Trass eller redsel?

[Gjest Janne B]

Har lagt inn et innlegg på foreldre og barn, prøver her også. Min datter på fire år gråter når min samboer kommer hjem. Jeg gikk fra barnefaren da vår datter var to og et halvt år, faren drakk endel og vi hadde endel krangel desverre med vår datter tilstede. Jeg og min datter bor nå med ny mann og har gjordt det i snart ett år. Til og begynne med gikk dette veldig bra helt til samboeren min også begynnte å sette grenser til henne og kunne si nei. Hun har vært mye syk da hun er født med gallegangsatresi, noe som har resultert i at hun og kansje har blitt litt bortskjemt og behandlet som porselen. Det er kun meg som har stått for grensesetting og sagt nei til henne, noe som jeg ikke begynnte med før for ett år siden, faren og min og hans famile duller med henne. Det som nå har skjedd er at etter samboeren min har snakket litt til henne begynner hun å gråte når hun ser han kommer hjem, hvis jeg da går utenfor døren slutter hun og prater helt normalt med min samboer, og er en helt annen, sier unnskyld deler ut koser og sier hun skal kjøpe pakke til han osv. En periode trodde vi hun trasset og sendte henne opp på rommet sitt, da gråt hun ikke når han kom hjem, men gråt for mange andre ting som jeg egentlig ikke helt vet hvorfor. Hvis hun gråter nå ber hun frivillig om å gå på rommet sitt og sier hun vil være der til hun har sluttet. Og hvis vi feks sier at hvis du ikke er snill jente så får du ikke sandkasse osv, da svarer hun at det er helt greit. Altså hun sier det er helt greit til ting som vi vet at hun gjerne vil... Pappan hennes jobber veldig mye og annenhver helg når han skal ha henne bor hun hos besteforeldrene, noen ganger en han innom et par timer, andre ganger er han ikke der. Han ringer henne aldri og har ofte lovet henne ting som ikke blir gjennomført. Hun prater veldig mye om at hun er glad i pappan sin. Hun har aldri hatt en farsperson (mann) som har satt grenser for henne og sagt nei til henne, jeg lurer nå på om det er derfor hun har blitt så hysterisk når min samboer kommer hjem siden han har snakket til henne.Min samboer blir veldig frustrert og lei seg av dette og velger heller å dra når hun oppfører seg sånn. Han snakker ikke til henne på noen annen måte enn jeg gjør. Hvis han legger seg flat for henne og godsnakker og leker med henne er hun en helt annen da følger hun etter han overalt og spør og graver. Ekelte dager løper hun inn til han og gir nattakos, andre dager vil hun ikke og bare gråter. De kan ha lekt og hatt det gøy dagen før, og dagen etter gråter hun bare hun ser han. Hvis hun hadde vært redd han ville hun vel ha vært det hele tiden? Dette er ganske frustrerende for oss, går på nervene løs, vet ikke om det er riktig å kjefte på henne for dette.

[Gjest stoiker]

Jeg synes du skal undersøke om du ikke kan få en fagperson, barnepsykolog, å snakke med om dette. Hjelpe både henne, din samboer, deg selv ut av et uheldig mønster.

Lykke til!