beriket: hva mener du om dette?

[Gjest en som ikke lurer lengre...]

Herregud, Morten og Geir Follevåg kan da umulig ha noe som helst til felles. Follevåg er jo kjennetegnet ved logisk og intelligent argumentasjon.....

Det kunne misforstås ser jeg. Jeg mente selvfølgelig at beriket og Morten burde møtes og at det er de som har mye til felles. De misliker foreksempel begge to Follevåg sterkt.

Jeg synes boken til Follevåg var bra og interessant.

Hilsen en

[Gjest beriket]

Du har din egen evne til å ikke svare på spørsmål, det skal du ha!

Det er sjarmerende å se forfallet ditt her inne. Fra å prøve å fremstå som seriøs, til å ikke være i stand til å ta avstand fra begrepet "adopsjonssex" og de uhyrlige påstandene i innlegget til Morten Johansen. Men å kommentere boken til Follevåg, og teoriene til Haarklou. To som du er uenig med... Det har du tydeligvis ingen problemer med.

Å bruke innlegg som ikke var skrevet som unnskyldning for at du ikke svarte skikkelig på det opprinnelige innlegget er faktisk den beste unnskyldningen jeg har hørt!

Du må gjerne fortsette å bære deg over det femte innlegget jeg skrev. Men det er en veldig dårlig unnskyldning for hvorfor du ikke svarte skikkelig på de fire første... Med mindre du er synsk??

Hilsen en

..trenger man jo ikke når du ved starten av din tråd var så klønete med å skjule dine egentlige intensjoner, hensikter og mål med tråden.

Min utfordring lå ikke på det synske planet, men rett og slett la deg få holde på til du avslørte deg selv, slik du jo skikkelig gjorde!

I følge deg så har altså "beriket" beveget seg fra å være "seriøs" (dine egne ord) til "synsk". (Kanskje begge deler kan stemme?)

[Gjest beriket]

Det kunne misforstås ser jeg. Jeg mente selvfølgelig at beriket og Morten burde møtes og at det er de som har mye til felles. De misliker foreksempel begge to Follevåg sterkt.

Jeg synes boken til Follevåg var bra og interessant.

Hilsen en

"Beriket" har ikke noen oppfatning av Geir Follevåg, men kun en oppfatning av noen ord han har satt på noen papirer.

Kanskje din "Morten" er av en annen oppfatning, men det må jo du vite mer om enn "beriket" siden du påstår å vite så mye om din kjære "Morten".

[Gjest som ikke lurer lengre...]

..trenger man jo ikke når du ved starten av din tråd var så klønete med å skjule dine egentlige intensjoner, hensikter og mål med tråden.

Min utfordring lå ikke på det synske planet, men rett og slett la deg få holde på til du avslørte deg selv, slik du jo skikkelig gjorde!

I følge deg så har altså "beriket" beveget seg fra å være "seriøs" (dine egne ord) til "synsk". (Kanskje begge deler kan stemme?)

Du er avslørt Morten. Innse det.

Så om målet mitt med innlegget var så utspekulert som du vil ha det til, så lyktes jeg jo over all forventning.

Mest av alt er det synd på deg. Du kan umulig ha det godt.

Slutt på diskusjonen for min del. Takk for berikelsen...

Hilsen en

[nick]

....at man ikke skal diskutere slikt her på DOL's "Adopsjon", slik du "favn" faktisk gjør og legger opp til.

Jeg har ikke gjort noe slikt, og vil heller ikke gjøre noe slikt.

Heter du Rex til etternavn?

[Gjest beriket]

Du påstår: "Og de fleste adopterte veit vel at de er uønsket av de biologiske foreldrene!"

Hvordan i all verden skal de vite det da? Fordi de fleste adoptiforeldre påstår det og fremstiller det slikt?

Beriket: Jeg vet veldig lite om adopsjon som jeg har sagt før, har også prøvd å spørre deg litt ut men du "makter" visst ikke å svare som du selv sier det. Jeg prøver igjen siden du "vet så mye om adopsjon"

Får ikke a-foreldre vite det som finnes av informasjon om barnet sitt sin historie? Tror du ikke de aller fleste a-foreldre forteller barna sine det de vet?

Du er så misstroisk bestandug beriket og tror det værste i alle tilfeller. Desverre er det noen dårlig eksempler på alt her i verden. Ingen regel uten unntak vet du, men det ser ut til at du har snudd på dette og tror at det bare finnes ett eller to eksempler på alt som er godt!

