Veldig fortvilt.....

[svigerdatter]

Hei

Vi har et stort problem. Jeg har en svigermor som jeg tror er syk. Det er en veldig lang historie, men jeg skal prøve. Mannen min og jeg har vært sammen i 9 år nå, og har det veldig fint.Vi har en sønn på 4 år.

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne... Hun er en kjekk, hjelpsom og grei kristen dame på omlag 58 år.Problemet er bare det at plutselig "flipper" hun.Hun sier da så mye stygt og oppfører seg som... ja jeg vet ikke hva jeg skal si.. Hun fotfølger meg og kaller meg stygge ting.Dette skjer ofte når vi er samlet flere av familien.Min mann har to brødre hvorav den ene også er gift.Svigermor "flipper" ofte når min svigerinne og jeg er tilstede samtidig, eller dagen etter en stor tilstelning. Eller hun har besøk av sin førstefødte som ikke er gift, og som bor i en annen by.Hun har tidligere sagt at hun sliter med at min svigerinne og jeg er penere enn hun, og at til og med våre mødre er finere enn hun. Hun sliter med at vi har som hun sier ; "tatt fra henne sønnene hennes". Det som går igjen også er at det går en stund mellom hver gang hun "flipper", for hver gang sier vi fra at vi ikke finner oss i å bli behandlet slik, så går det en stund så er alt glemt og vi har det fint. Så plutselig, ut av ingenting, så blir hun totalt urimelig. I går skjedde det igjen, og det knuser mannen min like mye. Nå sier han at han aldri vil snakke med henne mer. Jeg synes dette er veldig synd, for vi har jo det veldig bra når hun har det bra.I går var jeg i følge henne full i stoff og en terrorist. Hun står utenfor bilen vår(jeg sitter inni med låste dører for jeg blir redd henne) og roper "alle tror du er så snill og grei, men jeg har avslørt deg!!!! gjentatte ganger...

Vi har som sagt en sønn som er veldig glad i farmor, og vil gjerne at han skal fortsette og ha kontakt med henne, men jeg er usikker på om jeg tør det før hun har fått hjelp. Og her kommer jeg til mitt spørsmål ; Jeg har lest litt litteratur og det nærmeste jeg kommer er paranoid psykose. Hva tror du? Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe henne? Hva kan vi gjøre?

Hilsen en veldig fortvilt

[Gjest sura]

Kan kjenne meg igjen i dette ifra barndommen min. Jeg har nå selv store problemer med vedkommende som du ser av andre innlegg.

Har selv blitt rådet av psykoog og holde mine barn unna, da neste skritt er at hun klarer og manipulere deres sønn (når han er stor nok) til og tro at hun har rett og slik er du.

Pleas hold gutten unna så godt du kan, og la han aldri være alene med henne.

Du vil ikke angre på dette seinere i livet. Hilsen en som har vært barn en gang og opplevd det samme, og som nå er voksen og har fått kjempeproblemer. Ikke minst i forhold til mine foreldre.

[Gjest en_som_er_veeeeldig_glad_i_svigermor]

Huff, ingen lett situasjon. Men det jeg tenker på er: hvordan veier de fine dagen opp med de dårlige dagene? Veier de like mye til sammen? Hvis de gjør det er det jo veldig synd om du ikke skal treffe svigermor mer, og enda verre, nekte sønnen din å treffe henne.

Tror du at du står så pass nære henne at dere kunne hatt en fortrolig samtale? Fortelle (på en god dag) hvordan det egentlig står til, at du ikke er ute etter å ta sønnen fra henne og gjerne vil ha kontakt med henne fortsatt. Jeg synes det høres ut som om dama har innmari dårlig selvtillitt. Det er ingen enkel sak å bli gammel og se kroppen forandre seg. det tror jeg de fleste sliter med, å godta segselv som en er i forskjellige aldersgrupper. Men, aldrer trenger ikke være et hinder for at folk ikke kan se sunne og godt ut. Valg av klesstil, sminke, kroppsholdning teller en hel del. Bare tenk på dem som har funnet sin stil, er pensjonert men fremdeles vakker (tenker på væremåte). Å vise noen omsorg kan være med på å dytte opp et selvtillitsbilde. Å vite at noen er glad i deg er faktisk det herligste som finnes etter min mening. Å være glad i noen kan være få flere plan; du kan være glad i en venn, en kjæreste, en kollega eller en i din omgangskrets. det er så mange måter å vise det på. Naturligvis fortjener ikke alle at en er glad i dem, men det gjør under å vise andre ørlite omsorg.

Bottom line: snakk med damen. Se om det er noe du kan gjøre før dere unngår all kontakt. Det er ikke sikkert at hun er "helt gal".

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror nok ikke det er en paranoid psykose,

.....men en personlighetsforstyrrelse kan det godt være.

[svigerdatter]

Jeg tror nok ikke det er en paranoid psykose,

.....men en personlighetsforstyrrelse kan det godt være.

Hei, takk for svar, men hva med spørsmålet om vi kan hjelpe henne? Hva kan vi gjøre for henne? Kan du si noe mer om hvilken personlighetsforstyrrelse det kan være?

Håper du kan svare...

[Gjest stoiker]

Jeg tror nok ikke det er en paranoid psykose,

.....men en personlighetsforstyrrelse kan det godt være.

Har ikke psykiateren mer å si enn dette? For 100,-? Hmm

Skjønner det kan være vanskelig å gi svar, konsekvensene kan være store, men...noen trøstens ord og noen tips til hvordan man kan opptre, hva man kan gjøre i en vanskelig situasjon?