Sykelig rot

[Gjest ikke undertegnet]

Hei

Jeg er bekymret for et vennepar. De lever i et hus fullt av rot, de kaster ingenting. Det hoper seg opp i en slik grad at de snart ikke har en ledig gulvflekk igjen. Det virker som de ikke de selv ser hva som skjer. Jeg og flere andre venner og familie har prøvd å snakke med dem og hjelpe dem, men de bare ler det vekk som om det er en spøk. Hva kan vi gjøre?

[huufsa]

Jeg tenker med en gang at: Her har du å gjøre med deprimerte mennesker.Er en eller begge syke på noen måte? Er en av de i jobb? Eller begge? Har de barn?

Det er ikke så mye du får gjort med dette. De er voksne mennesker, og lever som de vil. Men jeg håper de ikke har barn.

[Gjest lurte litt på det]

Har de unger?

[Gjest ikke undertegnet]

Har de unger?

Ja, de har 2 små unger. Det er ille å se dem i alt rotet og søppelet.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg tenker med en gang at: Her har du å gjøre med deprimerte mennesker.Er en eller begge syke på noen måte? Er en av de i jobb? Eller begge? Har de barn?

Det er ikke så mye du får gjort med dette. De er voksne mennesker, og lever som de vil. Men jeg håper de ikke har barn.

Begge er i jobb, og virker ikke deprimerte eller syke på noen annen måte. Og de har 2 små barn.

[huufsa]

Begge er i jobb, og virker ikke deprimerte eller syke på noen annen måte. Og de har 2 små barn.

Da bør man ta en alvorlig prat med de.

Jeg gjorde det med et vennepar, jeg oppdaget at kona gikk hjemme og drakk... mannen var mye borte, og når han var hjemme var alt som det skulle. Jeg ringte til han og tok en skikkelig prat, (med fare for å ikke bli trodd) men han fant ut at det jeg sa var riktig, og begynte å være mere hjemme.

Glemte å si at de har tre barn.

Men en dag er det noen som ringer barnevernet... og det er bedre å få gjort en endring før det skjer.

[Gjest prust]

Begge mine foreldre er noen enorme rotekopper. De var ikke så ille da vi var små, men da vi ble større, og opp gjennom tenårene var det alltid rotete hjemme, og alle besøk måtte planlegges, slik at vi kunne rydde til gjestene kom.

Jeg har nok arvet tendensen til rot, og mannen min er nok litt fortvilet over det. Søsteren min derimot, er SÅ pertentlig og nøye og roter aldri!!!!

Jeg tror nok ikke foreldrene mine har noe psykisk problem, men det er helt klart at det sliter voldsmomt på mamma, at hun alltid leter etter ting, og alltid driver og rydder (les: flytter på rotet) hjemme - uten at det blir ryddig. Hun bruker enormt med energi på det!!!!

Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort med det venneparet. De skjems antakelig, og synes det er pinlig. Kan du ikke avtale at du kommer borte og hjelper dem med f.eks. å lage system i ett rom om gangen....?

Selv om jeg er litt mer sløv i forhold til rydding enn jeg liker, er jeg helt klar på at mine barn ikke skal være flau over å ta med folk hjem!!!!

[frosken]

Er det egentlig noen grunn til at dere skal gjøre noe med dette? Du sier de er i jobb og ikke virker preget av psykiske vansker, så hva gjør det da at de har det rotete? Og hvem er det som skal sette standarden for hva som er ryddig nok?