Vidre sier du:Mer enn 90% av de voksne adopterte jeg vet om som har møtt sin opprinnelige mor ansikt til ansikt har fått vite at moren var presset til å skille seg fra barnet ved adopsjon, og at det var overhodet ikke noe de ønsket!

Nå vet vi også at noen av bio mødrene har forsøkt å ta abort. Da vil jeg på en måte gjette meg til at barnet er uønsket av bio mor jeg altså men vil ikke uttale meg bastant på det!

Det kan også være slik du sier at bio mor ble presset til å adoptere bort sitt barn mot sin vilje. Det er mulig det er sant og selvfølgelig er det kjempe ille men hva er løsningen på problemet? Mor har altså ikke noe valg men gir barnet til et barnehjem eller legger det fra seg ett sted med tungt hjerte ja, men det var det hun gjorde. Men hva endrer det? Barnet blir uansett adoptert bort, det er det beste for barnet og det er vel tross alt det viktigste?

Resten av inlegget/anklagene/spørsmålene i inlegget ditt er like tåplig som de fleste andre inleggene du legger ut her så det gidder jeg ikke kommentere.

Håper du "makter"å svare meg denne gangen beriket men jeg regner i grunn ikke med det

Hei Fane!

Har omsider tid til ditt innlegg.

Opplysninger om opprinnelige foreldre er opplysninger som bare de adopterte selv og de norske adopsjonsmyndigheter skal ha tilgang til.

Hvem forteller adoptantene at "det er ingen opplysninger om opprinnelige foreldre?" Hvor ofte i virkelighetens verden vise det seg å være usannt når de adopterte selv begynner å søke? Svar: Svært ofte.

Joda, de fleste adoptivforeldre forteller det de vet, men mange (i følge adopterte selv) legger til og trekker fra og forteller de merkeligste historien om hvorfor det er så liten informasjon om barnets liv før adopsjonen og dets opprinnelige foreldre.

* Ta innlegget til Åsemor som et typisk eksempel!

Det er enklere å ta abort for kvinner enn å skille seg fra et barn de har båret frem, mener jeg og håper du er enig i det.

Det kryr av eksempler på at opprinnelig mor har senere fått barn - ofte mange barn som de ikke har måttet skille seg fra. Med andre ord kan en tid på et barnhjem være alt som skal til for at barnet skal få leve opp og sammen med sin mor - om det da ikke er blitt bortadoptert før det blir mulig.

"Legge fra seg på trapper"-historier, er jeg ganske så lei av. Greit om dette kan bekreftes av politirapporter eller på annen tilfredstillende måte, men....slike historier er nok dessverre laget for å skjule noe som bør skjules og av de som har egeninteresse av å skjule de faktiske forhold.

* Gadd vite hvor mange adopterte som har oppdaget i voksen alder at historien er falsk. Hvordan tror du det virker inn på tilliten til adoptivforeldrene?

Mistenksom? Skal adopterte virkelig stole på påstander og "opplysninnger" som er laget for at barnet enten skal kunne adoptere eller laget for å få den ønskede virkning hos adoptantene?

Gode barnehjemsopphold tviler jeg sterkt på skal kunne være så skadelige for barn. Så lenge det er mulig for barnemoren å ta seg av barnet innen barnet er 3 år gammelt og har et slikt ønske, synes jeg man skal gi barnet den sjansen.

Om det er sikkert mange her uenige, vil jeg tro.

Din avslutning fortår jeg og beklager du fant å skrive.

mvh

[snø]

Hei Fane!

Har omsider tid til ditt innlegg.

Opplysninger om opprinnelige foreldre er opplysninger som bare de adopterte selv og de norske adopsjonsmyndigheter skal ha tilgang til.

Hvem forteller adoptantene at "det er ingen opplysninger om opprinnelige foreldre?" Hvor ofte i virkelighetens verden vise det seg å være usannt når de adopterte selv begynner å søke? Svar: Svært ofte.

Joda, de fleste adoptivforeldre forteller det de vet, men mange (i følge adopterte selv) legger til og trekker fra og forteller de merkeligste historien om hvorfor det er så liten informasjon om barnets liv før adopsjonen og dets opprinnelige foreldre.

* Ta innlegget til Åsemor som et typisk eksempel!

Det er enklere å ta abort for kvinner enn å skille seg fra et barn de har båret frem, mener jeg og håper du er enig i det.

