viser noen interesse for rollelek som lekeform.Her ønsker barnet tydeligvis å delta i leken, men mestrer ikke dette slik andre forventer....dessuten var leken bare en del av cardamines bekymringer....

[sarepta]

Som å høre om yngstemann her i huset - som nå er snart 6, men som mentalt, motorisk og sosialt har en alder som ligger mellom 30 mnd og 6 år - avhengig av hvilke områder en tester. hun var 2 år da hun kom - og vi skjønte allerede etter få uker at ikke alt var helt "etter skjema".

Hvis du vil ha kontakt kan du maile meg på

[email protected]

Har også opplevd det spriket adoptivmor beskriver! Min yngste var 1 år ved ankomst, og er nå ca. voksen-men spriket er der fremdeles. Ikke så markant som før, så "gapet" lukker seg nok etterhvert. men det er klart for meg at med dette barnet, som helst vil være veeeldig voksen og selvstendig, men som likevel kan "gjemme" seg bak meg og unnskylde seg med å "ikke få lov av mamma", trengs jeg lengre enn med den eldste. Den yngste er aldersadekvat og vel så det på mye, men under aldersadekvat i en god del. Sånn er det bare, og så lenge jeg ser fremgang, vet jeg det vil rette seg. Det er tid og tålmodighet (og det har jo vi ad.foreldre lært oss på så mange måter allerde fra vi startet opp prossessene våre!!) som må til. Men Cardamine, er du bekymret og føler du trenger hjelp og støtte, bør du henvende deg til hjelpeapparatet. Vet de ikke alltid er så god hjelp som ønskelig, men til slutt fikk jeg hjelp, på familiepoliklinikken. BUP var ikke til hjelp, men det varierer jo med bemanningens kompetanse!

Lykke til!!!Og husk:det er du som er eksperten på barnet ditt, ikke la noen "snakke deg rundt"!

[Gjest Sjasmin]

Hei!

Jeg vil råde deg til å få barnet vurdert ved f.eks. PPT og fysioterapeutder dere bor, hvis dere ikke allerede har gjort det. Kanskje trenger barnet litt ekstra hjelp og stimulering (i barnehagen og hos fysioterapeut). PPT vil da kunne gi en vurdering av dette.