frø Skrevet 25. juni 2003 Skrevet 25. juni 2003 Jeg har lyst til å dele dette diktet skrevet av Harriet Lövenhjelm i 1890 årene med dere Jeg fant diktet noen dager etter jeg hadde fått tildeling for to år siden og det har fulgt meg siden. "Är det du, är det du allra käraste barn, som har kommit til sist ändå. Om du kunde begripa, vad jag längtat, men det kan du visst aldrig forstå. Tänk at du skulle komma til sist, det vågade jag väl knappast tro, fast det var då min enda beständiga dröm, som aldrig kom til ro. Kom och sätt dig hos mig, lilla barn. Får jag krama dig sakta ett slag? Jag vill känna att du är mig nära, jag vill höra dina andetag. Tänk, vad allting konstig och krångligt med ens blivit lätt at forstå. Hjärtans allra käraste lilla barn, så väl att du kom ändå." 0 Siter
Brasilmamma.. Skrevet 25. juni 2003 Skrevet 25. juni 2003 Det var et vakkert dikt, frø! Ha en fin sommerkveld (c: 0 Siter
Gjest prust Skrevet 26. juni 2003 Skrevet 26. juni 2003 Sitter med tårer i øynene og klump i halsen. Så nydelig dikt! Min mormor var svensk, og da jeg leste det, "hørte jeg" liksom hennes stemme si det. Hun hadde et forøvrig annet dikt hun pleide å lese i barnedåper som het "Var kom du ifrån, mitt älsklings barn...." Skal prøve å finne det og skrive det her. 0 Siter
BMS! Skrevet 27. juni 2003 Skrevet 27. juni 2003 Vakre ord! Takk for at du delte de med oss:) sommer hilsen fra 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.