Det kryr av eksempler på at opprinnelig mor har senere fått barn - ofte mange barn som de ikke har måttet skille seg fra. Med andre ord kan en tid på et barnhjem være alt som skal til for at barnet skal få leve opp og sammen med sin mor - om det da ikke er blitt bortadoptert før det blir mulig.

"Legge fra seg på trapper"-historier, er jeg ganske så lei av. Greit om dette kan bekreftes av politirapporter eller på annen tilfredstillende måte, men....slike historier er nok dessverre laget for å skjule noe som bør skjules og av de som har egeninteresse av å skjule de faktiske forhold.

* Gadd vite hvor mange adopterte som har oppdaget i voksen alder at historien er falsk. Hvordan tror du det virker inn på tilliten til adoptivforeldrene?

Mistenksom? Skal adopterte virkelig stole på påstander og "opplysninnger" som er laget for at barnet enten skal kunne adoptere eller laget for å få den ønskede virkning hos adoptantene?

Gode barnehjemsopphold tviler jeg sterkt på skal kunne være så skadelige for barn. Så lenge det er mulig for barnemoren å ta seg av barnet innen barnet er 3 år gammelt og har et slikt ønske, synes jeg man skal gi barnet den sjansen.

Om det er sikkert mange her uenige, vil jeg tro.

Din avslutning fortår jeg og beklager du fant å skrive.

mvh

"Opplysninger om opprinnelige foreldre er opplysninger som bare de adopterte selv og de norske adopsjonsmyndigheter skal ha tilgang til."

Javel? Og hvor i loven står det? Vi for vår del vet masse om de biologiske foreldrene. Vi har fått vite det barnehjemmet mente var nødvendig for at vi skal kunne svare datteren vår på hennes spørsmål. I tillegg finnes det en mappe på barnehjemmet som hun får tilgang på når hun blir 18 år.

"Hvem forteller adoptantene at "det er ingen opplysninger om opprinnelige foreldre?" "

Adopsjonsmyndighetene i det landet man adopterer fra.

"Hvor ofte i virkelighetens verden vise det seg å være usannt når de adopterte selv begynner å søke? Svar: Svært ofte."

Javel? Det er din påstand som står for din regning. Synsing bedriver du mye av. Beviser er det dårligere stilt med.

"Joda, de fleste adoptivforeldre forteller det de vet, men mange (i følge adopterte selv) legger til og trekker fra og forteller de merkeligste historien om hvorfor det er så liten informasjon om barnets liv før adopsjonen og dets opprinnelige foreldre."

Jada, du har snakket med mange adopterte, heeelt sikkert. Og det er de _du_ har snakket med, som snakker sant, ikke de som representerer andre syn og meninger. Follevåg, feks, han snakker sprøyt ;o)

" * Ta innlegget til Åsemor som et typisk eksempel!"

Du fikk kanskje ikke med deg at Åsemor ikke er har adoptert? Hun er en ung jente som uttalte seg om hva adopterte _hun_ kjente hadde gitt uttrykk for, så vidt jeg forstod. Åsemor var gjenfortalte det som hun hadde opplevd via adopterte venner, og sa null om hva adoptivforeldre mente... Bomskudd!

"Det er enklere å ta abort for kvinner enn å skille seg fra et barn de har båret frem, mener jeg og håper du er enig i det."

Det vet kun de som har tatt abort eller adoptert bort et barn. Jeg vil tro at i et katolsk land er det en større synd å ta abort enn å adoptere bort. For noen vil det også helt sikkert føles værre å ta liv enn å gi liv. men det er helt sikkert mange som støtter deg i ditt syn. Selv vet jeg ikke, for jeg har verken adoptert bort eller tatt abort.

"Det kryr av eksempler på at opprinnelig mor har senere fått barn - ofte mange barn som de ikke har måttet skille seg fra."

Og det kryr av kvinner som har adoptert bort det ene barnet etter det andre. Som du selv har påpekt i tidligere innlegg, da muligheten for å innlede forhold til et halvsøsken ble diskutert...

"Med andre ord kan en tid på et barnhjem være alt som skal til for at barnet skal få leve opp og sammen med sin mor - om det da ikke er blitt bortadoptert før det blir mulig."

Det er en himla enkel forklaring! Som i mange tilfeller blir helt feil... Ta for eksempel Colombia, hvor enslige mødre ikke er akseptert. Man har ikke sex før ekteskapet, man får ikke barn utenfor ekteskapet. At en mor får barn som ugift 18-åring betyr ikke at hun kan ta det til seg når hun som 22-åring gifter seg og får barn!

