Å komme seg igjen etter depresjon/selvmordsforsøk

[Gjest anonym akkurat nå]

Har en i min samboers nære familie som etter en periode med depresjon, vanskeligheter, abort og sykdom prøvde å ta livet sitt.

Heldigvis ble hun reddet i siste liten.

Men nå er vi, familie og nære venner, mer bekymret enn noen gang. Hun virker som hun går i en evig rus på tabletter.

HUn går til psykolog, og fastlegen skriver ut medisin (3 typer tror jeg) for en uke av gangen. Det er tomt allerede etter 3-4 dager.

Vi tør ikke la henne være alene. Så hun er mest hos sin mor. Venninner og søsken er ofte sammen med henne.

Men det er veldig vanskelig å komme inn på henne. Hun har vanskelig for å prate om problemene, vil holde slike ting for seg selv. Vil ikke vise at hun ikke takler problemene.

Hun har selv tatt kontakt med lege og bedt om å få komme inn på akuttposten på psykiatrisk. Der hadde hun plass i ca 3 uker, men var for det meste hjemme for hun mente at det var det beste, hun taklet ikke å være der.

Dette var ei stund før det siste selvm.forsøket.

Har du selv, eller noen som står deg nær vært i en lik situasjon?

Hva mener du var den viktigste/beste hjelpen?

Hvilken hjelp fikk du, og av hvem?

Hva hjalp, og hva hjalp ikke i det hele tatt?

Hva med alternative beh.former/medisin?

Hvem er det best å snakke med for oss pårørende? Alle har vel taushetsplikt.

[Kizza1365380506]

Dette er en vanskelig situasjon. Jeg hadde det samme med min mor. Men hun var gammel og legen tok henne ikke alvorlig skrev bare ut valium til henne, som hun tok 2-6 hver dag. Det ble oppdaget da jeg var på besøk og min søster nettopp hadde hentet tabletter. Det endte med at hun kolapset og sykehuset fant ut at hun har kols noe legen aldri hadde tenkt på, men det er en annen historie.

Det jeg egentlig vil frem til var at vi prøvde å snakke med legen hennes. Men da var han så forståelsesfull og lovte å sjekke forbruket hennes og ikke skrive ut så mye valium, men det var glemt til neste gang min mor ringte legen. Hun fikk nye uten problemer.

Kanskje foresatte i den situasjonen er de beste til å ta kontakt med behandlende instans for henne. Det nytter nemlig ikke å snakke med dem, da blir de bare mer deprimert. Jeg prøvde det med min mor og det endte med at hun kjeftet, gren, ingen vet hvordan jeg har det osv, lovde bot og bedring, reiste seg og hentet to valium. Når jeg var reist var det samme galeien.

Dere kan kanskje prøve å legge tablettene henne si dosett. Da vil hun jo selv se at hun bruker mer enn det som er forsvarlig. Dosetter fås i alt fra en uke og oppover. Tablettene fordeles på morgen, middag, kveld, rett antall tabletter i hver luke.

Ikke så mye hjelp, men lykke til!

[Gjest Et anonymt svar....]

Kan hjemmesykepleier være til hjelp??

Jeg hadde problemer med å ta medisinen, av dvs årsaker. Fastlegen min ordnet hjemmesykepleier som kom med medisinen en fast tid hver morgen en periode. Det fungerte veldig bra for meg. Men man må være villig til det selv.