Det finnes også mange eksempler på søsken langt ut i søskenflokken som blir adoptert bort - dvs feks når en familie får barn nummer seks. Ikke så uvanlig i katolske land, hvor prevensjon ikke akkurat florerer...

Det er ikke så sort hvit som du hevder, at barn bare kan bo noen år på barnehjem til moren "blir klar" for å overta omsorgen.

""Legge fra seg på trapper"-historier, er jeg ganske så lei av."

Du kan jo være så lei som du vil, men det skjer, og det skjer ofte! Det skjer til og med i Norge! Det er ikke _så_ lenge siden en baby ble forlatt, og så vidt jeg vet, klarte de aldri å finne moren. Du beviser igjen og igjen at du har så _ekstremt_ liten kunnskap om adopsjon i dag, det er helt festlig å lese!

Du har et drømmebilde av hva som er "rett" og "til gavn" for barn, og makter rett og slett ikke å se at

a) dette bildet deles av svært få i adopsjonskretser (adopterte, adoptivforeldre, myndigheter..)

bildet ditt stemmer så dårlig med virkhelighetens forhold at det blir latterlig når du prøver å sammenholde de to

"Greit om dette kan bekreftes av politirapporter eller på annen tilfredstillende måte, men....slike historier er nok dessverre laget for å skjule noe som bør skjules og av de som har egeninteresse av å skjule de faktiske forhold."

....som i Kina vil være de foreldrene som føder et barn de ikke har lov til å få. Har du feks sett bildet av spedbarnet som lå død i vegkanten. Vet du at det faktisk hender at barn blir "abortert" like etter en vanlig fødsel? Er du klar over at foreldre som får barn de ikke har lov å få blir straffet med bøter?

Det er en grusom realitet, men i Kina så blir faktisk barn forlatt. Noen for å dø, andre på steder der det er tydelig at noen ønsker at de skal bli funnet.

Så at du er "lei" av slike historier forandrer ikke realiteten av at ganske mange barn blir forlatt på en trapp!

"* Gadd vite hvor mange adopterte som har oppdaget i voksen alder at historien er falsk."

Det finnes sikkert ganske mange som pynter på barnets historie. Om barnet ditt feks er resultat av at den biologiske moren ble voldtatt av sin far eller bror, så kan vel ingen klandre en for at man drøyer den historien lengst mulig? eller du ville kanskje fortalt det til en 5-åring, du? Det _er_ bare tragiske historier bak adopsjoner, men noen er mer grimme enn andre. At foreldre ønsker å skåne sine barn, er veldig naturlig.

"Hvordan tror du det virker inn på tilliten til adoptivforeldrene? "

Det tror jeg ikke vi kan finne formelen på. Det er ganske sikkert avhengig av hva som ble skkult, og hvorfor.

"Mistenksom? Skal adopterte virkelig stole på påstander og "opplysninnger" som er laget for at barnet enten skal kunne adoptere eller laget for å få den ønskede virkning hos adoptantene?"

Her kommer du atter med dine antagelser, uten rot i bevis eller virkelighet. Hvilket grunnlag har du for å hevde at slikt skjer?

"Gode barnehjemsopphold tviler jeg sterkt på skal kunne være så skadelige for barn."

Du har heller ikke vært på mange barnehjem rundt omkring i verden, forstår jeg... Er du klar over at det feks i Etiopia har hendt flere ganger at barn dør før de blir hentet? De barnhjemmene som adopsjonsbyråene formidler for er gode barnehjem i forhold til mye annet i disse landene.

Det finnes dessverre nok av eksempler på barnehjemsbarn som _ikke_ har det godt. Her kan vi begynne å snakke om manglende omsorg, overgrep og annet. Og vi trener ikke å dra ut av landet en gang!

"Så lenge det er mulig for barnemoren å ta seg av barnet innen barnet er 3 år gammelt og har et slikt ønske, synes jeg man skal gi barnet den sjansen."

Så det betyr at du mener at alle barn skal måtte ha en karantenetid på 3 år før de kan adopteres bort?

"Om det er sikkert mange her uenige, vil jeg tro."

Ja det vil jeg også tro... Men det betyr jo ingenting, for du har snakket med noen adopterte som støtter deg ;o) Og de som adopterte som er uenige har bare ikke forstått det, i motsettning til deg ;o)

Jeg fatter ikke at noen klarer å bli provosert av deg, du er jo bare latterlig!

[Gjest beriket]

"Opplysninger om opprinnelige foreldre er opplysninger som bare de adopterte selv og de norske adopsjonsmyndigheter skal ha tilgang til."

Javel? Og hvor i loven står det? Vi for vår del vet masse om de biologiske foreldrene. Vi har fått vite det barnehjemmet mente var nødvendig for at vi skal kunne svare datteren vår på hennes spørsmål. I tillegg finnes det en mappe på barnehjemmet som hun får tilgang på når hun blir 18 år.

"Hvem forteller adoptantene at "det er ingen opplysninger om opprinnelige foreldre?" "

Adopsjonsmyndighetene i det landet man adopterer fra.

"Hvor ofte i virkelighetens verden vise det seg å være usannt når de adopterte selv begynner å søke? Svar: Svært ofte."

Javel? Det er din påstand som står for din regning. Synsing bedriver du mye av. Beviser er det dårligere stilt med.

"Joda, de fleste adoptivforeldre forteller det de vet, men mange (i følge adopterte selv) legger til og trekker fra og forteller de merkeligste historien om hvorfor det er så liten informasjon om barnets liv før adopsjonen og dets opprinnelige foreldre."

Jada, du har snakket med mange adopterte, heeelt sikkert. Og det er de _du_ har snakket med, som snakker sant, ikke de som representerer andre syn og meninger. Follevåg, feks, han snakker sprøyt ;o)

" * Ta innlegget til Åsemor som et typisk eksempel!"

Du fikk kanskje ikke med deg at Åsemor ikke er har adoptert? Hun er en ung jente som uttalte seg om hva adopterte _hun_ kjente hadde gitt uttrykk for, så vidt jeg forstod. Åsemor var gjenfortalte det som hun hadde opplevd via adopterte venner, og sa null om hva adoptivforeldre mente... Bomskudd!

"Det er enklere å ta abort for kvinner enn å skille seg fra et barn de har båret frem, mener jeg og håper du er enig i det."

Det vet kun de som har tatt abort eller adoptert bort et barn. Jeg vil tro at i et katolsk land er det en større synd å ta abort enn å adoptere bort. For noen vil det også helt sikkert føles værre å ta liv enn å gi liv. men det er helt sikkert mange som støtter deg i ditt syn. Selv vet jeg ikke, for jeg har verken adoptert bort eller tatt abort.

"Det kryr av eksempler på at opprinnelig mor har senere fått barn - ofte mange barn som de ikke har måttet skille seg fra."

Og det kryr av kvinner som har adoptert bort det ene barnet etter det andre. Som du selv har påpekt i tidligere innlegg, da muligheten for å innlede forhold til et halvsøsken ble diskutert...

"Med andre ord kan en tid på et barnhjem være alt som skal til for at barnet skal få leve opp og sammen med sin mor - om det da ikke er blitt bortadoptert før det blir mulig."

Det er en himla enkel forklaring! Som i mange tilfeller blir helt feil... Ta for eksempel Colombia, hvor enslige mødre ikke er akseptert. Man har ikke sex før ekteskapet, man får ikke barn utenfor ekteskapet. At en mor får barn som ugift 18-åring betyr ikke at hun kan ta det til seg når hun som 22-åring gifter seg og får barn!

Det finnes også mange eksempler på søsken langt ut i søskenflokken som blir adoptert bort - dvs feks når en familie får barn nummer seks. Ikke så uvanlig i katolske land, hvor prevensjon ikke akkurat florerer...

Det er ikke så sort hvit som du hevder, at barn bare kan bo noen år på barnehjem til moren "blir klar" for å overta omsorgen.

""Legge fra seg på trapper"-historier, er jeg ganske så lei av."

Du kan jo være så lei som du vil, men det skjer, og det skjer ofte! Det skjer til og med i Norge! Det er ikke _så_ lenge siden en baby ble forlatt, og så vidt jeg vet, klarte de aldri å finne moren. Du beviser igjen og igjen at du har så _ekstremt_ liten kunnskap om adopsjon i dag, det er helt festlig å lese!

Du har et drømmebilde av hva som er "rett" og "til gavn" for barn, og makter rett og slett ikke å se at

a) dette bildet deles av svært få i adopsjonskretser (adopterte, adoptivforeldre, myndigheter..)

bildet ditt stemmer så dårlig med virkhelighetens forhold at det blir latterlig når du prøver å sammenholde de to

"Greit om dette kan bekreftes av politirapporter eller på annen tilfredstillende måte, men....slike historier er nok dessverre laget for å skjule noe som bør skjules og av de som har egeninteresse av å skjule de faktiske forhold."

....som i Kina vil være de foreldrene som føder et barn de ikke har lov til å få. Har du feks sett bildet av spedbarnet som lå død i vegkanten. Vet du at det faktisk hender at barn blir "abortert" like etter en vanlig fødsel? Er du klar over at foreldre som får barn de ikke har lov å få blir straffet med bøter?

Det er en grusom realitet, men i Kina så blir faktisk barn forlatt. Noen for å dø, andre på steder der det er tydelig at noen ønsker at de skal bli funnet.

Så at du er "lei" av slike historier forandrer ikke realiteten av at ganske mange barn blir forlatt på en trapp!

"* Gadd vite hvor mange adopterte som har oppdaget i voksen alder at historien er falsk."

Det finnes sikkert ganske mange som pynter på barnets historie. Om barnet ditt feks er resultat av at den biologiske moren ble voldtatt av sin far eller bror, så kan vel ingen klandre en for at man drøyer den historien lengst mulig? eller du ville kanskje fortalt det til en 5-åring, du? Det _er_ bare tragiske historier bak adopsjoner, men noen er mer grimme enn andre. At foreldre ønsker å skåne sine barn, er veldig naturlig.

"Hvordan tror du det virker inn på tilliten til adoptivforeldrene? "

Det tror jeg ikke vi kan finne formelen på. Det er ganske sikkert avhengig av hva som ble skkult, og hvorfor.

"Mistenksom? Skal adopterte virkelig stole på påstander og "opplysninnger" som er laget for at barnet enten skal kunne adoptere eller laget for å få den ønskede virkning hos adoptantene?"

Her kommer du atter med dine antagelser, uten rot i bevis eller virkelighet. Hvilket grunnlag har du for å hevde at slikt skjer?

"Gode barnehjemsopphold tviler jeg sterkt på skal kunne være så skadelige for barn."

Du har heller ikke vært på mange barnehjem rundt omkring i verden, forstår jeg... Er du klar over at det feks i Etiopia har hendt flere ganger at barn dør før de blir hentet? De barnhjemmene som adopsjonsbyråene formidler for er gode barnehjem i forhold til mye annet i disse landene.

Det finnes dessverre nok av eksempler på barnehjemsbarn som _ikke_ har det godt. Her kan vi begynne å snakke om manglende omsorg, overgrep og annet. Og vi trener ikke å dra ut av landet en gang!

"Så lenge det er mulig for barnemoren å ta seg av barnet innen barnet er 3 år gammelt og har et slikt ønske, synes jeg man skal gi barnet den sjansen."

Så det betyr at du mener at alle barn skal måtte ha en karantenetid på 3 år før de kan adopteres bort?

"Om det er sikkert mange her uenige, vil jeg tro."

Ja det vil jeg også tro... Men det betyr jo ingenting, for du har snakket med noen adopterte som støtter deg ;o) Og de som adopterte som er uenige har bare ikke forstått det, i motsettning til deg ;o)

Jeg fatter ikke at noen klarer å bli provosert av deg, du er jo bare latterlig!

Hei Snø!

Koselig å ha deg innpå igjen min tråd igjen, men nærmere kommer du aldri! :-)

Mener du et tilfeldig barnehjem skal bestemme hva so skal gis om barn som adopteres?

Eksempelvis opplysninger om psykisk og fysisk art, "forhistorie", grunnen til adopsjonen og opplysninger om opprinnelige foreldre?

Nei det tror jeg ikke du kan mene, Snø.

Løp til BUFA du Snø å be om å få utlevert opplysninger om ditt adoptivbarn så får du fort rede på hvorfor du blir blankt nektet! Så skriver du korrekt at det er adoptibarnet - ikke adoptivforeldrene - som har rett til mappeinnsyn ved fylte 18 år. - Roter du?

Er det flere enn deg som stoler på korrupte og ellers tvilsomme myndigheter i land hvor menneskerettigheter er et fremmedord og barns rettigheter stort sett er lik - 0 - null.

Resten av innlegget ditt svinger hit og dit i et forvirret forsøk på å sette "beriket" på plass.

Nå vet man her hva Snø, mener om ditt og datt, takket være "beriket" som ga henne et påskudd for å få presentert dette.

Du takker meg for det, Snø, for ellers ville du vel gjort det?

Ha en fortsatt god kveld!

mvh

[Gjest nå får du gi deg!]

Hei Snø!

Koselig å ha deg innpå igjen min tråd igjen, men nærmere kommer du aldri! :-)

Mener du et tilfeldig barnehjem skal bestemme hva so skal gis om barn som adopteres?

Eksempelvis opplysninger om psykisk og fysisk art, "forhistorie", grunnen til adopsjonen og opplysninger om opprinnelige foreldre?

Nei det tror jeg ikke du kan mene, Snø.

Løp til BUFA du Snø å be om å få utlevert opplysninger om ditt adoptivbarn så får du fort rede på hvorfor du blir blankt nektet! Så skriver du korrekt at det er adoptibarnet - ikke adoptivforeldrene - som har rett til mappeinnsyn ved fylte 18 år. - Roter du?

Er det flere enn deg som stoler på korrupte og ellers tvilsomme myndigheter i land hvor menneskerettigheter er et fremmedord og barns rettigheter stort sett er lik - 0 - null.

Resten av innlegget ditt svinger hit og dit i et forvirret forsøk på å sette "beriket" på plass.

Nå vet man her hva Snø, mener om ditt og datt, takket være "beriket" som ga henne et påskudd for å få presentert dette.

Du takker meg for det, Snø, for ellers ville du vel gjort det?

Ha en fortsatt god kveld!

mvh

Flott innlegg fra snø. Beviser virkelig hvor uvitende du er til adopsjon i dag.

Og når du blir satt til veggs, kommer du bare med sånne floskler om at "nå har du fått sagt hva du mener så nå kan alle få sett det".

Svar på det du blir spurt om i steden. Patetisk! Det er det.

[Gjest beriket]

Flott innlegg fra snø. Beviser virkelig hvor uvitende du er til adopsjon i dag.

Og når du blir satt til veggs, kommer du bare med sånne floskler om at "nå har du fått sagt hva du mener så nå kan alle få sett det".

Svar på det du blir spurt om i steden. Patetisk! Det er det.

Takk Snø for at du tar deg bryet med å gi respons på trådene "beriket" starter!

Du trekker i ditt siste lange innlegg mange motstridende og kryssende interesser som krever vanskelige og nesten umulige valg. Du har også lett for å mene at valgene er selvfølgelige både på det idividuelle plan og generelle plan, men det er jeg ikke enig med deg i.

Hva som kan ANTAS og vinnes ved en adopsjon målt i forhold til et forutsigbart alternativ hvor resultatene vrimler omkring valgstedet, kan ikke være noe selvsagt valg for adopsjon, slik du synes å mene.

Må man ikke også vurdere hva som ANTAS kan tapes ved en adopsjon eller er du blant de at det er noe man helt kan se bortifra, slik jeg får inntrykk av er din innstilling og holdning; samt dette du bruker for å diskutere her på forumet.

Jeg husker at en adoptivmor og selv adoptert i et møte med Barne- og familiedepartementet ble så irritert over departementet forblindethet ved de negative sidene for barn ved adopsjon at hun sa:"Er det virkelig bedre at adopterte barn går til grunne i Norge enn i sitt fødeland?"

Året etter bevilget departementet penger til "adopsjonsforskning" - en forskning som mange adoptanter, adoptivforeldre og "formidlere" ikke liker.

Om jeg liker hva "forskningen" avdekker, selvsagt ikke, men hittil har den ikke avdekket noe nytt for "beriket" - bare bekreftet godt funderte analyser basert på et godt grunnlag.

Jeg våger å anta Snø at du er blant de adoptivforeldre som langt på vei vil lykkes som det. Du har jo engasjement, utholdenhet, sterk vilje og god selvtillit og svært så tydelig og stabil i troen, etter det jeg har oppfattet.

Så fikk jeg vist også deg forhåpentlig tilstrekkelig respekt, Snø.

mvh

[muriel]

Hei Snø!

Koselig å ha deg innpå igjen min tråd igjen, men nærmere kommer du aldri! :-)

Mener du et tilfeldig barnehjem skal bestemme hva so skal gis om barn som adopteres?

Eksempelvis opplysninger om psykisk og fysisk art, "forhistorie", grunnen til adopsjonen og opplysninger om opprinnelige foreldre?

Nei det tror jeg ikke du kan mene, Snø.

Løp til BUFA du Snø å be om å få utlevert opplysninger om ditt adoptivbarn så får du fort rede på hvorfor du blir blankt nektet! Så skriver du korrekt at det er adoptibarnet - ikke adoptivforeldrene - som har rett til mappeinnsyn ved fylte 18 år. - Roter du?

Er det flere enn deg som stoler på korrupte og ellers tvilsomme myndigheter i land hvor menneskerettigheter er et fremmedord og barns rettigheter stort sett er lik - 0 - null.

Resten av innlegget ditt svinger hit og dit i et forvirret forsøk på å sette "beriket" på plass.

Nå vet man her hva Snø, mener om ditt og datt, takket være "beriket" som ga henne et påskudd for å få presentert dette.

Du takker meg for det, Snø, for ellers ville du vel gjort det?

Ha en fortsatt god kveld!

mvh

Bare en liten kommentar til ditt: "Løp til BUFA du Snø å be om å få utlevert opplysninger om ditt adoptivbarn så får du fort rede på hvorfor du blir blankt nektet! Så skriver du korrekt at det er adoptibarnet - ikke adoptivforeldrene - som har rett til mappeinnsyn ved fylte 18 år."

Alle opplysninger som BUFA har om mine adoptivbarn, har de faktisk fått fra meg. Så jeg (i likhet med de aller fleste her på forum, vil jeg tro) har vel neppe det store behovet for å "løpe til BUFA" for å få utlevert noe som helst.

Hvorfor omtaler du til stadighet deg selv i tredjeperson, forresten??

(Enda en ting du har til felles med vår gamle venn Morten-Olle-Obs-Reise...)

[Sør]

....at du startet denne tråden i går kveld ene og alene med det formål å rette personangrep, spre sladder og ondsinnede rykter mot en navgitt adoptert ved å bruke DOL's "Adopsjon" til dette.

Få følgende inn i ditt hode:

Slikt tar "beriket" sterkt og ubetinget avstand fra!

Om du skulle hatt noe aktverdig formål med din tråd, burde du gått frem på en helt annen måte, men jeg tviler på at du evner å opptre aktverdig her på DOL's "Adopsjon".

Sludder og vrøvl.

Det refereres til et offentlig brev, skrevet for publikasjon.

Spørsmålet var om du tar avstand fra det.

Ja, eller nei?

[Fane]

Hei Fane!

Har omsider tid til ditt innlegg.

Opplysninger om opprinnelige foreldre er opplysninger som bare de adopterte selv og de norske adopsjonsmyndigheter skal ha tilgang til.

Hvem forteller adoptantene at "det er ingen opplysninger om opprinnelige foreldre?" Hvor ofte i virkelighetens verden vise det seg å være usannt når de adopterte selv begynner å søke? Svar: Svært ofte.

Joda, de fleste adoptivforeldre forteller det de vet, men mange (i følge adopterte selv) legger til og trekker fra og forteller de merkeligste historien om hvorfor det er så liten informasjon om barnets liv før adopsjonen og dets opprinnelige foreldre.

* Ta innlegget til Åsemor som et typisk eksempel!

Det er enklere å ta abort for kvinner enn å skille seg fra et barn de har båret frem, mener jeg og håper du er enig i det.

Det kryr av eksempler på at opprinnelig mor har senere fått barn - ofte mange barn som de ikke har måttet skille seg fra. Med andre ord kan en tid på et barnhjem være alt som skal til for at barnet skal få leve opp og sammen med sin mor - om det da ikke er blitt bortadoptert før det blir mulig.

"Legge fra seg på trapper"-historier, er jeg ganske så lei av. Greit om dette kan bekreftes av politirapporter eller på annen tilfredstillende måte, men....slike historier er nok dessverre laget for å skjule noe som bør skjules og av de som har egeninteresse av å skjule de faktiske forhold.

* Gadd vite hvor mange adopterte som har oppdaget i voksen alder at historien er falsk. Hvordan tror du det virker inn på tilliten til adoptivforeldrene?

Mistenksom? Skal adopterte virkelig stole på påstander og "opplysninnger" som er laget for at barnet enten skal kunne adoptere eller laget for å få den ønskede virkning hos adoptantene?

Gode barnehjemsopphold tviler jeg sterkt på skal kunne være så skadelige for barn. Så lenge det er mulig for barnemoren å ta seg av barnet innen barnet er 3 år gammelt og har et slikt ønske, synes jeg man skal gi barnet den sjansen.

Om det er sikkert mange her uenige, vil jeg tro.

Din avslutning fortår jeg og beklager du fant å skrive.

mvh

Jeg føler jeg fikk mere presise og oversiktlige svar av snø på spørsmålene mine. Ellers deler jeg også snø sine synspunkter 100%. Jeg er imponert over snø sin evne til å oppfatte og svare presist og klart.